Valgdebatt 2018

Er du opptatt av hvordan HF skal ledes de neste årene? Her svarer kandidatene i dekanvalget på spørsmål fra ansatte og studenter. Postkassen er nå stengt.

Siste frist for å sende innlegg var torsdag 25.10.18 kl. 15.45. Publisering ble avsluttet fredag 26.10.18 kl. 15.45.

Innleggene er publisert med fullt navn. Debatten ble moderert. Valgkomiteens leder avgjorde om upassende innlegg.

NB: Det nyeste spørsmålet ligger øverst.

Innlegg fra og datoInnlegg fra og dato Kandidatene svarer

Spørsmål 20

Til sittende dekan Amundsen

Du gikk inn i en periode som dekan med svært god økonomi for HF, og du har styrt fakultetet med stort mindreforbruk på budsjettet. Når man kom til 2016 var dette et problem som du forsøkte å løse ved å låne bort NOK 60 millioner til UiO til oppussing av Niels Treschows hus. Så vidt jeg vet, var det ditt forslag å låne bort pengene.

Ganske raskt ble disse pengene omgjort fra lån til en «reallokering» av HFs penger. Du ga altså bort 60 millioner av HFs midler. På valgmøtet sa du at det ikke var mulig å bruke opp så mye penger. Samtidig er det slik at andre fakulteter har hatt større mindreforbruk, som de har klart å bruke på konstruktive tiltak for fakultetene. Det kunne også HF gjort. Det er en rekke tiltak som kunne vært startet. (For noen kan det kanskje også virke rart at HF skal ligge så mye under gjennomsnittet for fakultene i lønn når det har så store ubrukte penger at HFs ledelse må gi dem bort.)

Spørsmålet er om du kunne brukt HFs midler bedre i din periode enn å gi dem bort til UiO, og dernest om dersom du velges vil fortsette å underforbruke og risikere at midler blir «reallokert».

Torkel Brekke, IKOS

Team Amundsen svarer:

Kjære Torkel,

For å svare veldig enkelt: Nei, dekanen har ikke gitt bort 60 millioner av HFs midler.               
Universitetsstyret ga i 2012 HF en varig utvidelse av budsjettrammen fra 2013 på 15 millioner og en omstillingspakke på 16 millioner for perioden 2013-2017.
                
En viktig forutsetning var at HF skulle få mulighet til å gjennomgå sin totale virksomhet, foreta faglige prioriteringer og kompensere for reduksjonen i antallet vitenskapelig ansatte. I tråd med dette skulle HF ansette flere og investere i sterke fagmiljøer. De ekstra midlene ble i hovedsak overført til instituttene, og det var der mindreforbrukene bygde seg opp. Det tar som kjent lang tid å utlyse stillinger og å få dem besatt.

HF vurderte det selv slik at fakultetet trengte mye av midlene fra 2017 og utover. Siden midlene særlig skulle gå til nyansettelser, var alle klar over at det ville ta tid å begynne å bruke disse pengene - de ble altså stående som "mindreforbruk". I stedet ble både den varige styrkingen og omstillingspakken gjort gjeldende fra 2013. HF fikk med andre ord veldig mye penger på et tidligere tidspunkt enn fakultetet egentlig hadde lagt opp til. Om disse midlene - som du foreslår - skulle vært brukt til generelle lønnsforhøyelser hos HFs ansatte, ville de ikke vært benyttet etter forutsetningene - nemlig å ansette flere. Og en slik anvendelse av midlene ville ha redusert HFs strategiske handlingsrom.
                
Siden 2013 har mye endret seg: Forrige rektorat inndro på varig basis 6 millioner i året ved overføringen av språksamlingene til Bergen, og forrige universitetsstyre inndro (vedtak 20/6 2016) dessuten etter initiativ fra forrige rektorat de 60 millionene du nevner, og brukte dem i stedet som delfinansiering av oppussingen av de øverste etasjene i Niels Treschows hus. Det var ikke noe HF eller dekanen tok initiativ til.
                
I tillegg har de senere årene kommet Regjeringens såkalte ABE-kutt, som HF har måttet ta sin del av, og samtidig har UiO begynt å redusere budsjettrammene til fakultetene. 
                
Om jeg blir gjenvalgt, vil økonomisk styring være en viktig sak. Denne styringen skjer ikke minst gjennom dialog mellom fakultetet og instituttene, som jo råder over det aller meste av fakultetets midler.
                
Med vennlig hilsen Arne

Spørsmål 19

Hvordan vil kandidatene jobbe for at portugisisk får ressursene og tilbudet et så betydelig språkfag bør ha?

Espen Rosen
Masterstudent i portugisisk

Team Amundsen svarer:

Kjære Espen,
du spør om tilbudet i portugisisk, som allerede har vært brakt på banen i denne debatten. Vi viser derfor til vårt tidligere svar (spørsmål 7). Hovedbudskapet er at instituttet der faget og studietilbudet hører hjemme gjør selvstendige vurderinger av ressurser og studietilbud. Det er ingen uenighet om at portugisisk er et viktig fremmedspråk i et globalt perspektiv, og ledelsene på HF og ILOS har også gitt offentlig uttrykk for at vi ønsker å beholde portugisisk som fag.
Med vennlig hilsen
Arne og Eirik

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Dette spørsmålet er på mange måter en kortform av spørsmål nr 7, fra Diana Santos, og vi har ikke så mye å tilføye i forhold til det vi svarte der.
Men som vi understrekte da, har vi tillit til at ILOS arbeider godt for at studentene skal få et godt studieløp fram mot en mastergrad.
Og vi går altså ikke til valg på noen avvikling av flere små språkfag ved HF. Det er vårt grunnsyn at bredden i HF er del av vår styrke, og at det også er et sentralt element i UiOs status som solid breddeuniversitetet. Vi skal ha mange små (og også døde) språk; dette er del av kjernen i humaniora, og skal forsvares.
Å styrke fremmedspråkene og fremmedspråkopplæringen ved HF er viktig. Og portugisisk er et stort og vesentlig språk, som det ikke er planer om å legge ned eller svekke. Vi vil – hvis vi blir valgt – arbeide for at ILOS få rammebetingelser som gjør det mulig å ivareta alle språkfagene ved instituttet på en god måte.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 18

Incentivmidler har dreid universitetenes og forskernes fokus over på skriving av artikler for tidsskrifter på nivå 2. Hva tenker dere om material-siden av Humaniora - om det mer langsiktige forskningsarbeidet bare humanistiske forskere har kompetansen til å utføre, med å ivareta, tilgjengeliggjøre (bl.a. gjennom publisering, oversettelse og revisjon), og tilrettelegge for videre forskning på “vår" språklige og materielle kulturelle arv? “Vår” er her forstått som både Norges og Europas, siden de to henger uløselig sammen. Har universitetene fortsatt et slikt ansvar? Dette møysommelige arbeidet har tilhørt humanioras kjerneoppgaver, og uten at noen gjør det, vil materialtilfanget for forskningen vår gradvis skrumpe inn. Har dere noen tanker om usikkerheten rundt  flere av prosjektene/institusjonene som har hatt spesielle deler av dette materialtilfanget som sitt spesialansvar (Ordbokprosjektet, Ibsensenteret, Athen-instituttet, mfl.), de som har forvaltet materialet og stilt det til disposisjon for et tverrfaglig, (særlig) europeisk forskerfellesskap?

Jorunn Økland
Det norske institutt i Athen

Team Amundsen svarer:

Kjære Jorunn,
takk for ditt spørsmål. Vi er enige i at det har vært en trend mot større fokus på publisering, men vi mener at bildet er mer sammensatt. Mange spennende prosjekter på HF de senere årene har nettopp dreidd seg om å gjøre materiale digitalt tilgjengelig for forskere med problemstillinger som går langt utover de opprinnelige prosjektene. Vi mener at dette er en styrke for HF. Samtidig ser vi at vedlikehold og bevaring av forskningsmateriale er et tema som ennå ikke har fått et bærekraftig svar. De som finansierer forskning, er mer opptatt av å sette i gang nye prosjekter enn å ta vare på den forskningsinfrastrukturen som er bygd opp gjennom tidligere innsats. Gitt dagens finansieringsmodell for høyere utdanning er det vanskelig for HF å støtte opp under en stor mengde digitale kunnskapskilder på egen hånd. Vårt svar på ditt spørsmål er altså at du peker på et viktig tema. Som dekanat ønsker vi å kjempe for å fremme HFs interesser innad på UiO og utad mot samfunn og bevilgende myndigheter. Verdien av den kunnskapen som bygges opp, gir oss gode argumenter for å kreve en finansieringsmodell som i større grad tar hensyn til behovene i humanistisk kunnskapsutvikling. Vi vil arbeide for å skape politisk forståelse for dette de neste fire årene.
Med vennlig hilsen
Arne, Christine, Ragnhild og Eirik

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei,
Ja, dette er gode og aktuelle spørsmål. Det er imidlertid viktig å huske at selv om det følger noen insentiver med publisering på nivå 2, så utgjør det en svært liten del av universitetets og fakultetets økonomi. Det er tross alt slik at den desidert viktigste faktoren for HFs økonomi ligger i undervisningen, og ikke i det såkalte tellekantsystemet. Og mange av de aktivitetene du nevner har klar undervisningsrelevans, og kan med hell utnyttes bedre i undervisningen – og også selv danne grunnlag for studieemner, der de ikke allerede er det.

Men dette betyr ikke at vi ikke ser realiteten i det problemet du peker på her. Det er vårt grunnsyn at det du kaller materialsiden ved humaniora er uomgjengelig viktig. Forskning på vår materielle arv er fortsatt en kjerneaktivitet ved HF, og universitetet har ansvar for dette også i dag.

Som du er inne på, er det skapt mye usikkerhet rundt flere av de prosjektene/institusjonene som har hatt et spesielt ansvar på dette området under det sittende dekanatet. Og selvsagt må man ta lærdom av det som skjedde med Ordbokprosjektet; det kan, som vi vet i dag, straffe seg å forsøke å løpe fra dette ansvaret. Og det sier vi ikke for å score billige poeng i etterpåklokskapens enkle verden, men for å peke på at dette ikke bare har økonomiske sider; det handler også om vårt samfunnsansvar og vårt omdømme.

Det betyr dog ikke at de som har hatt et slikt delansvar også for det du kaller materialsiden av humaniora, kan holdes fullstendig utenfor de økonomiske betingelser som gjelder for resten av universitetet. Hva enten det gjelder Senter for Ibsen-studier eller Det norske instituttet i Athen, så må vi bestrebe oss på å gjøre disse enhetene så økonomisk bærekraftige som mulig. Men i dette bildet er det vesentlig å huske på at materialsiden er viktig også for andre aspekter ved HF – det forskes på materialet, tilgjengeliggjøringen av det er en vesentlig del av vårt samfunnsoppdrag, og dette materialet danner grunnlag for studier og undervisningsemner.

Vi ser fram til et godt samarbeid for å styrke denne siden av HF som del av et moderne og framtidsrettet universitet.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 17

1.    ABE-reform og digitalisering ved UiO
Omstilling og effektivisering i statlig sektor har vi drevet med i alle år - og det vil fremdeles være fokus - men Regjeringens ABE-reform gir noen utfordringer.
Hvordan har dekankandidatene tenkt å møte en åpenbart ressurskrevende tid med arbeid for digitalisering av prosesser og arbeidsoppgaver (BOTT-SA og UiO-SA) samtidig med effektiviseringen og strammere budsjett?

