Kjønn på norsk – når nye tanker krever nye ord

Spørsmål knyttet til kjønn og seksualitet er høyt oppe på dagsordenen i den offentlige samtalen. Men hvilket språk har vi for å kunne snakke om disse temaene? 

En haug med blå mannlige og rosa kvinnelige figurer. På toppen ligger en grønn figur som er halvt kvinne, halvt mann.

Foto: Adobe Stock

I diskusjoner om kjønn og seksualitet er temperaturen ofte høy og rommet for misforståelser stort. Ordet «kjønn» er i seg selv en kilde til forvirring og strid. Hvilke problemer løser vi dersom vi innfører et skille som tilsvarer engelsk «sex» og «gender»? Og hvilke skaper vi?

De siste tiårene har mange nye begreper dukket opp i ordskiftet, som «ikke-binær», «skeiv», «kjønnskreativ» og «demiseksuell». Noen er hentet fra angloamerikansk debatt, andre er resultat av norsk eller nordisk språkaktivisme. Hva bidrar de nye begrepene med, hvem bruker hvilke ord og hvorfor, og hvordan blir de mottatt?

Det er noen av spørsmålene Kristin Fridtun og Siri Lindstad skal drøfte i denne samtalen.

Bildet kan inneholde: briller, ansikt, briller, smil, hode.
Fra venstre: Kristin Fridtun (foto: privat), Siri Lindstad (foto: privat).

Deltagere

Kristin Fridtun

Filolog og forfatter. De siste ti årene har hun skrevet flere tekster om norsk kjønns- og transdebatt, som Kjønn og ukjønn (2015, Samlaget), «Kvar er du, hen?» (Samtiden 1–2016) og «Å kalla ei kvinne for ei kvinne» (Syn og Segn 3–2022).

Siri Lindstad 

Journalist og kritiker. Hun jobbet i mange år som forskningsjournalist med kjønn og seksualitet som fagfelt. I 2010 kom hun med debattboken Å fylle L-ordet med mening. I dag er hun arrangementsansvarlig ved Gjøvik bibliotek og litteraturhus.

Publisert 19. sep. 2022 12:47 - Sist endret 19. sep. 2022 13:09