HFs innspill til forskningspolitikken

HF har nettopp sendt sine innspill til regjeringens langtidsplan og til Forskningsrådets porteføljeplan. Vi har mye å bidra med på mange felt – også på mer uventede områder som hav.

Hav, skulptur, mann ved skrivebord, Jason deCaires Taylor

Både Humaniorameldingen (2016-17) og Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora understreker at humanistiske perspektiver må inn flere steder. Klima og miljø er en av disse, og det er også hav. Såkalt «blå» humaniora er et voksende felt både internasjonalt og på fakultetet. Foto: Undervannsskulptur av Jason deCaires Taylor, Cancun, Mexico. flickr, CC BY-NC-SA 2.0

Dette dekanatet har en ambisjon om å være en tydelig aktør i det forskningspolitiske landskapet. Nå har både Regjeringens langtidsplan for forskning og Forskningsrådets porteføljeplan for humaniora og samfunnsvitenskap vært på høring. Midt i en hektisk semesterstart har vi i samarbeid med forskningslederne og i dialog med det øvrige UiO rukket å gi våre innspill til begge.

Noen stikkord for våre innspill er:

  • Humaniora inn over alt
  • Balanse mellom grunnforskning og utfordringsdrevet forskning
  • Fleksible søknadsbeløp
  • Arbeidsdeling mellom Forskningsrådet og EU

Vi håper og tror summen av det vi har spilt inn av generelle forskningspolitiske synspunkter og mer humaniora-spesifikke poenger, gjenspeiler det mange av oss tenker om utfordringer og muligheter i dag og framover.

Fakultetets innspill til langtidsplanen er innarbeidet i UiOs høringsinnspill, mens HF har ledet arbeidet med UiOs innspill til Forskningsrådets porteføljeplan.

God grunnforskning

Samtidig som vi skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, er gode vilkår for grunnforskningen helt fundamentalt for HF og for universitetet.  UiO ønsker derfor at grunnleggende forskning blir en egen langsiktig prioritering i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Det er også viktig at forståelsen av grunnforskning er en vi kjenner oss igjen i og at den gavner virksomheten. Grunnleggende forskning er løftet høyt i Forskningsrådets porteføljeplaner, men substansen forstyrres av moteordet «grensesprengende forskning» som også er tittelen på et eget underkapittel i planen. Dette er et begrep der betydningen ikke er åpenbar i en porteføljeplan for humaniora og samfunnsvitenskap.

Vi er skeptiske til hvordan denne typen forskning skal vurderes og identifiseres, og til å bruke grensesprengende som kriterium allerede på søknadsstadiet. Det Forskningsrådet ser ut til å ville fange opp med dette ordet er i realiteten et fenomen som er mer tid- og ressurskrevende, langt sjeldnere, og ikke minst mye mindre forutsigbart enn det gis inntrykk av, på alle fagområder.

Ny langsiktig prioritering: Demokrati og ulikhet

UiO har denne gangen gjort et grundig forhåndsarbeid til sitt innspill til langtidsplanen gjennom en rekke tematiske posisjonsnotater utformet i tverrfakultære grupper. HF har bidratt i arbeidet, og vi er stolte av at humanistiske perspektiver er tydelig inne i alle dokumentene. Vi har til og med fått et eget kapittel i posisjonsnotatet om hav!

Det som antageligvis berører flest HF-ere, er forslaget om at dagens langsiktige prioritering «Samfunnssikkerhet og samhørighet» erstattes med det langt mer inkluderende og spissede «Demokrati og ulikhet». Dette forslaget innebærer mye mer humaniora enn før, og det er fint tilpasset den nye satsingen UiO:Demokrati, et område som treffer vår tid så det synger.  

Den nasjonale dimensjonen

Forskningsrådet legger seg stadig tettere opp til EU sin måte å gjøre ting på, og legger også vekt på at de norske instrumentene skal være tilpasset de europeiske. Men det vil neppe bli slik at EU-systemet ønsker å finansiere all forskning av høy kvalitet som har verdi og relevans for det norske samfunnet. Noen forskningsprosjekter kan ha både en størrelse og en tematikk som gjør dem avhengige av mer nasjonal finansiering.

Vi ser det som helt avgjørende at det ikke gjennom porteføljens strategi, skapes et hull hvor viktig nasjonal forskning ikke lenger kan finne finansiering andre steder enn ved institusjonene selv. Det er viktig at Forskningsrådet, som en nasjonal finansieringsinstitusjon, supplerer EUs mål med utgangspunkt i nasjonale hensyn og prioriteringer.

Flere, men mindre SFFer?

En svært viktig arena for fremragende grunnforskning er ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF). Vi noterer med glede at porteføljeplanen understreker at styret skal overvåke andelen som går til humaniora og samfunnsvitenskap (HumSam).

Samtidig har vi kommet med et innspill til forvaltningen av SFF-midlene: Ordningen legger opp til så store formater at mange eksellente humanistiske miljøer faller utenfor fordi de ikke oppfattes som store nok. Sammen med de øvrige HumSam-fakultetene ved UiO har vi derfor foreslått at man med dagens andel av midlene kan realisere enda flere gode senterideer dersom man lemper litt på størrelseskravet. Man kan være fremragende og mellomstor, og hos oss er mange nettopp det.

Humanistiske perspektiver over alt

Både Humaniorameldingen (2016-17) og Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora, understreker at humanistiske perspektiver må inn flere steder, særlig i tematiske prosjekter som svarer på store samfunnsutfordringer. Dette er perspektiver vi også har tatt inn i HF strategi 2030 som vedtas i høst.

Vi opplever en genuin åpenhet for humaniora i overordnede strategidokumenter, og ser dette som en åpenbar sjanse for oss. For at vi skal lykkes er det for det første viktig at dette skrives inn i konkrete utlysninger og andre virkemidler, og det bør være tydelige åpninger for oss i ordninger som Sentre for fremragende innovasjon (SFI) og infrastrukturutlysninger.

For det andre har vi som humanistiske forskere et ansvar for å være aktive i utformingen av utlysninger og for å tørre å melde oss på nye arenaer. Det er utrolig mye spennende som bedrives på vårt fakultet. Ikke alle skal kaste seg ut i alt, og vi skal hegne om grunnforskningen. Samtidig har vi mye å bidra med i tematiske satsinger. For meg var det for eksempel en gledelig overraskelse å se hvor mye vårt fakultet har å skilte med når det gjelder langtidsplanens tematiske område hav – fra 1700-talls idéhistorie til japanstudier.

Det er kanskje det aller beste ved prosesser som disse: Ikke bare åpner vi andres øyne for humanioras store verdi på stadig flere forskningsområder, vi åpner også våre egne.

Av Mathilde Skoie
Publisert 17. sep. 2021 11:43 - Sist endret 17. sep. 2021 11:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.