English version of this page

LAMBA: Latvisk språk i enspråklig og tospråklig tilegnelse: redskap, teorier og anvendelse (avsluttet)

Prosjektet representerer en systematisk og omfattende undersøkelse av enspråklig og tospråklig tilegnelse av latvisk språk som mangler sidestykke teoretisk og empirisk.

Fire barn er sammen.

"Tale har både en individuell og en sosial side, og vi kan ikke oppfatte den ene uten den andre."

Foto: Illustrasjonsfoto: Ferdinand de Saussure, Colourbox.no.

Om prosjektet

Prosjektet består av fire beslektede arbeidsbolker (AB):

AB1: Latvisk tilpasning og utvikling av redskap for foreldrerapportering av vurdering av tidlig kommunikativ utvikling

Målet til denne arbeidsbolken er utviklingen av en latvisk tilpasset kriteriebasert vurdering av en av de mest brukte redskapene for foreldrerapportering av vurdering av den kommunikative utviklingen hos spedbarn og små barn – MacArthur-Bates Communicative Development Inventories (CDI; Fenson et al. 2006). To CDI-skjema skal tilpasses: CDI ord og gester tilpasset bruk på barn mellom 8 og 16 måneder og CDI ord og setninger tilpasset barn på 16 til 36 måneder. Behandling og skåring av CDI blir gjort ved å følge den innovative nettbaserte metoden, utviklet og implementert for første gang for norske CDI i 2008 (se Kristoffersen, Simonsen et al. 2012). Den nettbaserte CDI er mye mer tids- og kostnadseffektiv, samtidig som den gir lignende responsanslag. Deltagerne rekrutteres ved hjelp av Latvias folkeregister.

AB2: Kriteriebasert vurdering for produksjon hos latviske barn

I denne bolken skal vi nå to mål: Først skal vi utvide den eksisterende bildebaserte fonemproduksjonstesten utviklet av Kušķe (2013a, 2013b) til å inkludere et så bredt spekter av ulike konsonantgrupper som mulig. Videre kommer den tilsvarende fonemproduksjonstesten til å bli utviklet, slik at det blir mulig å teste barna som er flerspråklige i latvisk og russisk på begge målspråkene. Når disse testredskapene er klare, kommer vi til å gjennomføre en storskala befolkningsundersøkelse for å etablere de kriteriebaserte vurderingene for fonemisk utvikling. Disse kriteriene skal vi finne ved å se på to ulike grupper barn: enspråklige latvisktalende barn og russiskdominante barn. Vi skal samle inn kriteriedata for hver tredje måned fra barnas tredje til deres sjette år.

AB3: Annotert longitudinelt korpus av latvisk barnespråk

I denne arbeidsbolken kommer vi til å samle inn til to longitudinelle korpus av enspråklige latvisktalende barn og to longitudinelle korpus av simultanflerspråklige barn som snakker latvisk og russisk. Deltagernes tale blir tatt opp i 30 minutter hver uke i 16 måneder. De innsamlede taleprøvene blir så transkribert ortografisk og kodet ved hjelp av Codes for the Human Analysis of Transcripts (CHAT – MacWhinney 2000, 2014), og etter hvert blir de delt gjennom Child Language Data Exchange System (CHILDES; MacWhinney 1987, 2000). I tillegg kommer den latviske delen av det transkriberte korpuset til å bli tagget ved hjelp av MOR, et program som gjør det mulig å tagge automatisk i korpuset i CHAT-formatet. Vi kommer til å bruke den tidligere annoteringsstandarden for morfologiske trekk for latvisk (Levāne & Spektors 2000) og eksisterende morfologitaggere (Pinnis and Goba 2011; Paikens, Rituma and Pretkalniņa 2013) for å utvikle MOR for latvisk.

AB4: Eksperimentelt studie av grammatisk og (morfo)fonologisk tilegnelse hos en- og tospråklige innlærere av latvisk

Målet med denne arbeidsbolken er å undersøke strukturelle trekk ved latviske barns språk og å identifisere kvantitative og kvalitative forskjeller mellom enspråklige og tospråklige innlærere av latvisk. Bolken består av tre eksperiment:

Eksperiment 1: Tilegnelse av segmenteringskontrast: produksjon og kompleksitet ved inventarene

I dette eksperimentet vurderer vi en- og tospråklige innlærere av latvisk og nær-enspråklige innlærere av russisk med tanke på produksjon og kompleksiteten til inventarene. Dataene analyseres både kvantitativt og kvalitativt, med den hensikt å teste akselererings-, deakselererings- og overføringshypoteser (Paradis & Genesee 1996).

Eksperiment 2: Tilegnelse av morfofonologiske alterneringer

I dette eksperimentet ser vi på tilegnelsen av morfofonologiske alterneringer i substantivsparadigmet, hvor vi fokuserer spesifikt på flertallsformer. Vi bruker en kvantitativ analyse for å anslå feilraten i hver aldersgruppe og hver bøyningsklasse, og for å sammenligne feilratene for en- og tospråklige innlærere. En kvalitativ analyse vil bli brukt for identifisere aldersspesifikke og/eller språkspesifikke feilmønstre.

Eksperiment 3: Tilegnelse av morfosyntaktiske trekk: adjektivisk samsvar i kjønn

Eksperimentet fokuserer på tilegnelsen av adjektivisk samsvar i kjønn hos enspråklige latvisktalende barn og tospråklige innlærere av latvisk og russisk.

Samarbeid

Norge:

UiT Norges arktiske universitet: Marit Westergaard, Olga Urek, Antonio Fábregas, Martin Krämer

Universitetet i Oslo:  Hanne Gram Simonsen

Latvia:

Riga Teacher Training and Education Management Academy: Dace Markus, Anna Vulāne, Viktorija Kuzina, Agrita Tauriņa, Tija Zīriņa, Solveiga Čeirane, Vladislava Uršuļska, Inga Stangaine, Inese Freiberga, Rasma Purmale, Vera Aizikoviča

UL Institute of Mathematics and Computer Science: Ilze Auziņa, Roberts Darģis, Artūrs Znotiņš, Guna Rābante-Buša, Kristīne Levāne-Petrova

UL Faculty of Humanities: Lidija Leikuma, Liene Kalviša, Evija Usāne, Alise Ozola, Mārīte Mušperte

Finansiering

Finansieringskilde: Norway Grants – Bilateral Research Cooperation med Latvia (Norwegian Financial Mechanism)

Varighet

03.2015 – 04.2017

Publisert 8. mai 2017 16:11 - Sist endret 21. apr. 2020 11:24

Kontakt

Hanne Gram Simonsen

+4722854182

 

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere