Studentmobilitet etter pandemien – nye allianser og nye ambisjoner!

Interessen for utveksling både inn og ut av HF er igjen økende. Brexit har foreløpig ikke stoppet utveksling til Storbritannia, og Circle U åpner for nye muligheter.

Studenter fra flere land går ute og snakker sammen

Det er stort spenn i studentenes fagvalg, men de mest populære fagene blant internasjonale studenter er engelsk, medier og kommunikasjon, historie, filosofi og norsk språk. I tillegg er det stor interesse for musikk, kjønnsstudier, japansk og Ibsen-studier. Foto: Jarli & Jordan/UiO

Nesten to år med pandemi ser heldigvis ikke ut til å stoppe HF-studenter fra å søke seg til utlandet, eller internasjonale studenter fra å komme til Blindern. Selv om det er færre utreisende studenter enn før pandemien, og valgmulighetene mer begrenset, opplever HF hyppige henvendelser fra studenter foran årets søknadsfrist 15. februar. 

Politisk mål: 50 prosent av studentene skal reise ut

Det langsiktige politiske målet fra norske myndigheter er at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. I nesten 20 år har internasjonalisering av høyere utdanning vært et politisk mål. I stortingsmeldingen «En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning», ønsker myndighetene at «norske studenter skal presenteres for internasjonale perspektiver og inngå i et læringsmiljø som også omfatter internasjonale studenter». I forordet til meldingen tas det høyde for at pandemien vil gjøre at det vil ta lengre tid før ambisjonene i meldingen kan nås. Det er et godt poeng.

Det finnes også andre hindringer, som at studentene vegrer seg for å reise ut fordi de opplever det som vanskelig å orientere seg og at det er krevende å bryte ut av etablerte livsforhold. Det er forståelig at mange studenter opplever det som en barriere å skulle forlate det kjente og ta sjansen på noe nytt. Men man kan nesten ikke unngå å både utvikle seg personlig og utvide de faglige perspektivene sine, og de færreste som reiser angrer på avgjørelsen.

Den samfunnsmessige gevinsten som politikerne ønsker å oppnå med utveksling, er knyttet til både det personlige og faglige utbyttet studentene får av å være utvekslingsstudenter. Ifølge stortingsmeldingen er det et mål å ha samfunnsborgere som har «interkulturell forståelse», fordi det kan «bidra til «utfordre antidemokratiske og fremmedfiendtlige krefter», i tillegg til at det kan øke «Norges omstillingsevne og konkurranseevne».   

Pandemien som bremsekloss

Utreisetallene er kraftig redusert i pandemiperioden. I 2020 fikk vi en bråstopp da studentene måtte kalles hjem i løpet av vårsemesteret og utvekslingen ble avlyst på høsten. Før pandemien var mobilitetsprosenten ved HF rundt 13 prosent, mens tallet var 7,5 prosent i 2020. Tallene for UiO som helhet er enda lavere.

En sentral årsak til de lave tallene er at mobilitetsmulighetene fortsatt er begrenset av pandemien, spesielt utenfor Europa. En annen bremsekloss er Brexit, fordi Storbritannia har vært en av de viktigste destinasjonene for våre utreisene studenter, både fordi engelskspråklige studietilbud er populære, og fordi vi har avtaler med attraktive britiske studiesteder. Det er noe usikkerhet knyttet til at Erasmus-stipendene forsvinner fra våren 2023, men likevel signaliserer en stor andel britiske utdanningsinstitusjoner at de vil fortsette samarbeidet på utvekslingsbasis uten skolepenger for våre studenter, så dette ser dermed ut til å løse seg.

Utvidet mobilitetsbegrep, kortere opphold og Circle U  

Målet om at halvparten av norske studenter skal reise ut i løpet av studiene virker mindre realistisk enn noensinne. Likevel er det noen nyvinninger som kan bidra til å løfte statistikken – om ikke helt i mål, så iallfall et stykke på vei. For det første snakkes det nå om et utvidet mobilitetsbegrep der kortere opphold, og også digitale og hybride opphold, teller som utveksling. Pandemien har gjort at mange universitet har opprettet digitale tilbud, og muligheten for å studere ved et utenlandsk universitet samtidig som man bor i Norge, har blitt utvidet.

