Ny strategi for humaniora på UiO er på trappene

Utkastet til en ny «Humaniorastrategi for UiO» ble diskutert i Universitetsstyret 5. mai.

Foto av søylene på Domus Media, sett nedenfra mot blå himmel

Foto: UiO

Som en del av oppfølgingen av Humaniorameldingen vedtok Universitetsstyret i 2017 at det skulle utarbeides en handlingsplan for humaniora ved UiO. Tidlig i 2019 opprettet dekanatet en arbeidsgruppe, etter diskusjoner med de andre dekanene, og med instituttlederne ved fakultetet.

Arbeidsgruppen har bestått av framstående fagpersoner fra alle HumSam-fakultetene: Humanistisk fakultet (HF), Samfunnsvitenskapelig fakultet, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Juridisk fakultet og Teologisk fakultet, samt Kulturhistorisk museum.

Vi har arbeidet med tanke på dette dokumentet som en strategi for humaniora ved UiO, og ikke en handlingsplan. Dette fordi det slik ble lettere å se det store bildet for hele UiO, ha litt lengre tidshorisont og peke mot noen overordnete strategiske valg for hele universitetet.

Den 5. mai ble forslaget til Humaniorastrategi for UiO diskutert av Universitetsstyret. Styret var svært positive til dokumentet slik det foreligger, og kom også med flere gode forslag til justeringer.

Overordnede prinsipper for strategien

Humaniorastrategien har tre overordnede prinsipper:

  • Det er en strategi for hele UiO.
  • Strategien reflekterer at humaniora utgjør ett av UiOs sterke kort og konkurransefortrinn.
  • Strategien forplikter UiO til å konsolidere og videreutvikle denne styrken.

Strategien viser mot de styrkene som fins i dag, men den peker også mot behovet for stadig nyorientering, for stadig å bli bedre blant annet til å utnytte tverrfaglig potensiale, i respekt for både faglige og samfunnsmessige behov.

De andre strategiske valgene legger derfor også vekt på samfunnsrelevans, tverrfaglige muligheter, og i tråd med dette: den nøkkelrollen humaniora har i å sikre at UiO er sentrale i å skape og tilby en dannelse for det 21. århundret.

Derfor vektlegges også studiekvalitet og de humanistiske fagenes sentrale plass i UiO som leverandør av høyt kvalifiserte kandidater til skole og utdanning.

Videre tar strategien på en rekke forskjellige måter til orde for det vi har kalt integrativ humaniora, som for eksempel medisinsk humaniora, miljøhumaniora og digital humaniora.

Jeg tror at dokumentet viser at vi er gode til å nå opp i internasjonal konkurranse. Humaniora ved UiO gjør det godt for eksempel innenfor ERC og Marie Curie-fellowships, men vi kan bli bedre – ikke minst innenfor tematiske program.

Strategien understreker også verdien av å ha en stor tverrfaglig satsning på UiO-nivå som har et tyngdepunkt i humaniora. Slik bidrar UiO til å fremme humanioras tverrfaglige befruktning av hele UiO.

Kunnskapsområder av særlig betydning

Etter disse mer overordnete strategiske valgene, tegner strategien opp noen bestemte felt eller problemområder av særlig betydning:

  • Historie, kulturarv og estetikk
  • Kunnskap og skole
  • Språk- og kulturkompetanse
  • Bærekraftig utvikling og klimautfordringen
  • Teknologi som kultur- og livsform
  • Demokratisk utvikling

I styrets diskusjon understrekte administrerende direktør i Finans Norge og eksternt styremedlem Idar Kreutzer flere ganger, og med henvisning til internasjonale undersøkelser, at arbeidslivet selvsagt også i dag etterspør kompetanse innenfor økonomi og IT, men at det man kanskje framfor alt etterspør er kontekstforståelse og kritisk tenkning – og dette er det humaniora leverer best av alle.

Bidrar til forståelse av nåtiden

På mange måter er det i dagens krise lettere enn noen gang å argumentere for humanioras relevans og aktualitet. For når vi nå står midt oppe i en global pandemi, blir samtidig tidligere pandemier, og kunnskapen om disse, ikke bare interessant og relevant, men nødvendig.

Hvordan har man tidligere håndtert pandemier som spanskesyken, hvordan spredde den seg da, i årene etter den første verdenskrigen? Eller, hvilke konsekvenser hadde den for økonomi, for kultur, for demokrati og samfunnsliv i stort – eller for enkeltmenneskets liv? Og hvordan ble den formidlet av den tids medier, og forstått og hensyntatt av borgere og ledere?

Dette er dagsaktuelle spørsmål som berører medisinsk historie, som det også er økonomisk, kulturell eller politisk historie, og den er nødvendig. Eksemplet viser også at selv i sin kjerne – i den historiske dimensjon, griper humaniora inn i og står i vekselvirkning med samfunnet i stort og med de andre delene av universitetet. Pandemien viser også hvor viktig kunnskap om globale forhold er, og hvor vesentlig det er å ha kompetanse innenfor fremmedspråk og forståelse av den norske virkeligheten som flerspråklig.

Strategien understreker også UiOs rolle i å forvalte, refortolke og aktualisere kulturarven, og slik bidra til at den ikke kan «kidnappes» av mørkere politiske krefter, som man har sett i tidligere tider, eller i ganske nærliggende deler av Europa i dag, for den del. At demokrati og demokratiutvikling er det siste punktet på listen over, betyr ikke at dette ikke er det viktigste aspektet ved humaniora i dag og i framtiden.

En levende og virksom strategi

Jeg håper at Humaniorastrategien kan bli et levende og virksomt dokument. Og det er klart at i implementeringen av den – i det å sørge for at den får reelle konsekvenser for UiO – vil HF være det mest sentrale fakultetet.

Jeg håper derfor også at ansatte og studenter ved HF vil kunne kjenne seg igjen dette strategidokumentet, og at vi kan bli inspirert, og kanskje også utfordret, av det.

Av Frode Helland
Publisert 8. mai 2020 12:47 - Sist endret 19. apr. 2023 11:34