Språk i grenseland: Samisk, kvensk, finsk og norsk i Finnmark

Finnmark har alltid vært flerspråklig, men språkene har ikke alltid hatt gode vilkår. Hvordan påvirket skiftende politiske grenser språkene, hva er status for språkene nå, og hvordan ser fremtiden ut?

Havet skyller mot en strand

Foto: Kristin Bech. Bildet er fra Grense Jakobselv i Øst-Finnmark. Russland i bakgrunnen.

Språk dreier seg ikke bare om kommunikasjon. Et morsmål er noe dypt eksistensielt – det griper inn i identitet, kulturarv og tilhørighet til et samfunn, et landskap og et folk. Et språk er et kunnskapsarkiv, et spesifikt tankesystem og en bærer av verdier.

Da Norge ble uavhengig i 1814 oppsto det et ønske om å skrive en nasjonal historie og skape en nasjonal identitet, ut fra en tanke om at nasjonen besto av ett folk som hadde ett felles språk. Dette passet ikke så godt på situasjonen i Finnmark, hvor det fantes flere folkeslag og flere språk. En assimileringspolitikk ble derfor satt i gang, noe som blant annet medførte en svekkelse av språkene, slik at de i dag er truet. 

I denne samtalen skal vi snakke om språkmangfoldet i Finnmark, om den historiske bakgrunnen, om vilkårene for urfolks- og minoritetsspråk, og ikke minst om at det å bevare et språk er beinhardt arbeid som innebærer å ta bevisste valg hver eneste dag.

Tiåret 2022 til 2032 er FNs internasjonale tiår for urfolksspråk.

Bildet kan inneholde: smil, hud, hode, briller, yttertøy.
Fra venstre: Aili Keskitalo (foto: Sametinget), Pia Lane (foto: Universitetet i Oslo).

Deltagere

Aili Keskitalo (Biehttar Heaikka Elle Máreha Áili)

Tidligere president for Sametinget i ni år og den første kvinnelige sametingspresidenten. Hun representerte urfolk i Arktis og var co-chair for den globale styringsgruppen for FNs internasjonale år for urfolksspråk 2019, og det første året av FNs internasjonale tiår for urfolksspråk 2022–2032.

Keskitalo har en Master of Public Administration fra Copenhagen Business School. Hun bor i Guovdageaidnu på norsk side av Sápmi og arbeider i dag som politisk rådgiver for urfolk, klima og miljø i Amnesty International Norge.

Pia Lane 

Professor i flerspråklighet ved Senter for flerspråklighet – MultiLing ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på flerspråklighet hos individ og i samfunnet, spesielt hvordan fornorskingsprosessen i nord bidro til språkskifte fra kvensk og samisk til norsk, og hvordan språkbrukerne i dag opplever prosessen med å ta tilbake språkene. I dette ligger også forskning på språkpolitikk, språkrevitalisering og forholdet mellom språk og følelser. Lane tok selv tilbake sitt kvenske språk først som voksen.

Lane er medlem av Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, og hun er Norges representant i Ekspertkomiteen for Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.

Kristin Bech

Ordfestivalsjef og professor i engelsk språkvitenskap, styrer samtalen.
 

Publisert 19. sep. 2022 12:47 - Sist endret 23. sep. 2022 11:49