Forslag til tiltak som skal bedre IFIKKs økonomi

Denne uken leverte arbeidsgruppen sin rapport.

Bilde av Georg Morgenstiernes hus der IFIKK holder til.

Denne våren har en arbeidsgruppe ledet av studiedekan Gunn Enli vurdert tiltak som kan bedre IFIKKs økonomi. Foto: UiO

Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) er et institutt med sterke fagmljøer og et stort potensiale, men situasjonen for instituttets økonomi er alvorlig. Det krever tiltak, både på kort og lang sikt. 

I januar i år ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe som fikk i mandat å foreslå løsningsalternativer for å sikre at IFIKK går i driftsbalanse så raskt som mulig, samtidig som instituttet ivaretar forskningsfag og studier.

I rapporten kommer arbeidsgruppen med forslag til løsninger, men instituttet må selv ta grep for å sikre en bærekraftig ressursbruk. Som studiedekan har jeg ledet arbeidsgruppen.

I følge instituttets langtidsprognose fra mai 2020 vil IFIKK ha opparbeidet seg et merforbruk på 32 millioner i 2024. Det er viktig å påpeke at denne langtidsprognosen er markant forbedret siden november 2018. Da forventet man et merforbruk på 69,6 millioner i 2023.  

Det som har gjort sterkest inntrykk på meg i arbeidet med IFIKKs økonomi har ikke vært de røde tallene, langtidsprognosene, eller analysen av undervisningsressursene.

Det sterkeste har vært bekymringene som preger de ansatte på IFIKK.

Mange bekymrer seg for forskningsfagets framtid og for mulighetene til å gi studentene solid, variert og fremragende undervisning. Dette er en bekymring som bunner i engasjement for faget, og som jeg tror alle som jobber på universitetet kan kjenne seg igjen i og forstå.

De økonomiske realitetene

Et kjennetegn ved humaniora-fag er at de hver for seg ikke nødvendigvis er økonomisk bærekraftige, men det skal være samsvar mellom inntekter og utgifter for fagene samlet sett over tid slik at instituttene driftes innenfor rammene som er gitt.

Dette kan virke enkelt, men instituttøkonomi er komplisert, og historisk har HF hatt store svingninger i økonomien. Det er ikke uvanlig at et institutt har et merforbruk slik vi nå opplever på IFIKK.

Svingninger i økonomien kan være vanskelige å forutse. Tildeling av eksterne midler, som for eksempel til et Senter for fremragende forskning (SFF) gir store positive utslag. Årsakene til at økonomien går i negativ retning er mange og varierte.

Arbeidsgruppens anbefalinger

Grunnlagsmaterialet arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i viser at IFIKK våren 2020 har ti ansatte for mye, og at det kreves en neddimensjonering for å komme i balanse. For å sikre forskningsfag og studier ved instituttet anbefaler gruppen at alle studieprogrammer ved instituttet gjennomgås med sikte på å redusere emneporteføljen og ressurser brukt til undervisning.

I forlengelsen av dette anbefaler gruppen at emnetilbudet reduseres, og det bør bli større samsvar mellom hvilke emner som tilbys og hvilken inntjening de gir til instituttet. Arbeidsgruppen anbefaler også å søke mer samarbeid både internt på IFIKK, og på fakultets- og institusjonsnivå. Fagene bør i større grad enn hittil sees samlet, i alle fall i en overgangsfase, slik at instituttet får økt fleksibilitet og ansatte kan undervise på flere fag der det er faglig forsvarlig.

Arbeidsgruppen anbefaler at instituttet foretar fagdimensjonering på bakgrunn av to hovedprinsipper. For det første bør fagene med størst misforhold mellom inntekter og utgifter kutte relativt mest, siden det er her den potensielle økonomiske gevinsten er størst. For det andre må instituttet sikre driften av alle sine studieprogrammer, og ta hensyn til forskningssterke fag som generer inntekter fra forskning og publisering.

Prosessen videre – samarbeid og fellesinnsats

Løsningene arbeidsgruppen foreslår vil gjøre det mulig for IFIKK å komme i driftsbalanse, men det kommer til å kreve handlekraft, prioriteringer og helhetstenkning.

IFIKK har allerede vært gjennom en periode med sparetiltak som har resultert i en tydelig forbedret langtidsprognose. Det er gjort små og store grep som har hatt stor effekt på langtidsbudsjettet, uten at de lar seg gjenta.

Derfor er det nå det virkelige arbeidet med å komme i driftsbalanse begynner.

Faglig samarbeid og fleksibilitet er sentralt i tiltakene som arbeidsgruppen foreslår. På det kollegiale planet krever det raushet, forståelse og tilrettelegging, både på institutt- og fakultetsnivå.

Mitt inntrykk etter å ha ledet arbeidsgruppen er at IFIKKs ansatte er ansvarlige, løsningsorienterte og fortjener anerkjennelse for sin innsats i denne vanskelige tiden, men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår.

Av Gunn Enli
Publisert 11. juni 2020 13:22 - Sist endret 11. juni 2020 20:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.