Hvordan vil dekankandidatene konkret ruste HFs administrasjon til aktiv medvirkning i de digitale prosessene utover det som står i dekankandidatenes plattformer?
Ser dekankandidatene på sikt for seg en sentralisering av HFs administrasjon som en følge av økt digitalisering?

2.    HFs papirbaserte arkiver og forskningen
UiO fikk elektronisk arkiv- og saksbehandling i 2008. Det betyr at UiO generelt og HF spesielt fortsatt besitter store mengder papirbasert arkivmateriale.  Den siste papirbaserte perioden kan ikke avleveres til Riksarkivet før 2033 (25-årsregel for avlevering).
Dette blir lett glemt i digitaliseringshverdagen og blir et nedprioritert område. Det er uheldig for forskningen. Har dekankandidatene noen tanker rundt dette?

Åse T. Trandheim
Arkivleder

Team Helland svarer:

Hei!

  1. Hensikten med Regjeringens Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform er å få statlige virksomheter til å avbyråkratisere og effektivisere. Noen har også oppfattet dette som kun en måte å kutte i budsjettene på. Uansett er den en realitet. Vi har vært kritiske til at denne reformen ikke ser ut til å ha blitt møtt med noen form for strategisk tenkning fra det sittende dekanatets side. Inntil i år (dvs. budsjettet for 2019) har disse kuttene bare resultert i flate kutt i instituttenes budsjetter, og flate kutt er det samme som ingen strategi – og resultatet er ofte tilsvarende kutt i tiltak for undervisning og forskning. Altså det motsatte av hva man burde tilstrebe.

De universitetsinterne prosessene du nevner, BOTT-SA og UiO-SA, altså samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø for å effektivisere og forbedre saksbehandling og arkiv (og den tilsvarende prosessen på UiO) har altså mange av de samme målene. Vi innser at dette kan bety økt press på deler av administrasjonen, og er også klar over at organisasjonen kanskje må styrkes for å få full effekt av en slik prosess. Men også her er det viktig å klare å tenke strategisk – og foreta gode kost-nytte analyser nettopp for å unngå at man ”effektiviserer seg i hjel”.

Ut fra det vi vet i dag, kan vi ikke se noen grunn til videre sentralisering av HFs administrasjon.

2) Gode arkivfunksjoner og –rutiner er vesentlig, og bør ikke nedprioriteres. Men som du sier er dette et spørsmål som gjelder for hele UiO, og vi ser ingen grunn til at HF skal ha sin egen strategi eller politikk på dette området.

Beste hilsen

Frode

Spørsmål 16

Jeg vil gjerne spørre teamene om deres tanker om seniorpolitikk. Hvilke utfordringer og muligheter ser dere med tanke på at mange ønsker å stå lenge i jobb, samtidig som det både kan tenkes å bli dårligere tider mht økonomi fremover og behov for omstilling og endringer.  

Hilsen middelaldrende ansatt :)

Arnt Maasø
Associate professor, Dr. art.
Dept. of Media and Communication, Univ. of Oslo PO BOX 1093 Blindern

Team Amundsen svarer:

Kjære middelaldrende ansatt,

Takk for et spennende og utfordrende spørsmål! Nå har UiO en vedtatt seniorpolitikk, og den vil vi selvsagt forholde oss til. Det gjelder regler for arbeidsinnsats, tilpasning og dialog mellom arbeidsgiver og ansatt som vi synes er gode og fornuftige.

Men mens UiOs seniorpolitikk mye er innrettet mot rettigheter og plikter, som er viktige nok, er det vår oppfatning at dette også har en akademisk og kollegial side.

Her det vår overbevisning at HFs seniorer - i faglige og i administrative stillinger - er en betydelig ressurs. Slik er det ikke overalt ellers i arbeidslivet. De siste dagene har det vært medieoppslag om at det å bli eldre ofte innebærer at man får et større vidsyn, blir mer tolerant og forståelsesfull og er i stand til å betrakte seg selv og sin egen posisjon kritisk. Med andre ord - klassiske HF-dyder!

Vi vet av egen erfaring at det i denne gruppen av HF-ansatte er mye erfaring som vi som organisasjon må ta vare på og bringe videre. Og egentlig er det vel slik HF-kulturen fungerer: Vi bygger på hverandres erfaring og kunnskap, ofte i opposisjon, men også i respektfull dialog.

Når vi som dekanatteam inviterer til en stor og bred dugnad om fremtidens HF, så hører seniorene med. Vi lover at de skal bli invitert!

Med vennlig hilsen Arne

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!

Seniorpolitikk er et svært viktig tema. Vi skal alle over i pensjonistenes rekker før eller senere, og overganger er alltid krevende fordi vi må tilpasse oss nye forhold.

For mange universitetsansatte er jobben en del av identiteten, og å være akademiker blir ofte en livsstil i tillegg til en jobb. Derfor er det naturlig for mange å være aktive forskere også som pensjonister. Det faglige engasjementet og arbeidskapasiteten skrus ikke automatisk av ved fylte 70 år.

Dette engasjementet og viljen til å jobbe også etter avgang med alderspensjon vil vi ønske velkommen; heller enn å betrakte det som et problem at mange emeriti vil fortsette å være aktive forskere og ha et fagmiljø ved fakultetet, vil vi se på det som en ressurs for HF at mange pensjonister vil fortsette å arbeide.

Vi vil derfor legge til rette for å opprette et tverrfaglig seniorsenter, som et tilbud til tidligere vitenskapelige ansatte som ønsker å fortsette sin faglige aktivitet. Senteret vil være organisert som en enhet med en leder (pensjonist), og alle tidligere ansatte kan søke om plass. Avhengig av interesse vil senteret tilby faste skriveplasser, eller en ordning med delte plasser. Det vil også legges til rette for lunsjforedrag, kursvirksomhet og sosial omgang med tidligere kollegaer. Seniorsenteret vil være en tverrfaglig arena som kan være til inspirasjon for yngre kollegaer.

