Åpen publisering kan endre vår forskningskultur

Åpen forskning som uttalt mål er lett å skrive under på, men implementeringen stiller oss overfor dilemmaer. 

Mange avisartikler

Åpen publisering er et mye diskutert tema. Bildet viser artikler fra Morgenbladet, Khrono, Forskerforum og Uniforum. 

Publisering av forskning kan langt på vei sies å utgjøre kjernen av vår forskningsvirksomhet på HF. Enhver endring her kan innebære endringer av vår forskningskultur. Åpen publisering i betydningen fri tilgang til forskningsresultater på nett har vært et mål siden internetts fødsel. UiO har også som uttalt mål at vår forskning skal være åpent tilgjengelig

Ideen er at offentlig finansiert forskning også skal være tilgjengelig gratis på nett. Utviklingen har imidlertid gått tregt og de store forlagene har fortsatt å tjene gode penger gjennom stadig dyrere abonnement. For å få fart i arbeidet gikk flere forskningsråd sammen i Coalition S og kom i fjor med den mye debatterte Plan S som skal gjelde for forskningsrådsfinansiert forskning.

Parallelt har de fire store universitetene fremforhandlet avtaler om åpen tilgang med noen av de største forlagene.

Polarisert og komplisert debatt

Da jeg tok over som forskningsdekan i januar i år var noe av det første jeg fikk i fanget nettopp en høring om veilederen til Plan S. Og heldigvis har en god del av våre kommentarer blitt tatt høyde for i siste versjon av veilederen, blant annet slik at vi får noe lenger tid til å implementere planen. Men debatten fortsetter, noe blant annet et nylig avholdt debattmøte arrangert av Civita vitner om.

Åpen forskning som uttalt mål er lett å skrive under på, men implementeringen stiller oss også overfor dilemmaer. Debatten har hatt en tendens til å bli svært polarisert og flere temaer debatteres samtidig. Diskusjonen er også komplisert. Den involverer alt fra ganske tekniske definisjoner av hva som gjelder for forskjellige typer åpen publisering (grønn, gull osv.) og lisenser (CCBY) til økonomi og vitenskapsfilosofiske problemstillinger.

For en nybakt forskningsdekan med ambisjon om å bli en forskningspolitisk aktør har ikke dette vært helt lett å komme i inngrep med, som det heter. Og UiO har ofte kommet ut som en konservativ surpomp i debatten når man har stilt seg kritiske til noen av sidene ved arbeidet med åpen publisering. Her kommer et lite forsøk på opprydning og informasjon om stoda sett fra mitt perspektiv.

HF og UiO er allerede på!

For HF er ikke arbeid med åpen publisering nytt. De humanistiske fakultetene var tidlig ute med å få gjort den norske tidsskriftsfloraen åpen. Regjeringen ønsket allerede i 2016 å bidra til at allmennheten fikk åpen tilgang til norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet ved å støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av slike tidsskrifter i en overgangs- og etableringsfase fra 2017 til 2020. Arbeidet med et konsortium resulterte i at 25 av tidsskriftene i Idunn-databasen ligger åpent tilgjengelig for alle. Dette er en midlertidig ordning som skal evalueres neste år (en evaluering jeg skal være med på å designe som leder av UHRs publiseringsutvalg for humaniora hvor jeg sitter i kraft av min rolle som HFs forskningsdekan).  

Ved UiO har man opprettet FRITT-plattformen for åpne tidsskrift. Et av de første tidsskriftene der var det lingvistiske tidsskriftet OsLa. OsLa er et av tidsskriftene som ligger høyt på statistikken over hvor humanister publiserer åpent, men her ligger også mange andre HF-tidssskrift.

Nedlastingsstatistikken varierer, men det setter ting i perspektiv å se at for eksempel Nordisk tidsskrift for Museologi har hatt cirka 2000 nedlastninger/treff i måneden siste året. Og det gjør innrykk når man ser at Acta, tidsskriftet til Det norske institutt i Roma, nå er oppe i flere tusen nedlastinger i året. Antall abonnenter på papirversjonen var på cirka 80.

Det finnes også  kanaler for åpen publisering av bøker. Den bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850, der mange HFere har bidratt, ble utgitt i Nasjonalbibliotekets åpne serie Nota Bene.

For å følge opp nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, samt krav fra EU og Forskningsrådet, skal alle artikler lastes opp i UiOs Vitenarkiv (DUO). Skjønt dette arkivet omfatter ikke bare ansatte. Alle masteroppgaver legges også åpent ut i DUO og HF oppfordrer også sine stipendiater til å gjøre det samme.  HF og UiO er dermed kommet ganske langt i å gjøre forskningen åpen.

Tellekantene

En av diskusjonene som har dukket opp i kjølvannet av diskusjonene om Plan S og åpen publisering er tellekantsystemets nivåinndeling.

Publikasjoner er ikke bare en del av vår forskningskultur. De er også en del av vårt finansieringssystem (om enn en relativt beskjeden andel). Publikasjoner registrert som tellende vitenskapelige publikasjoner i Cristin utgjør en andel av UiOs bevilgninger. I dette systemet teller publikasjoner på nivå 2 mer enn publikasjoner på nivå 1.

Ettersom det på mange fagfelt (ikke minst innenfor humaniora) finnes få åpne nivå 2-kanaler, har spørsmålet om ikke indikatoren burde omgjøres, blitt diskutert. UiO argumenterte her for at man ikke burde blande kvalitetskriterier med open access-idealer på det nåværende tidspunkt. Et flertall i sektoren gikk også inn for å ikke forandre indikatoren - noe departementet lyttet til. 

Det betyr ikke at ikke Universitets- og høgskolerådet (UHR) og de nasjonale fagrådene som administrerer ordningen er blinde for utfordringer knyttet til åpen tilgang. I UHRs publiseringsutvalg har vi i år spurt fagrådene om å se spesielt på åpne tidsskrift på sitt felt og komme med forslag til spesielle tidsskrift det vil være viktig å snu. Publiseringsutvalget har også startet en diskusjon om hvilken rolle rådet burde spille ved nivå 1-nominering – ikke minst med tanke på røvertidsskrifter.

Vurdering av forskning

I forbindelse med debatten om tellekantene og åpen publisering argumenteres det stadig med at indikatoren ofte blir brukt på individnivå og at dette er et annet hinder for åpen publisering. Det sies særlig å gjelde forskere tidlig i karrieren ettersom det for disse er spesielt viktig å markere seg i anerkjente publikasjonskanaler. 

Indikatoren var ifølge arkitektene aldri ment å brukes på individnivå, men i grovsorteringsøyemed blir publiseringskanal naturlig nok brukt som del av grunnlaget . Heldigvis er det slik ved HF at våre sakkyndige opprykks- og ansettelseskomiteer faktisk leser publikasjonene og ikke forholder seg til hverken tellekanter eller siteringsindeks. At komiteene  skulle kunne lese alle publikasjonene var en av grunnene til at HF i sin tid innførte sorteringskomiteer. 

Dilemmaer og veien videre

Målet om åpen publisering er klart, men veien blir fortsatt til mens vi går. Til tross for inngåtte avtaler med større forlag og at vi får flere åpne publiseringskanaler til glede for både forfattere og lesere, er mange tidsskrift fortsatt lukkede. I denne prosessen er det viktig å ivareta noen av de viktigste elementene ved gode vitenskapelige tidsskrift: fagfellevurderingen og det at mange av disse tidsskriftene faktisk fungerer som en slags vitenskapelig allmenning. Det finnes også en viktig kultur i mange society journals som ikke bør kastes ut med badevannet. For humanister er det også en del uavklarte spørsmål knyttet til copyright.

Forlag gjør en viktig jobb som ikke er gratis. Noen må betale denne regningen. Det er dessverre flere indikasjoner på at forskerne pådyttes mer og mer arbeid i forbindelse med publisering på åpne plattformer. Og, ikke minst - finansieringsordninger MÅ på plass.

Vi ser en utvikling der universitetenes uttelling for publisering blir stadig mindre, samtidig som det koster stadig mer å publisere. Å gå over fra leserbetaling gjennom abonnement til forfatterbetaling er ingen farbar vei, slik jeg ser det. Det endrer jo heller ikke det forhold at staten betaler to ganger for forskningen. Her er det altså viktig å følge med, delta i debatten og aktivt arbeide med disse problemstillingene – noe vi forsøker å gjøre både i UHRs publiseringsutvalg og i vårt forskningsledernettverk på fakultetet.

Neste skritt for Plan S er å innlemme bøker (hittil omfatter planen kun tidsskrifter). Hvordan dette gjøres blir spesielt viktig for boktunge felt som humaniora og samfunnsvitenskap.  Arbeid med åpen publisering er en selvsagt del av forskningskulturkapitlet i HFs årsplan.

Vi får se hva slags form og hvilke arenaer vi skal jobbe med dette på, men har du synspunkter eller innspill, så ta kontakt med meg eller din forskningsleder.

Av Mathilde Skoie
Publisert 15. nov. 2019 10:32 - Sist endret 13. juli 2023 11:47