English version of this page

Flerspråklighet og globalisering: Perspektiver fra Norge (avsluttet)

Prosjektets fokus er engelsk og andre språk sine roller i Norges moderne flerspråklige landskap.

Tre jenter som sitter og jobber på pc. Foto.
Foto: Unsplash

Prosjektet ble utviklet av professor Pia Lane og professor Unn Røyneland i tett samarbeid med Alastair Pennycook (University of Technology Sydney, Australia), professor II ved MultiLing.

Underprosjekter

    Om prosjektet

    Det moderne Norge er et flerspråklig land, med den historiske flerspråkligheten med samisk, kvensk, romanes og romani, i tillegg til norsk tegnspråk, to skrevne standarder – nynorsk og bokmål – et bredt dialektmangfold, forståelse av dansk og norsk, forholdsvis god mestring av engelsk og flere språklige minoriteter, både gamle og nye folkegrupper.

    På den måten utgjør Norge et formidabelt «laboratorie» for språkforskning og sosiale møter og språkutviklinger i kontaktområder (jf. Svendsen 2010).

    Fokuset til dette prosjektet er engelsk og andre språk sine roller i Norges moderne flerspråklige landskap. For å kunne forstå globalisering, migrasjon og endring av sosiale og økonomiske betingelser, må vi fokusere ikke bare på engelsk, men også på kompleksiteten ved tett sammenflettede språk i flere kontekster.

    Den globale spredningen av engelsk har blitt analysert og diskutert i en rekke publikasjoner, hvor tema som hvorvidt denne spredningen av engelsk bør ses på som språklig imperialisme (homogenitet) eller heller språklig hybriditet (heterogenitet) er diskutert.

    Pennycook (2015) foreslår at vi heller enn å se på disse som ulike og motstridende prosesser, analyserer de komplekse prosessene mellom globale og lokale krefter.

    Mål

    Målet til prosjektet «Flerspråklighet og globalisering: perspektiver fra Norge» er å undersøke den kulturelle politikken ved engelsk som et internasjonalt språk, men et spesielt fokus på den norske situasjonen. Prosjektet vil for eksempel undersøke engelsk sin rolle i:

    • hverdagslig kommunikasjon mellom unge og unge voksne, hvor engelsk har en spesiell rolle i den kreative produksjonen av nye lokalpregede varieteter;

    • intraskandinavisk kommunikasjon, som har skiftet fra gjensidig forståelse på tvers av skandinaviske språk til bruken av engelsk;

    • språkpraksiser i komplekse urbane rom;

    • interaksjon på tvers av grensene med samer i Russland, Finland og Sverige, hvor engelsk, samisk og andre språk blir viktige kommunikasjonsformer;

    • akademiske institusjoner og multinasjonale selskap hvor engelsk er et dominant arbeids- og interaksjonsspråk på arbeidsplassen;

    • arbeidsplasser som anleggsområder og fiskerier, hvor ansettelsen av variert arbeidskraft har store språklige konsekvenser.

    Finansiering

    «Flerspråklighet og globalisering: Perspektiver fra Norge» er ett av fem prosjekt muliggjort av Universitetet i Oslos finansiering av fem verdensledende forskningsmiljø, der MultiLing er valgt som et av disse forskningsmiljøene.

    Les mer om MultiLing som verdensledende forskningsmiljø.

    Varighet

    5 år

    Bakgrunn

    De siste tiårene har Norge blitt et veldig flerspråklig samfunn, men samtidig gis ferdigheter i de ulike språkene veldig ulike verdier, hvor kunnskaper i engelsk eller i andre mye brukte språk ofte rangeres høyt, mens andre språkferdigheter gis liten eller ingen verdi. Innenfor ulike kontekster får derfor ulike språklige praksiser ulike verdier avhengig av språket, taleren eller oppgavene de sosiale aktørene er involverte i.

    Mange arbeidsplasser er ofte veldig flerspråklige, siden de ansatte har mange ulike bakgrunner, og noen typer språkferdigheter, som kunnskaper i engelsk eller andre lingua franca, kan bli verdsatte, mens andre ferdigheter og kompetanser kan bli sett på som verdiløse.

    På den måten kan språkferdigheter valoriseres eller devaloriseres på moderne arbeidsplasser. Pennycook og Otsuji (2015:16) foreslår konseptet «metrospråklighet» som et redskap når man skal undersøke de komplekse urbane rommene hvor nye identiter forhandles frem og produseres:

    «By metrolingualism, then, we refer not so much to state-centric descriptions of diversity, but rather to local accounts of multiplicity, grounded accounts of language users, where multilingualism is not merely a plurality of languages but rather a creative space of language making, where rules and boundaries are crossed and changed.»

    Slike prosesser og praksiser er karakteristiske for mer rurale flerspråklige kontekster, som områder i Nord-Norge som har hatt et flerspråklig mangfold i århundrer, og hvor det nå er kontakt, handel og migrasjon over grensene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.

    En analyse av språklige landskap i dette området viser at engelsk er et viktig språk for turistindustrien (Pietikäinen, Lane, Salo og Laihiala-Kankainen 2011), og andre lokale språk enn norsk, som kvensk og samisk, brukes i ulik grad.

    Nordsamisk er det største samiske språket i Norge, og brukes også i interaksjon over grensene med samer i Russland og Finland. Det er ikke all samer som snakker eller skriver samisk, så lokale språkpraksiser er komplekse og fremforhandlede – kunnskap om språk med global anvendelse som engelsk og samisk valoriseres, mens nasjonale språk kan bli mindre viktige.

    På den måten ser det ut til at fokuset skiftes fra regionens nasjonale rolle til det som er aktivt for språkbrukeren.

    Referanser

    • Pennycook og Otsuji (2015). Metrolingualism: Language in the city. London: Routledge.
    • Pietikäinen, Lane, Salo og Laihiala-Kankainen (2011). Frozen actions in arctic linguistic landscape: A nexus analysis of language processes in visual space. International Journal of Multilingualism 8(4), 277–298.
    • Svendsen, B. A. (2010). Linguistic practices in multilingual urban contexts in Norway: An overview. I: P. Quist & B. A. Svendsen (red.). Multilingual Urban Scandinavia. Clevedon: Multilingual Matters.
    Emneord: Flerspråklighet ideologier og språkpolitikk
    Publisert 10. mai 2017 11:05 - Sist endret 9. jan. 2024 09:05

    Kontakt

    Deltakere

    • Pia Lane Universitetet i Oslo
    • Elizabeth Lanza Universitetet i Oslo
    • Unn Røyneland Universitetet i Oslo
    • Alastair Pennycook Universitetet i Oslo
    • Kellie Goncalves Universitetet i Oslo
    • Haley De Korne Universitetet i Oslo
    • Rafael Lomeu Gomes Universitetet i Oslo
    • Jorunn Simonsen Thingnes Universitetet i Oslo
    • Ingvild Badhwar Valen-Sendstad Universitetet i Oslo
    Detaljert oversikt over deltakere