Modellen med seniorsenter er prøvd ved OsloMet, der tilbudet har eksistert siden 2002. Søkningen til senteret har vært høyt, og det har blitt et produktivt og populært senter, som har fått et så godt rykte at mange forskere nå gleder seg til å gå av med pensjon og ser frem til en ny fase der nettverket utvides og ikke innskrenkes. Les om dette i Khrono her.

Dette vil, håper vi, bli et velkomment bidrag til en aktiv seniorpolitikk – og det vil heller ikke belaste HFs økonomi i nevneverdig grad.

Beste hilsen,
Frode

Spørsmål 15

Takk for at dere stiller til valg! Vi har et spørsmål til begge team som gjelder HFs normer for undervisning og arbeidstidsregnskapet. Det sittende dekanat har hatt fire år til å revidere og nytenke dette verktøyet for å stimulere til og belønne eksperimenter med undervisning og forbedre undervisningskvaliteten, men lite har skjedd. Vi tenker på tverrfaglige samarbeidsforelesninger, inkludering av alumni, ekskursjoner og bedriftsbesøk, internship integrert i undervisning, og utarbeiding av godt innhold på digitale læringsplattformer.  I stedet har vi et stadig mer detaljert regnskap, og normer som - hvis de følges - ikke appelerer til kreativitet og samarbeid. Hva skal gjøres og hvordan?

Godt valg!

Mette Halskov Hansen, IKOS
Trine Syvertsen, IMK

Team Amundsen svarer:

Kjære Mette og Trine,
vi er glade for at det er diskusjon om hvordan vi lager rom for faglig nytenkning i undervisningen på HF. Dere stiller spørsmål om to sett retningslinjer/regelverk som virker inn på HFs undervisere. Både arbeidstidsregnskapet og normene skal tjene HFs strategiske mål og har ingen selvstendig betydning utover det.

For å begynne med arbeidstidsregnskapet:
På HF har det fra lenge før vår tid vært slik at det er Fakultetsstyret som vedtar reglene for arbeidspliktregnskapet. Det betyr at det vil være en komplisert og kanskje unødvendig prosess å ta hele arbeidspliktregnskapet opp til revisjon. Da vil en rekke krav og avveininger komme i spill, og kanskje blir resultatet ikke mye bedre?

Det er to hovedveier ut av den situasjonen som Trine og Mette peker på, og som vi erkjenner: Det kan være en spennende tanke å avvikle hele ordningen, men spørsmålet er om det skaper flere problemer enn det løser? En mer nærliggende løsning er at fakultetsledelsen går i dialog med instituttlederne om fleksibel bruk av regnskapet. Det forutsetter at de som vil utforske noe nytt, prøve ut nye arbeidsformer i undervisningen, på forhånd - og det er viktig at det skjer på forhånd - avklarer med instituttledelsen hva som skal gis uttelling og hvilke ressurser som skal legges inn i et emne. Instituttlederne har rom for betydelig fleksibilitet på dette området,  men fleksibilitet skal også balanseres mot rimelighet. Gjennom en slik fleksibilitet er det også mulig å sikre at instituttet og enkelte undervisere eller grupper av ansatte blir enige om ressursbruk og innsats når man vil utforske og utprøve noe nytt. HF-utdanningene er inne i en spennende utviklingsfase nå, og vi ser at en slik fleksibilitet kan være nødvendig for å stimulere til nyskapning.

Hva så med normene?

HFs normer for undervisning, pensum og vurdering på emner utvikles kontinuerlig i tett samarbeid med alle instituttene, og dialogen rundt dette arbeidet har vært god. Studiedekanen har fullmakt til å godkjenne endringer i normene, og dette kan derfor være en enklere prosess.

Hvorfor har HF normer for undervisning? Et svar er at HF er et stort og sammensatt fakultet, og det er viktig at HFs studenter får et studietilbud som sikrer lik kvalitet. Normene skal sikre

*        full utnyttelse av studieåret
*        tett oppfølging av studentene
*        vurderingsformer med god læringseffekt
*        god sammenheng mellom læringsmål, undervisning, pensum og vurdering
*        rimelig fordeling av arbeidsmengden mellom emnene
*        variasjon mellom lærings- og vurderingsformer

Alle disse punktene er viktig for at studentene på HF skal få en så god utdanning som mulig. Normene er minstestandarder som sikrer en grunnleggende kvalitet i alle de mange emnene som tilbys på HF. De skal gjøre det forutsigbart for studenter hva de kan vente seg av f.eks. et 10-poengs emne. Instituttene står fritt til å bruke mer ressurser enn normene krever på et emne.
Instituttene kan søke om undervisningsopplegg som ligger utenfor normene. Vi har vært liberale i behandlingen av slike ønsker.
Normene sier på langt nær alt om et undervisningsopplegg. Dagens versjon av normene åpner for et bredt spekter av studentaktive læringsformer, og undervisere har stor frihet til å gjøre faglig begrunnede valg innenfor de minimumsrammene som normene beskriver.
 
En aktiv kollegial diskusjon om helhet og sammenheng har vært noe Eirik som studiedekan har jobbet tett med instituttene med i inneværende dekanatperiode. HF skal være et sted der nye og kreative undervisningsformer tas i bruk. Normene må følge utviklingen og endres i takt med pedagogiske og faglige fremskritt, og de bør i større grad åpne eksplisitt for tverrfaglighet og samarbeidslæring. Men vi bør ikke glemme at de selv er begrunnet i studentenes krav til likebehandling og forutsigbarhet og i ønsket om høy kvalitet i studiene.
 
Med vennlig hilsen
Eirik og Arne

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Vi er enige i problembeskrivelsen, og har selv opplevd både HFs normer for undervisning og arbeidstidsregnskapet som hinder for nyskaping. Hva angår normene for undervisning, så er de gjennomgått og revidert i år, så de må få virke en periode før de eventuelt justeres.

