Vi vil ha god integrering av våre internasjonale ansatte

Retningslinjer for praktisering av språkkravet er vedtatt. Nå må vi styrke innsatsen for at ansatte med internasjonal bakgrunn blir kjent med HFs arbeidskultur og organisasjon.

Bilde av bygningene til Det humanistiske fakultet på Blindern.

Foto: Annica Thomsson

De siste årene har omtrent halvparten av nytilsatte i vitenskapelige stillinger hatt internasjonal bakgrunn, og i de siste to har andelen ligget på mellom 70 og 80 prosent. Det betyr at mange ansatte ikke har bakgrunn fra det norske utdanningssystemet, ikke kan norsk, og heller ikke har kjennskap til norsk arbeidslivskultur. Økt mangfold blant de ansatte er en stor ressurs, men stiller oss også overfor konkrete utfordringer.

Å få alle våre ansatte til å medvirke i å utvikle HF er en vesentlig oppgave. Derfor satte dekanen i 2019 ned en arbeidsgruppe som skulle undersøke hvordan vitenskapelig ansatte med internasjonal bakgrunn integreres.

Arbeidsgruppen identifiserte fire områder som de ville utrede nærmere, og der tiltak skulle foreslås og vurderes – språk, kultur, organisasjon og sosialt. Arbeidet ble besluttet delt i to, der språkkrav, språkopplæring og tilrettelegging utgjorde del 1, og identifisering av utfordringer og tiltak innen områdene kultur, organisasjon og sosialt er del 2.

Språk er den viktigste nøkkelen

Lørdag var jeg på sommeravslutningen til et av våre mange fagmiljøer ved HF. I den lyse nordiske junikvelden snakket vi engelsk, tysk, portugisisk, spansk og norsk om hverandre. UiO praktiserer parallelspråklighet. Det betyr at norsk er hovedspråk men at det tilrettelegges for språklig mangfold, med engelsk som det primære fremmedspråket. For å ivareta hovedspråket samtidig som vi sikrer bred deltakelse er det essensielt at våre faste ansatte kan tilstrekkelig norsk.

UiO har lenge hatt et krav om at folk som ikke behersker norsk eller skandinavisk skal lære dette innen to år. Da gruppen undersøkte var det uklart både for ledere og ansatte hva dette egentlig innebar og hvordan det ble tilrettelagt for dette.

Våren 2020 leverte arbeidsgruppen sin rapport om språk, og som et resultat av den vedtok fakultetsstyret en policy for praktisering av retningslinjene for språk for internasjonalt ansatte. Der ble kravene til den ansatte tydeliggjort og trukket noe mer ut i tid. Etter to år skal den ansatte være på B2 nivå. Etter det tredje året skal man kunne undervise på norsk, og det skal legges en plan for hvordan man skal få til dette i samarbeid med leder.

Denne måneden har fakultetet oppfølgingsmøter med alle instituttene. Der rapporteres det om motiverte ansatte, men også om vanskelige prioriteringer i en travel arbeidshverdag. Man kommer rett fra en postdoc, har publikasjoner man jobber med, skal skrive søknader om ekstern finansiering, ta kurs i pedagogikk og i tillegg undervise nye kurs. Tidlig innsats er viktig fordi det ofte blir vanskeligere og mindre presserende å lære seg norsk ettersom tiden går, og det fungerer greit å ty til engelsk. Vi jobber nå med forskjellige strategier – fra språkbuddy til skreddersydde kurs. Det er også viktig med god støtte for ledere.

Kulturen tas for gitt

Det finnes også mange kulturelle barrierer som ikke alltid er så lette å få øye på. Mye ved den akademiske kulturen er globale fenomen og lett gjenkjennelige. Når man er på konferanse eller sitter i en doktorgradskomite er det mange trender i det universitetspolitiske landskapet vi deler og som vi snakker om i kaffepausene.

Samtidig er måten disse trendene turneres på tilpasset lokale forhold. Vi har en egen form for universitetsstyring og -demokrati her i Norge. Vi inngår for eksempel i den norske arbeidslivsmodellen der det er helt vanlig å være medlem av fagforening.  Studentene har mer innflytelse enn mange er vant til, og hensynet til likebehandling står sterkt. I tillegg kommer måten vi kommuniserer på formelt og uformelt, og særnorske fenomen som matpakke- og hyttekultur. Når man begynner å se etter står utfordringene i kø.

Etter å ha blitt noe forsinket av Covid er arbeidsgruppen nå i gang med den delen av arbeidet som handler om arbeidskultur, organisasjon og det sosiale. Gruppen er ikke helt i mål med analysen, men den bekrefter mange av utfordringene rundt organisasjonsforståelse og kultur.

Mange svarer at de har manglende kjennskap til organisasjonen. Det er en god del misforståelser både i forhold til studenter og administrasjon. Forskningsdelen oppleves som godt støttet og forstått, men mange synes at undervisningssystemet er rigid og sliter med formidling. Økonomi og det sosiale kommer også opp som vanskelige punkter.  Det er ikke alt vi kan eller skal løse, men vi har et stort forbedringspotensial og tiltak må til, som for eksempel en god mentorordning.

En første løypemelding gis som orienteringssak til fakultetsstyret i junimøtet. Deretter blir det lagt frem en rapport og forslag til tiltak utover høsten.

Krever en innsats fra alle

Arbeidet med integrering av våre internasjonale nyansatte må arbeides med hver dag. Det er gøy, men krever en innsats av oss alle som på sikt er berikende.

Jeg har selv vært altfor naiv i forhold til hva som kreves.  Jeg var instituttleder i åtte år og ansatte mange flotte norske og internasjonale kolleger. Med doktorgrad og arbeidsbakgrunn fra England og Italia, og spansk samboer, falt det lett for meg å forholde meg til den internasjonale dimensjonen og legge vekt på likheter snarere enn forskjeller. Jeg fortsatte også å snakke engelsk ettersom det falt naturlig for meg, men i det lange løp var det selvsagt en elendig strategi.

Arbeidet i gruppen har gitt meg en anledning til å justere kursen min, men jeg feiler stadig. Her er det viktig at vi alle bidrar og er generøse, enten det gjelder leders valg av språk, eller nyansattes spørsmål om ting som man selv antar er helt opplagte.

Av Mathilde Skoie
Publisert 11. juni 2021 12:31 - Sist endret 19. apr. 2023 11:35