English version of this page

Ord og prosessering hos flerspråklige med demens

Hvordan er prosessering av ord påvirka hos flerspråklige med demens? Er slik prosessering ramma likt på tvers av ulike talekontekster?

Dette postdoktorprosjektet er del av MultiLings flaggskipprosjekt MultiLing demens.

Pernille Hansen (foto: Nadia Frantsen)

Pernille Hansen (foto: Nadia Frantsen)

Om prosjektet

Ved prosessering av språk er vi avhengige av å finne fram til ord (eller remser av flere ord) i vårt mentale leksikon som passer til det vi prøver å formidle, eller det som formidles til oss, i en gitt kontekst. Nevrologiske sykdommer kan føre til problemer med prosessering av ord, og, som en konsekvens, til kommunikative utfordringer.

Dette prosjektet undersøker leksikalsk prosessering hos andrespråkstalere av norsk diagnostisert med demens. Med utgangspunkt i et bruksbasert rammeverk (Bybee 2010) spør prosjektet hvordan slik prosessering påvirkes av ordklasse, ordlengde, bruksfrekvens, billedlighet, tilegnelsesalder, fonologiske og/eller semantiske likheter mellom ord (innafor og på tvers av språk), språkdominans og språkferdigheter. Metodologisk triangulering brukes for å se om tilgangen til ord er like ramma på tvers av ulike talesituasjoner. Data samles inn ved hjelp av:

  • en kort bildebevenevningsoppgave med oppgaver fra PALPA (Kay, Lesser & Coltheart 1991) VOST (Bastiaanse, Lind, Moen & Simonsen 2006), gitt på alle språka den deltaker bruker eller har brukt regelmessig
  • en norsk 30-ords assosiasjonstest basert på Bøyum (2016) (se foreløpige resultater in denne posteren)
  • en tegneserie fra Bilingual Aphasia Test (Paradis & Libben 1987), som deltakerne beskriver en gang på hvert språk
  • selvbiografiske intervjuer
  • observasjoner av naturlige samtaler (se søsterprosjekt)

Hvert av språka til deltakerne kartlegges i separate sesjoner, typisk med 1-3 uker mellom. Ordvalga deres analyseres både kvantitativt og kvalitativt. Psykolingvistiske egenskaper hentes fra databaser som MRC Psycholinguistic Database (Coltheart 1981) og Ordforrådet (Lind et al. 2015); sistnevnte skal utvides og oppdateres som et ledd i prosjektet.

Varighet

2017–2020

Referanser

Bybee (2010). Language, usage and cognition. Cambridge University Press.

Bøyum (2016). A New Word Association Test for Norwegian: Implications for theories on the mental lexicon, and on language and ageing. MA thesis, University of Oslo.

Bastiaanse, Lind, Moen og Simonsen (2006). Verb- og setningstesten (VOST). Oslo: Novus forlag.

Coltheart (1981). The MRC Psycholinguistic Database. Quarterly Journal of Experimental Psychology, 33A, 497-505.  

Kay, Lesser og Coltheart (1996). PALPA: The proof of the pudding is in the eating. Aphasiology10(2), 202-215.

Lind, Simonsen, Hansen, Holm og Mevik (2015) Norwegian Words: A lexical database for clinicians and researchersClinical Linguistics & Phonetics 29(4), p. 276-290.

Paradis og Libben (1987). The assessment of bilingual aphasia. Hillsdale, NJ: Erlbaum. mcgill.ca/linguistics/research/bat

Publisert 23. nov. 2017 16:56 - Sist endret 12. juni 2019 17:26