Impact og innovasjon - en humanistisk løypemelding

De siste årene har ord som impact og innovasjon kommet inn i vårt vokabular. Hva legger vi i begrepene? Hvordan kan vi ta eierskap til dem?

En lyspære som henger og som er på vei til å treffe flere andre lyspærer for å skape en kjedereaksjon.

Impact og innovasjon handler om hvordan forskningen bidrar til å skape endring og verdi for samfunnet i et lengre perspektiv. Foto: Colourbox.

Når det gjelder begrepet «impact» har vi beveget oss fra en rent instrumentell definisjon mot en bredere forståelse, som har både en akademisk, en formidlingsorientert og en samfunnsmessig dimensjon. På innovasjonsfeltet ledet min forgjenger, Ellen Rees, et arbeid for å utvide UiOs innovasjonsbegrep, som nå i all enkelhet er blitt til «nye ideer som virker». Vi har også fått et eget pilotprogram for samfunnsinnovatører: SPARK samfunnsinnovasjon.

Mye ligger til rette for at det er plass til humanistene. Nå gjelder det å ta denne plassen på en god måte. For å bidra til det inviterte fakultetet til et åpent seminar om impact og innovasjon i oktober.

Impact = verdi

Shira Becker fra Enspire Science, et firma med mangeårig erfaring med søknader til EU, var invitert for å snakke om impact. Utfordringen vi hadde gitt henne var å forklare betydningen av impact i dag og hvordan vi på humaniorafeltet skal omtale impact, enten det gjelder den for mange velkjente seksjon 2.2-2.3 i EU-søknadene eller i andre sammenhenger. Det viser seg at denne seksjonen ikke bare er en utfordring for humanister – Enspire kaller den for det forlatte barnet – «The abandoned child».

Becker legger opp til en bred tolkning av impact, i tråd med den tolkningen vi bruker på HF.  Impact-begrepet har endret seg siden Forskningsrådets HUMEVAL-kartlegging i 2017. Vi skal ikke lenger tenke at impact er de endringene som et forskingsprosjekt ansporer til i løpet av sin levetid eller umiddelbart etter. Impact, ifølge Becker, kan oversettes med «verdi». Hvilken langsiktig verdi etterlater forskningen seg etter at et prosjekt er avsluttet? For å få finansiering må forskere sannsynliggjøre at forskningen etterlater seg en «arv», noe verdifullt i form av  vitenskapelige, samfunnsmessige, tekniske eller økonomiske spor.

Veier til impact

I søknadssammenheng skal man sannsynliggjøre verdien av forskningen og vise måter verdi kan oppnås på – såkalte «pathways to impact». For å gjøre det må man tenke bevisst rundt et knippe sammenvevde spørsmål:

  • Hvilke udekkede behov inspirerer til prosjektet – «specific needs»?
  • Hvilke målgrupper retter det seg mot – «target groups»?
  • Hva er de forventede resultatene av prosjektet – «expected results»?
  • Hvilke effekter kan man forvente av resultatene på kort sikt – «outcomes»?
  • Hva slags formidling vil man drive med – «dissemination, exploitation and communication»?
  • Hva er prosjektets samfunnsbidrag, altså langsiktige arv – «impact»?

Målet er å skille seg ut med noe originalt. Men for de som skal søke EU er det en fordel å a) ikke begynne for sent å tenke «impact» og b) bruke skjemaet i 2.3. for å sortere tankene.

Innovasjon: studentene viser vei

For å snakke om innovasjon hadde vi invitert leder av Insj, Øistein Sonstad, direktør for UiO:Energi, Vebjørn Bakken, prosjektleder i UiO:Energi, Elisabeth Svennevik, og førsteamanuensis i arkeologi her på HF, Unn Pedersen.

Øistein Sonstad snakket om innovasjon med utgangspunkt i sine erfaringer som leder for Insj, en organisasjon for studenter som er nysgjerrige på entreprenørskap. Han brukte det å reise som metafor, og at det gjelder å se innovasjon som en reise i et ukjent og vanskelig terreng. I et slikt terreng kan det bli behov for en reiseleder og et støtteapparat for å hanskes med de hindringene som oppstår, og en slik reiseleder kan studenter finne i Insj.

SPARK samfunnsinnovasjon

Også de vitenskapelige trenger en reiseleder for vordende innovatører. I regi av Life Science-satsingen, har UiO lenge hatt et tilbud etter mønster fra Stanford kalt SPARK Norway. I 2020 besluttet universitetet også å lage et nytt pilotprogram, SPARK samfunnsinnovasjon, som ledes av UiO:Energi.

HF hadde tre prosjekter i finalen til SPARK samfunnsinnovasjon. Nå deltar arkeologen Unn Pedersen, som leder det strategisk prioriterte prosjektet HEI: Heritage Experience Initiative.

Med finansiering fra piloten, støtte fra mentorer, og et nettverk av interessenter, utforsker Unn Pedersen i prosjektet «The Future Past», nye måter å produsere og formidle kunnskap om fortiden på. Prosjektet skal ta i bruk ny kunnskap om hvordan unge forholder seg til historie blant annet inspirert av en doktoravhandling som nylig er levert av Kaja Hannedatter Sontum.

Les saken Kulturarv i fleirkulturelle Noreg er meir enn stavkyrkjer og rosemåling.

Grip sjansen

Pedersens prosjekt viser at innovasjon definitivt er mer enn «dingser», selv om vi har flere eksempler på at HF-ere, både studenter og ansatte, også kan stå  bak mer klassiske innovasjoner som apper, chatboter og mobilplattformer.

Det skjer altså spennende ting på HF, men samtidig øker det politiske trykket.
Les for eksempel saken i Utdanningsnytt.no: Høyere utdanningsminister Borten Moe: – Vi må ta oss selv i nakken.

Innovasjon blir kanskje ikke et tog som flertallet av oss reiser med, men vi bør definitivt kjenne vår besøkelsestid når det nå kommer til vår perrong. Men at forskningen vår skal ha verdi også etter prosjektavslutning er noe jeg vil anta alle er opptatt av.

Av Mathilde Skoie
Publisert 11. nov. 2021 10:48 - Sist endret 11. nov. 2021 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.