Det begynner imidlertid å bli lenge siden arbeidstidsregnskapet sist ble gjennomgått, og dette må gjøres med jevne mellomrom – både fordi virkeligheten endrer seg og fordi det tenderer til å utvikle seg lokale praksiser og dermed uheldige ulikheter mellom instituttene. Som dere peker på, er det også et problem at systemet tenderer mot å bli mer detaljert, og det har uheldige konsekvenser ikke bare for nytenkning og endring, men også for arbeidsmiljøet. Derfor var dette også et tema som prodekankandidat Gunn Enli tok opp i sitt innlegg på debattmøtet for en uke siden.

Et fornuftig arbeidstidsregnskap skal ivareta flere, til dels motstridende hensyn. Som registrerings- og rapporteringsverktøy skal det gi en tilfredsstillende form for rettferdighet, og fungere som et rapporteringssystem. Samtidig skal det fungere som planleggingsverktøy, og gi god ressursforvaltning. Systemet må være detaljert nok til å fange opp de store belastningene og ytelsene, men ikke så detaljert at man blir fiksert på småting og enkelttimer. Uansett skal ikke regnskapet være et mål i seg selv.

Noe av bakgrunnen for vårt ønske om å se nærmere på denne saken er dessuten at det er arbeid i gang på UiO sentralt for å utrede ”Ressursplanlegging for utdanningsvirksomheten”. Det er nedsatt en arbeidsgruppe sentralt som jobber med muligheten for å utvikle et felles system for UiO, og saken skal så vidt vi forstår opp i dekanmøtet den 31. oktober. Hvis vi får velgernes tillit vil denne prosessen – og HFs innspill i den – foregå i full åpenhet og med fokus på de behov vi har hos oss. Men selve arbeidet må anpasses til de prosessene som eventuelt vil foregå på UiO sentralt, og hvis det ikke blir noe felles system for UiO er det viktig at HF kommer i gang med revisjon av vårt eget system.

En eventuell revisjon av timeregnskapet bør føre til at det i større grad kan brukes som et instrument for å oppnå strategiske mål om studiekvalitet, gjennomføring, digitalisering, arbeidslivsrelevans, og samspill mellom forskning og undervisning. For å unngå at et slikt planleggingsverktøy gir oss et trangere handlingsrom, bør vi utvikle et mer fleksibelt system, som er mer tilpasset samtidens behov for nyskaping og samarbeid innen undervisningsfeltet. Det skal fremme undervisningskulturen, og bygge på at undervisning er et kollektivt ansvar.

Beste hilsen
Frode

 

Spørsmål 14

Det ser ut til å være en trend fra politisk hold at den historiske dimensjonen i HF-fagene ikke anses som spesielt relevant eller nyttig. Dette kommer for eksempel til uttrykk i at historie nå blir nedtonet i læreplaner for skolen, noe som blant annet er relevant for oss siden vi utdanner mange lærere. Samtidig er historie og historisk kunnskap en grunnmur for vårt fakultet. Har dekanteamene gjort seg noen tanker om dette?

Kristin Bech, ILOS. 23.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Kristin,

Du stiller et presist og presserende spørsmål! Det er mye snakk om hva som er kjernen i humaniora, men jeg tror de fleste vil kunne være enige i at de humanistiske fagene representerer en tidsdybde, en tolkningstradisjon som beveger seg i tid og rom. Som dekanteam ser vi med bekymring på det som kan se ut til så skje i norsk skole, og må møte det med motstrategier. Helt konkret: Når Team Amundsen vil ha som ett av sine prosjekter HF og skolen, ligger dette kritiske perspektivet inne som selvsagt.

Men vi tenker også videre: Når Regjeringen nå har lansert et forslag til revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og når Forskningsrådet nå har invitert humaniora inn i sine tematiske satsninger, så må HF respondere positivt, men kritisk. Vi må kreve å få kunne stille "store spørsmål" på våre egne premisser, og ikke bare bli haleheng til naturvitenskap og medisin. Disse egne premissene handler etter vårt syn nettopp om denne tidsdybden, om det historiske og kulturelle perspektivet i forskning og utdanning.

Og så tenker vi dette: Når Universitetet i Oslo nå er i ferd med å utforme sin UiO:2030-strategi, skal humaniora med - og humaniora skal med med sine historiske perspektiver. Sittende dekanat har arbeidet hardt med å utforme en handlingsplan for humaniora som snart vil behandles i universitetsstyret. Vi har også formulert klare forventninger om at humaniora skal tydelig inn i UiOs strategiske planer. Her er det faktisk mange positive signaler å spore.

En av de mest spennende utviklingene i dette strategiarbeidet er at det nettopp er fra medisinske og naturfaglige miljøer det nå etterlyses "klassisk kunnskap", kultur og historie, ja rentav dannelse. Da jeg denne uken hadde et innlegg for universitetsstyret om det videre arbeidet med strategien for UiO, var dette et av mine poenger.

 Jeg tror det er en fremtid for de historiske dimensjonene ved humaniora!

 Med vennlig hilsen
 Arne

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Vi er hjertens enige i at kunnskaper om historie og historiske perspektiv utgjør en grunnmur for humaniora. Her ligger også en vesentlig del av HFs samfunnsoppdrag – et samfunn uten hukommelse vil lett bli et farlig sted. Derfor er det da også flere enn oss som har savnet HF som tydelig stemme i den offentlige samtalen om disse emnene.

Men selv om det kan virke nedslående at den historiske dimensjonen ser ut til å ha blitt nedtonet i noen læreplaner for skolen (f.eks. hva den eldre litteraturen angår), så er ikke signalene entydige. Historie og det historiske perspektivet spiller tross alt en viktig rolle f.eks. i Humaniorameldingen, og NFR støtter jo gode historiske prosjekter både i FRIPRO og flere av sine programmer.

