HF styrker kontakten med skolen

Skolen er den største og viktigste arbeidsplassen for kandidater fra HF. Likevel har vi for svake bånd til skolen. Nå tar HF et tydeligere grep om lektorutdanningen.

Bilde av elever på besøk på Blindern

Elever fra videregående skole på besøk på Åpen dag 2020. Foto: Benjamin A. Ward/UiO

«Skolen er vår!», sa HF-dekan ved Universitetet i Bergen, Jørgen Sejersted da vi intervjuet ham i forbindelse med fakultetets nye tiårsstrategi. Mye tyder på at han har rett.

Av UiOs lektorstudenter er over to tredjedeler studenter ved HF. Vi utdanner lærere til sentrale skolefag som norsk, engelsk, fremmedspråk, historie, religion og etikk. I tillegg står humanistiske kunnskaper, ferdigheter og vitenskapelige idealer sterkt i skolen, ifølge Humaniorameldingen (2016-17). Blant annet nevnes kritisk tenkning, etisk dømmekraft, og estetisk vurderingsevne som humanistisk kompetanse som fremmes på alle nivåer i skolen.  

I lys av diskusjonen om arbeidslivsrelevans og spørsmålet om HFs kandidater er etterspurte på arbeidsmarkedet, er skolen et åpenbart svar. Minst en tredjedel av HFs kandidater blir lærere, lektorer eller jobber på andre måter med undervisning.

Tydeligere eierskap til lektorutdanningen

Likevel er det noen klare utfordringer i HFs relasjon til den videregående skolen. HF trenger å ta et tydeligere eierskap til lektorutdanningen.

«Humanistene har i for stor grad overlatt skolen til pedagogene og didaktikerne. Dermed har HF sagd over en av de grenene som bærer fakultetet», for å sitere instituttleder på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Tor Egil Førlands innlegg i Khrono fra 2018.

Det er flere grunner til at det er viktig for HF å både beholde denne grenen, og å få den til å vokse seg sterkere: 

  • Kvaliteten på utdanningene øker dersom vi i større grad etablerer samarbeid med den videregående skolen, og oppretter arenaer for dialog. Videregående skole er både leverandør av studenter til oss og avtager av våre kandidater, så vi inngår på sett og vis i et kretsløp. Målet er at dette kretsløpet skal bli mer gjensidig berikende enn det er i dag, og at fakultetet oppnår større grad av forståelse for og interesse for skolen.  
  • Humanioras legitimitet styrkes om vi i større grad tar eierskap til lektorutdanningen. I Humaniorameldingen refereres det til Fritt-Ord-rapporten Hva skal vi med humaniora? (2014), som hevdet at skolen ikke lenger er humanioras viktigste legitimeringsgrunnlag og mente at forholdet mellom de to burde styrkes og utvikles.

Ny skolesatsingsleder på HF

HF styrker nå satsingen på lektorprogrammet gjennom en lektorsatsing. Ansettelsen av Tone Hagerup som skolesatsingleder og etableringen av et skolesatsingsteam er et viktig grep.

I løpet av de nærmeste månedene vil Hagerup bruke tid på å bli kjent med HF som skolefakultet for å kartlegge muligheter og utfordringer i å etablere et tettere samarbeid med skolen, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanningstilbud for lærere.

Hagerup ønsker å komme i kontakt med ansatte på HF med engasjement for skolen, så ta gjerne kontakt hvis du har innspill eller forslag.

Etter hvert vil hun også begynne å planlegge en konferanse om lektorutdanningen, Det vil gi en mulighet til å drøfte både de overordnede politiske føringene for koblinger mellom skolen og høyere utdanning - blant annet diskutert i en av de siste episodene av Undervisningsplikten med nordist og kunnskapsmininster Guri Melby -  og hvordan HF best kan rigge seg for å få et enda tydeligere eierskap til lektorutdanningen.  

Av Gunn Enli
Publisert 5. mai 2021 09:25 - Sist endret 5. mai 2021 09:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.