Dekanatet: HF, Forskningsrådet og tematiske satsinger

Humaniora må bidra til at porteføljeutlysningene fra Forskningsrådet blir mer gjenkjennelige for våre forskere.

Kart over Finnmarkskysten fra 1596, fra Nasjonalbiblioteket

Humaniora beriker og utvider perspektiver på mange forskningsområder, blant annet i klima- og havforskningen. Det er for eksempel viktig å se på forholdet mellom representasjoner av landområder og ressurser, og reguleringer av dem både historisk og i samtiden. Illustrasjon: Kart over Finnmarkskysten fra 1596, fra Nasjonalbiblioteket

Det har vært en av våre ambisjoner som dekanat at også humanistisk forskning skal ha en sjanse i tematiske utlysninger fra Forskningsrådet og EU. Forskningsrådets utlysninger er organisert i porteføljer med tilhørende porteføljeplaner.

Disse porteføljeplanene setter rammer og angir retning for utlysninger av forskningsmidler. I fjor var det en høringsrunde for de disiplinære porteføljeplanene, og nå har de reviderte versjonene av tolv tematiske porteføljeplaner vært på høring. HF har bidratt til høringssvar fra både Universitets- og høgskolerådet og fra UiO.

Utfordringen er å sørge for at humaniora er inkludert der vi selv føler vi har noe å bidra med. Vi har lenge tenkt at det er mange steder, men de siste årene, med Humaniorameldingen, Langtidsplanen og NFRs egen opptrappingsplan for humaniora, har presset – men også mulighetene for å få det til – økt betraktelig. Likevel føler mange av våre forskere at utlysninger fortsatt ikke nødvendigvis treffer.

Forskningsrådets interne opptrappingsplan fases også etter hvert ut. Det er derfor viktigere enn noensinne å passe på at porteføljeplanene skaper et reelt mulighetsrom for humaniora.

Fortsatt et stykke igjen i Forskningsrådet

Nettopp med Forskningsrådets egen opptrappingsplan for humaniora in mente kunne man ventet at de tematiske porteføljeplaner hadde en tydeligere åpning for humanistisk forskning enn de foreliggende høringsutkastene syntes å ha. Opptrappingsplanen –  og for så vidt også Humaniorameldingen som den i sin tid sprang ut av – understreket at veksten til humanistisk forskning særlig skulle komme på tematiske felt, og at man trengte humanistiske perspektiver for å møte store samfunnsutfordringer.

Det er påfallende at det kun er porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn som nevner opptrappingsplanen i det hele tatt. Også porteføljeplanen for samisk bør berømmes for måten den tar humanistiske perspektiver på alvor.

Flere av porteføljene har allerede i sine høringsutkast vist at de til en viss grad ønsker å ta humaniora på alvor, men det har vært viktig å supplere med tilleggsperspektiver, betraktninger og tiltak i selve teksten slik at dette blir mer enn festtaleretorikk. Mange har nok heller ikke helt klart for seg forskjellene på humaniora og samfunnsvitenskap.

Humaniora omtales ofte sammen med samfunnsvitenskapene som HumSam - jamfør SSH – social sciences and humanities på engelsk. Det er selvsagt helt legitimt og vi lever godt med det, men det fordrer at dette begrepet virkelig favner hele HumSam-feltet. Ofte forsvinner for eksempel historiske, språklige, religiøse og estetiske dimensjoner helt ut.

Andre planer har i forbløffende liten grad åpnet for humaniora, så langt. Blant disse er i første rekke Klima og polar, som i sitt planutkast signaliserer at de rett og slett ikke har tatt innover seg hva humaniora kan bidra med, og HAV, som foreløpig helt og holdent lukker øynene for både kystkultur og det vi har begynt å kalle «blå humaniora». Også Helse har lenge sett nesten helt bort fra de viktige bidragene humanistisk helseforskning faktisk kan komme med.

Åpen dør ved UiO

HF inviterte seg denne gangen inn i et stort flertall av UiOs nedsatte tverrfakultære arbeidsgrupper for de ulike porteføljene. Vi hadde et todelt mål: Først å komme inn der vi hørte hjemme i UiOs egne omforente innspill, og dernest håpe at de samlede innspillene har kraft nok til å bevege NFR der det er nødvendig.

Her har vi hatt god hjelp av mange av fakultetets engasjerte forskere som jeg gjerne vil takke. Vi har også sendt mange av våre innspill videre til Universitets- og høgskolerådet.

Andre fase vet vi ennå ikke noe om, men rapport fra den første, UiO-interne, kan nå faktisk avgis. Den gir grunn til oppmuntring, for det ble samlet sett en veldig god prosess.

Vi vil berømme UiO for å ha lagt den opp slik de gjorde, med bred deltagelse fra både ledere og sentrale forskere, som sammen fikk i mandat å forfatte noe omforent fra UiO som tok høyde for mangfoldet av fag og tilnærminger, perspektiver og tradisjoner ved alle fakulteter og relevante fag.

Vi har stort sett fått gjennomslag for våre anmodninger og innspill, ikke bare på de porteføljene hvor vi allerede følte vi hadde en plass og en pant, men også der det var begynt å gjøre litt vondt å ikke ha det.

Vi trengte hverken å stå med lua i hånda og be pent, eller å hyle og gnåle oss til å få våre syke mødre behandlet. Noe har nemlig skjedd: Det er en ny aksept i hele akademia  for verdien av humaniora, og at humanistiske tilnærminger faktisk beriker og utvider perspektiver på så å si alle forskningsområder i tråd med målene de enkelte porteføljene selv har formulert. Eller som en uttrykte det: «humaniora spiller etter hvert gjennomgående rollen som premiss-, kontekst- og konsekvensleverandør for svært mye forskning». 

Håper Forskningsrådet lytter og følger opp

Med UiOs innspill følger vi opp både egne ambisjoner og utfordringene i Humaniorameldingen og langtidsplanen. Det var en stor glede å se de endelige disiplinære porteføljeplanene slik de ble lagt frem for Forskningsrådet i februar. Der var svært mange av våre innspill tatt hensyn til.

Det er imidlertid også viktig å følge opp porteføljeplanene slik at utlysningene blir gjenkjennelige. Igjen er planen for Velferd, kultur og samfunn forbilledlig. Her er det definert egne tiltak som handler om å prioritere humanistiske og rettsvitenskapelige tematikker og perspektiver i utlysninger.

Noe lignende kunne man sett for seg i flere av de andre planene. Her kunne man også tenke seg at Forskningsrådet for eksempel definerte et prosjekt, der de brukte ressurspersoner fra humaniora til å lese utvalgte utlysningstekster fra flere porteføljestyrer for å se om de treffer.

Rammevilkårene for humanistisk forskning i disse planene defineres selvsagt ikke bare av om vi er nevnt eller om vi kjenner oss igjen i tematikkene. Like viktig er grunnleggende forhold som grunnforskningens vilkår, problemstillinger rundt brukermedvirkning, viktigheten av at Forskningsrådet spiller en nasjonal rolle som noe annet enn et forkontor for Brussel, og nødvendigheten av å koordinere de nye porteføljene på en måte som i praksis gjør finansieringen av de minste mer robust.

Kanskje vil andre utdype nettopp det i dagene som kommer. Også her har vi vært aktive, og også her er det viktige ting som blir bragt til torgs av landets eldste universitet.

Av Mathilde Skoie
Publisert 10. mars 2022 12:53 - Sist endret 15. mars 2022 12:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.