Velkommen til Demokratidagene!

Å styrke kunnskapen om hvordan demokratier bygges, vedlikeholdes og forvitrer synes viktigere enn på lenge. De neste to ukene inviterer HF til Demokratidagene på Oslos bibliotekscener.

plakatvegg med plakater og oppslag og plakat med demokratidagene-program

Demokratidagene foregår på Deichman-biblioteker i hele Oslo. Vi ønsker å nå ut til folk der de bor. Foto: UiO

Demokratiet er i dag under press mange steder i verden. Krigen i Ukraina viser oss også at det ikke bør tas for gitt. Uten bevissthet om hva en demokratisk kultur er og skal være, øker faren for at den forvitrer. Med Demokratidagene ønsker vi derfor å formidle kunnskap og vekke debatt om demokratiet i vid forstand – og vi vil vise at de humanistiske fagene alle er relevante når demokratiet skal tematiseres.

Nå ut til folk i Oslo

Et viktig mål med Demokratidagene er å oppsøke diskusjon med Oslos befolkning. Gjennom å samarbeide med Deichman når vi folk i hele byen med HFs største formidlingsinitiativ så langt. Både bibliotek og universitet har som oppgave å nå ut og engasjere innbyggerne, og de er begge demokratibyggende institusjoner.

Demokratiet bygges hver dag, gjennom kunnskap og åpne diskusjoner. Ja, demokratiet som styreform er tett knyttet til sikker og tilgjengelig kunnskap. Hvis borgerne ikke har tilgang til, eller ikke lenger ønsker seg, forskningsbasert kunnskap, vil ikke demokratiet fungere. Og bibliotek og universitet er sentrale samfunnsinstitusjoner i produksjon og formidling av relevant kunnskap.

Humanistiske fag er sentrale for forståelsen av demokratiet

De kommende to ukene møter våre egne fagfolk aktuelle samfunnsstemmer på store og små Deichman-biblioteker i hele Oslo. Det blir panelsamtaler, live-podkast, byvandring, foredrag, filmvisning og bokbad.

Både dagsaktuelle og historiske perspektiver vil være sentrale. Dette er noen av temaene i det svært allsidige programmet:

  • Dagens klima- og miljøkrise vil bli diskutert med vekt på relasjonen til demokratiet som styreform. Er demokratiet uten evne til å arbeide fram det grønne skiftet raskt nok, eller er dette en mulighet til å revitalisere demokratiet? Og er «økosorg» og «klimaangst» trusler eller produktive drivere for demokratiets utvikling?
  • Hvilken rolle spiller sosiale medier i utviklingen av demokratiet? De ble lenge sett på som en mulighet for å realisere et reelt folkedemokrati, mens mange i dag mener at de er demokratiets svøpe. Hvordan virker sosiale medier inn på oppmerksomheten – den fokuserte kunnskapstilegnelsen som trengs for å kunne fungere som demokratisk borger? Bør vi gå inn for en digital «avrusning»?
  • Demokratiet forutsetter et fungerende offentlig ordskifte. Er det noe i dagens frykt for at vi får mer polarisering, mobbing, hets og lettkrenkede individer som ikke kan eller vil delta i det offentlige ordskiftet?
  • Hvordan vi fortolker historien og hvilken politisk bruk vi gjør av historien er viktige spørsmål her og nå, som kan styrke eller bryte ned demokratiet. Høyreekstreme grupper er opptatt av historien, men de bruker den selektivt og med bestemte antidemokratiske mål for øyet. Et arrangement vil rette fokus mot akkurat dette.
  • Demokratiet påvirkes av globale forhold. Derfor retter vi også blikket utover – mot det kommende presidentvalget i Frankrike, og mot utviklingen av demokratiet i folkerike og viktige områder som Sør-Asia, Øst-Europa og Midtøsten. Spenningsforholdet mellom det lokale og det globale er tydelig i disse diskusjonene, slik det også er i spørsmålet om forholdet mellom islam og demokrati.
  • Mange ser i dag paralleller mellom 1930-tallets Europa og dagens situasjon. Da var demokratiet skjørt og på vikende front i samfunn som var preget av kriser og oppbygning til krig. Er dette reelle paralleller til i dag, eller er det kun alarmisme og en frykt som i seg selv kan fore antidemokratiske bevegelser?
  • Vi hører ofte folk påberope seg arven fra opplysningstiden. Men hva var opplysningstiden egentlig, og hvilke spenninger var det den sprang ut av og forsøkte å løse?
  • Kunsten og kulturen er viktige sider ved et demokratisk samfunn, og «Demokratidagene» diskuterer litteratur, film, kulturarv og musikk.

Vi har fått med mange kunnskapsrike, interessante og taleføre personer som ikke har sitt daglige virke ved HF. Det er vi takknemlige for, også fordi de sikkert, sammen med publikum, vil bidra til å utvide våre perspektiver og vår tenkning. Gjennom «Demokratidagene» håper vi å kunne ta et lite skritt mot en realisering av en mer reell og forpliktende dialog med Oslo by.

Av Frode Helland
Publisert 17. mars 2022 10:30 - Sist endret 17. mars 2022 10:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

To damer og en mann med bygninger i bakgrunnen

Dekanatet - En blogg fra ledelsen ved Det humanistiske fakultet, UiO

I denne bloggen skriver HF-dekanatet om temaer som er relevante for alle som er interesserte i humaniora.