Universitetsalliansen Circle U er også en nyvinning som kan bidra til å senke terskelen for å reise ut, og til å integrere kortere perioder i for eksempel Berlin, Paris eller Pisa i en grad ved UiO. Selv om mye ikke er på plass i dette undervisningssamarbeidet, har HF allerede rekruttert flere søkere til Circle Us første sommerskole ved Kings College sommeren 2022, med begynnerkurs i tysk, arabisk og portugisisk. Studenter som velger utveksling til Circle U-partnere vil få ekstra stipend fra UNIFOR. Vi håper også at Circle U sitt felles emnetilbud vil motivere flere studenter til å reise. Det er for tidlig å si hvordan alt dette vil slå ut i statistikken for studentmobilitet, men det er helt sikkert at tilbudene vil bli mer varierte, og at barrierene vil bli færre som følge av digitalisering og den nye europeiske universtetsalliansen.

Et internasjonalt læringsmiljø – i Berlin eller på Blindern

I nevnte stortingsmelding påpekes det at internasjonalisering antar en rekke ulike former, og kan handle om et internasjonalt læringsmiljø. Dette kan skje både i Berlin og på Blindern, og her på HF er vi i ferd med å bli en mini-verden på grunn av våre mange innreisende utvekslingsstudenter. Hvert vårsemester mottar HF cirka 150 studenter og hvert høstsemester cirka 300 studenter, altså 450 studenter fra utlandet pr. år. 

I velkomsttalen til de internasjonale studentene pleier jeg å si: «I can literally say that this room is where the world meets». Poenget er å understreke det globale mangfoldet representert i rommet med studenter fra alle verdensdeler. I år har vi faktisk satt rekord i det internasjonale mangfoldet med hele 31 land representert.

Det er stort spenn i studentenes fagvalg, men de mest populære fagene blant internasjonale studenter er engelsk, medier og kommunikasjon, historie, filosofi og norsk språk. I tillegg er det stor interesse for musikk, kjønnsstudier, japansk og Ibsen-studier.

Studentmobilitet fungerer best når det er integrert i studieløpet

HF lykkes både med å ta godt vare på sine innreisende studenter og med å bidra til at en anselig mengde studenter kommer seg ut på utveksling. Likevel er det synd at ikke enda flere reiser ut, særlig når vi ser på de mange gode avtalene vi har med førsteklasses internasjonale universiteter og læresteder som Humboldt, Sorbonne og University College London.

Et klart forbedringspotensial for å øke mobiliteten er å integrere mobiliteten i selve studieløpet, og på den måten koble det tettere til fagmiljøene.

Et eksempel er masterprogrammet i europeisk kultur (EKUL), som før pandemien hadde cirka 50 prosent mobilitet på sitt program. Det kan forklares med at mobilitet har en klar plass og prioritet i oppbygning av programmet, og med at fagansatte både er engasjerte i å utvikle og kvalitetssikre mobilitetsmulighetene, og i å kommunisere mulighetene til studentene. EKUL leverer altså til gullstandarden i forhold til myndighetenes ambisjoner.

Et annet eksempel er ordningen med obligatoriske utenlandsopphold på språkfagene kinesisk, japansk, arabisk, persisk, tyrkisk, hindi, russisk, polsk, tsjekkisk og bosnisk/kroatisk/serbisk, som trekker opp prosentandelen på HF totalt. Programmene har til felles at de har inngått avtaler med spesielt utvalgte institusjoner, og kvalitetssikret disse basert på faglig kvalitet, studentønsker og erfaringer.

Dette er eksempler til inspirasjon for andre studieprogram på HF. Mulighetene er mange for å sikre at våre studenter i tråd med stortingsmeldingen blir «samfunnsborgere med ferdigheter i et samfunn som i økende grad er globalt, multikulturelt og digitalt».

Av Gunn Enli
Publisert 8. feb. 2022 11:02 - Sist endret 8. feb. 2022 11:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.