Fra 5 til 13 slaviske språk på 31 år

Før 1991 var det fem statsbærende slaviske språk. Nå er det ca. 13. Hva har skjedd i mellomtiden? Og hva er sammenhengen mellom slavisk og språkdebatten i Älvdalen i Sverige?

Et kart over Europa hvor landene med slaviske språk er markert med farger. Illustrasjonsbilde.

Foto: Wikimedia Commons

Denne samtalen dreier seg først om de slaviske språkene. Språk markerer selvstendig identitet, og etter hvert som de politiske forholdene har forandret seg, har også språkgrensene forandret seg. Men hva skal til for at vi skal kunne kalle noe et språk, og hvor går grensene mellom språk og dialekter? Er språkgrensene de samme som statsgrensene?

Et annet tema som spesielt kommer til syne i dagens situasjon, er hvordan språk brukes i forbindelse med krigen i Ukraina. I russisk propaganda gripes det tilbake til imperiale forestillinger om ukrainsk som en dialekt, mens resten av verden vet at det er et språk. Hvordan skiller språkvitere mellom russisk og ukrainsk?

Men hva har elvdalsk med alt dette å gjøre? Jo, for elvdalsk pågår det også en diskusjon om hvorvidt det skal regnes som en dialekt av svensk eller et eget språk. Men elvdalingene har ikke tenkt å bryte ut av Sverige, så hva er da vitsen med å krangle om språk?

 

Bildet kan inneholde: briller, panne, ansikt, nese, kinn.
Fra venstre: Karen Gammelgaard (foto: Universitetet i Oslo), Piotr Garbacz (foto: Universitetet i Oslo)

Deltagere

Karen Gammelgaard

Professor i tsjekkisk ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo. Hun arbeider for tiden med et prosjekt om språkpolitikk i de slaviske landene. Her interesserer hun seg både for hvordan politikere søker å fremme bestemte språk innen bestemte bruksområder og for hvordan språkforskere søker å normere de enkelte slaviske språkene. Hun har lenge vært opptatt av fenomenet «standardspråk». Gammelgaard studerte i 1980-årene tsjekkisk i det landet som den gangen het Tsjekkoslovakia. I daværende Jugoslavia studerte hun det språket som den gangen ble kalt serbokroatisk eller kroatoserbisk. For tiden er hun engasjert i å lære seg ukrainsk og hun er medlem av Ukrainett – Norwegian Network for Research on Ukraine.

Piotr Garbacz

Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Han har doktorgraden sin fra Lunds universitet, Sverige, med en avhandling om elvdalsk morfologi og syntaks – den første avhandlingen om elvdalsk grammatikk siden 1909. Hans akademiske interesser er syntaks og morfologi i de nordiske språkene samt koblingen mellom disse innenfor rammene for generativ grammatikk. Han er også interessert i dialekter og språkhistorie, herunder både svensk, germansk og indoeuropeisk språkhistorie samt etymologi.

Knut Andreas Grimstad

Professor i polsk, styrer samtalen. 

 

Publisert 19. sep. 2022 12:47 - Sist endret 11. okt. 2022 13:55