Den historiske dimensjonen ved humaniora er avgjørende viktig, og vi vil arbeide for at denne styrken frontes langt mer offensivt overfor bevilgende myndigheter og i det offentlige ordskiftet. Derfor er dette viktig også i vår plattform, og vi har trukket ut dette perspektivet også i den flyeren som vi har delt ut de siste dagene. Der heter det blant annet at "medieendringer og polarisering skaper behov for kildekritikk og et trygt kunnskapssamfunn", og vi framhever betydningen av historisk ekspertise i møtet med et stadig mer multikulturelt samfunn.

Både humanioras samfunnsrelevans, og relevansen i utdanningene som vi tilbyr, hviler forøvrig tungt på den historiske dimensjonen. Og her har vi også viktige formidlingsoppgaver, noe som ikke minst blir ivaretatt på moderne og innovativt vis av norgeshistorie.no, som stadig utvikles for å svare på disse behovene. Dette er et interessant eksempel også fordi det peker på behovet for kompetanse innenfor digital humaniora, som vi også har understreket i vår plattform. Norgeshistorie.no nevnes imidlertid her primært for å understreke at det ikke eksisterer noen motsetning mellom det historiske perspektivet og det dagsaktuelle – ofte vil de virke sammen.

Å forsvare den historiske dimensjonen ved humaniora er å forsvare kjernen i HF. Derfor er det ikke aktuelt å vanne ut den historiske dimensjonen ved de humanistiske fagene, selv om noen politiske signaler og føringer skulle trekke i andre retninger. Det ville være et svik mot vårt samfunnsoppdrag.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 13

Studietilbud i digitale metoder (teori og praksis) samt ivaretakelse av empiri/databaser

Digital humaniora (DH) betraktes av mange som et forbigående fenomen siden vi alle snart vil bruke digitale metoder, og det digitale vil ble det normale. Dette har vært et postulat de siste 20 – 30 årene, men er, som historien har vist, neppe sant. Utviklingen stopper ikke, og det vil alltid være behov for humanister som forstår å utnytte potensialet i nye metoder og også utvikle dem selv.

EU, NFR og KD har stilt nye krav om ivaretakelse av (empiriske) datasett. De skal nå bevares i minimum 10 år og være fritt tilgjengelig for andre om ikke spesielle forhold tilsier det motsatte. Humanistiske datasett utmerker seg ved at de som oftest er interessante også i et 100-års perspektiv eller lenger, jf. Norsk folkeminnesamling basert på etnografisk feltarbeid på 1800-tallet eller edisjonsfilologiske tekstutgaver. Det nye er at også at digitale datasett skal tas vare på og ikke bare forsvinne i et svart hull.  For å møte dette nå akutte problemet kreves det humanistisk kompetanse kombinert med digital kompetanse for innsamling og bevaring for gjenbruk.

Spørsmål til begge kandidatene:

1)      Hvordan vil en arbeide for å etablere et studieopplegg i digitale metoder (teori og praksis), la oss si en 40-gruppe med emner som kan inngå i alle studieprogrammene ved HF, jf. Amundsens henvisning til IMVs MCT-master?
2)      Hvordan vil en sikre at etablerte forskere gjøres i stand til å leve opp til de nye kravene om lagring av empiriske datasett?
3)      Humanistiske datasett er som oftest mindre, men langt mer komplekse enn det en finner i mednat-sektoren. Hvordan vil en sikre at det tas hensyn til dette ved UIO?
4)      Hvordan vil en løse det akutte problemet med sikker bevaring av eksisterende datasett herunder eksisterende tekstkorpus og tekstarkiver som Henrik Ibsens skrifter og Trolldomsarkivet? Å vente på ekstra bevilgninger en gang i fremtiden synes som en risikosport.  Her kan man også bemerke at HF mistet 6 millioner fra budsjettrammen da språksamlingene ble overført til UIB siden KD mente disse var UiO/HFs ansvar.

Hilsen Christian-Emil Ore
Faglig leder, Enhet for digital dokumentasjon, ILN. 23.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Christian-Emil,
digital kompetanse inngår i vår satsing på humanistisk kompetanse for det 21. århundret. Vi ønsker altså at alle studenter som i fremtiden uteksamineres fra HF har en form for digital kompetanse. Noen kan ha mer, noen mindre, men alle bør ha en grunnleggende forståelse av digitale verktøy, arbeidsformer og tankemåter for humanistisk faglig virksomhet. En slik 40-gruppe som du skissserer, kan være en god idé. Men den må eies av et fagmiljø på HF som er interessert i å utvikle den og vedlikeholde den over tid. Uansett ønsker vi at digitale arbeidsmåter integreres også i fagfordypningene.

Når det gjelder HFs ansatte, ønsker vi at alle skal få en digital kompetanseheving. Utgangspunktet kan variere, men vi ser at det er et behov både innen forskning og utdanning for oppdatert kunnskap og nye ferdigheter. Kunnskap og ferdigheter knyttet til håndtering og lagring av data vil være en naturlig del av en slik satsing. Vi mener også at det vil være naturlig å tilby opplæring i håndtering og lagring i doktorgradsutdanningen.

UiO er for øyeblikket i gang med å utvikle en masterplan for IT. Her er organiseringen av UiOs digitale miljøer et viktig tema. Som HF-ledelse har vi hatt tett kontakt med UiOs prosjekt for en masterplan for IT. Vi har spilt inn de særegne digitale behov HF har og vil fortsette med å fremme HFs faglige interesser på UiO, også de digitale. En intern kartlegging av digitale forskningsbehov på fakultetet har gitt god kunnskap om status og utfordringer. En måte å organisere IT i forskningen på, kan være i tematiske hub-node-strukturer, og vi mener at dette er en fruktbar måte å tenke på, også for HF. Det er noe vi vil følge opp i året som kommer.

Drift og bevaring av databaser som har blitt bygget opp, dekkes ikke av Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell. Ettersom stadig nye deler av HFs forsknings og utdanning blir digitalisert, blir dette et voksende problem. Vi mener at bevilgende myndigheter her må anerkjenne at landskapet har forandret seg og sørge for midler som kan finansiere denne typen faglig aktivitet. Vi har tro på at politisk arbeid med denne problemstillingen, gjerne i samarbeid med andre humanioramiljøer i Norge, kan gi gjennomslag.

Med vennlig hilsen
Arne, Christine, Eirik og Ragnhild

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Digital humaniora (DH) er så avgjort ikke noe forbigående fenomen, men vil etter alt å dømme bli stadig viktigere. Derfor er dette også løftet opp i vår plattform. Men siden dette er et felt som nærmest er blitt motarbeidet av det sittende dekanatet, har vi mistet noe av trykket. Derfor mener vi at man først må samle seg og utvikle en framtidsrettet strategi for DH her ved HF, som så skal følges opp i handling. Dette haster og vi vil gå i gang med det umiddelbart, dersom vi får velgernes tillit.
Dette betyr at vi også ønsker at DH ved UiO skal favne bredere enn det som ligger i dine konkrete spørsmål. Men til det du spør om:

1)    Vi vil arbeide for etableringen av studieopplegg innenfor DH som kan inngå i alle studieprogrammene ved HF, men også utenfor fakultetet (det er jo sammenfallende interesser og behov også ved andre fakultet, og ikke bare SV eller UV). Vi tror at DH-komponenter med hell kan inngå i flere etablerte emner, men ikke minst er det viktig å bygge på det som allerede fins. Og dét er, som du sikkert vet, en god del (en kjapp opptelling gir et 20-talls HF-emner som er DH-relaterte på forskjellige måter). Dermed er det ikke vanskelig å se for seg en 40-gruppe med emner som kan inngå i studieprogrammene ved HF. Men det må selvsagt gjennomarbeides og forankres i de miljøene som særlig har dette fokuset, og den nødvendige kompetansen, i dag. En mulig modell ville være å ha to obligatoriske innføringsemner – med stor valgfrihet i de to resterende emnene, slik at studentene kan spisse seg inn mot fordypningen sin.
2)    Som du vet er dette del av en pågående prosess, og vi vil selvsagt at de nye kravene til lagring skal respekteres. Om det ligger større utfordringer i dette vet vi først når den pågående kartleggingen er avsluttet.
3)    Vi tror ikke at forskjellene her er så store at dette vil bli et vesentlig problem. Men hvis dette dukker opp, må det selvsagt argumenteres nettopp for denne større kompleksiteten. Det vil være overraskende om UiO sentralt ikke ville støtte en framtidsrettet strategi for humaniora innenfor DH.
4)    Databaser og eksisterende datasett må ivaretas. Dette dreier seg tross alt også om å forsvare store investeringer som alt er gjort. Når det først er investert store summer i slike databaser, kan man ikke så etterpå trekke seg ut, og stille se på at de havner på det som er kalt «the digital graveyard». Og behovet for vedlikehold og modernisering av databaser er vesentlig. Vi vil ikke vente på mulige ekstrabevilgninger til vedlikehold av eksisterende databaser, da det i praksis nok er det samme som å la dem dø ut. Derimot mener vi at HF bør bli mye mer offensive i søknader om midler til forskningsinfrastruktur enn hva tilfellet har vært de siste årene. Og her kan fakultetsnivået spille en viktig rolle fordi det å samle sammen eksisterende miljøer og databaser på tvers av instituttene i slike søknader kan gi det ekstra trykket som behøves.

Det er imidlertid viktig for oss å understreke at digital humaniora er mye mer enn bare det som ligger i databaser og digitale arkiv/datasett, uten å si at det ikke er viktig nok. Vi ser derfor fram til å jobbe videre med disse spørsmålene, og vil stå på for å «snu skuta» slik at vi igjen kan komme på offensiven på dette viktige området.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 12

HF OG KLIMAKRISA.
Vi akademikere er generelt storbrukere av fly. En svært stor andel av nordmenns miljøoverbelastning skyldes flyreiser. UiO kommer med moderate oppfordringer om å fly minst mulig i arbeidssammenheng. Dette er altfor svakt i lys av de enorme utfordringene FNs klimapanel tegner opp, og det ansvaret vi som akademikere har som opinionsformere. Noen må begynne å ta et ansvar, også på fakultetetsplan, for forpliktende fellesstrategier og å sette klare, konkrete og bærekraftige begrensninger.

Vil dekanat-lagene være villige til å arbeide for tiltak og å stå på for gjennomføringen av disse? For eks. at det for hver flyreise avsettes tilsvarende midler til miljøformål? En kvote på én jobbflyreise pr. person pr. år, og uten mulighet for kvotesalg til andre? Driftsmiddelpremiering for valg av tog? Massiv satsing på videokonferanser? Unngå å bidra til studiereiser for studenter med fly? osv. Det er skarp lut som må til.

Internasjonalisering er positivt. Men det må skje innenfor en ramme som er miljømessig bærekraftig også på lokalt nivå. Ellers er det vel ikke troverdig?

Reidar Aasgaard, idéhistorie/IFIKK. 22.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Reidar,

spørsmålet ditt ligner på det Sissel Furuseth stilte nedenfor. Som du ser av vårt svar der, peker vi på at vi synes det går for sakte på UiO med hensyn til denne store samfunnsutfordringen. Det er positivt at bevisstheten rundt miljø- og klimautfordringene er på et mye høyere nivå enn i 2011, men vi sliter fremdeles som organisasjon med å iverksette tiltak som monner.

Du nevner fellesstrategier, og vi er enige i at det er et viktig perspektiv. Rollen for en fakultetsledelse må være å påvirke UiOs felles politikk samtidig som man setter i gang lokale prosesser og formidler gode idéer til resten av universitetet. Du har også konkrete forslag til hvordan man kan støtte opp om gode miljøvalg. Vi tror som deg at kommunikasjonsteknologi vil være et viktig redskap for å fjerne unødvendige flyreiser. Det er lett å falle tilbake på tanken om at det er umulig for oss å leve våre akademiske liv annerledes enn vi har vært vant til, men det meste tyder på at det neste tiåret kommer til å preges av store forandringer.

Et konkret tiltak vi vil vurdere er et slags miljøregnskap for instituttene, som kan følges opp i de regelmessige styringsdialogene fakultetet har med alle HFs enheter.

I året som kommer vil UiO arbeide med en ny strategi for perioden frem til 2030. Som fakultetsledelse vil vi arbeide for at hele HF engasjerer seg i strategiarbeidet og at bærekraftige perspektiver skal preget den nye strategien. Det vil kreve en bred debatt og evne til å bli enige om konkrete tiltak.

Med vennlig hilsen
Arne

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei,
Dette spørsmålet har mange likhetstrekk med Sissel Furuseths spørsmål tidligere. Vi skal ikke gjenta det vi sa i vårt svar da, men du stiller også noen mer konkrete spørsmål omkring mulige enkelttiltak, som vi gjerne vil kommentere.

Flere av de tiltakene som du nevner, foreslo vi i vårt svar til Furuseth, og det generelle svar på ditt første spørsmål om vi vil være villige til å «stå på for gjennomføringen av disse» tiltakene, er ja. Men flere av dine videre forslag til tiltak, er det ikke sikkert at vi uten videre vil støtte. Å skulle matche enhver utgift til flybilletter med et tilsvarende beløp til «miljøformål», vil vi for eksempel ikke gå inn for nå. Det er neppe innenfor UiOs regler og formål å skulle bruke våre knappe midler til dette. Men å arbeide for at så mange som mulig bruker tog der dette er mulig, vil vi gjerne gå inn for. Om dette skal finne sted gjennom en slik premiering som du foreslår, er vi mer usikre på. Dette vil jo skape mer byråkrati, og enda flere regler som må håndheves. En sterkere satsing på videokonferanser vil vi derimot gjerne stå på for.

Internasjonalisering forutsetter imidlertid noe reising, også for studentene, men vi setter pris på den miljøbevisstheten som ligger i begge spørsmålene om dette emnet. Det vil uansett være dilemmaer her, og vi må jobbe for å finne framtidsrettede løsninger. Dette innebærer etter vårt syn også å ta temaet opp med UiO sentralt – fordi UiO bør ha en mer konkret strategi på dette feltet. Og her er det allerede en hel del å bygge på, UiO har jo som sin visjon å være «et grønt universitet» og skal arbeide for en «bærekraftig drift» (Strategi 2020) – og eiendomsavdelingen har utviklet en klimastrategi. Men som du er inne på, bør universitetet gå foran hva kunnskapsbasert politikk angår, og dette er ikke en avsluttet prosess.

På dette området er det for øvrig andre ting man også burde ta tak i – er det ikke for eksempel forbløffende mye plast i SiOs kantiner? Plastbestikk og –krus er ett eksempel, og det virker jo noe unødig at enhver baguette eller sandwich, eller til og med frukt, skal være pakket i plast. Og trenger UiO kjøpe inn vann på plastflasker til sine møter, når vi har vannmugger og rent vann i springen?

Men uansett er dette et område hvor endringer vil skje, og får vi håpe, til det bedre.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 11

NB: Spørsmål kun til Team Amundsen

Arne Bugge Ammundsen stiller, som den første dekankandidat  på HF, med en tredje prodekan i sitt team: en prodekan for internasjonalisering og samfunnskontakt, dette blant annet for å ha et lederteam som samsvarer med rektors team. 

Vi har i høst fått klar beskjed om at fakultetets økonomi blir stram i årene fremover på grunn av budsjettkutt, og at ledige stillinger ikke nødvendigvis vil bli utlyst og besatt. Dette kan medføre kutt i undervisning og forskning og økt arbeidspress på de øvrige ansatte.

4 år med en ekstra prodekan vil koste penger: Økning i vedkommendes lønn (som vil vare resten av karrieren), frikjøp fra nåværende stilling, ekstra forskningsfri i etterkant (mer frikjøp?) etc.

Jeg vil derfor spørre om det er foretatt et prisoverslag over den kostnaden som påløper ved oppnevning av en tredje prodekan og hvilke summer det her er snakk om.

Mvh Kaja Schiøtz
Lokaltillitsvalgt på HF for Forskerforbundet. 22.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Kaja,
Det er ikke unaturlig at du stiller dette spørsmålet. Eksakte summer kan jeg ikke gi, for det avhenger av lønns- og arbeidsvilkårene for en slik eventuell tredje prodekan, og de må forhandles dersom vi blir valgt. Anslagsvis kan det for fakultetet dreie seg om ca. 500.000 i årlig kompensasjon til hennes institutt i en fireårsperiode. Om instituttet velger å bruke disse midlene til en vikar eller til mer generelt å styrke undervisningen, det legger ikke HF seg opp i.

Jeg er litt overrasket over at en representant for Forskerforbundet uttrykker bekymring for at det å påta seg ledelsesansvar kan være en vei til å øke kompetanse og lønnsvilkår. Jeg har møtt fagforeningene i mange diskusjoner om lønn de siste fire årene, og jeg trodde vi var enige om at vi hadde felles synspunkter her.

Mer viktig for meg er det å påpeke at det å sette inn en tredje prodekan, som skal ha internasjonalisering og samfunnskontakt som område, er et strategisk valg for å sikre at HF kan nå sine mål. Internasjonalisering og samfunnskontakt blir stadig viktigere, innenfor både forskning, studier og formidling. HF trenger å pleie sine kontakter, samtidig som et dekanat trenger stadig å ha disse perspektivene klart i bevisstheten. Jeg tror en viktig nøkkel til å lykkes som HF i en stadig mer utfordrende tid ligger akkurat her.

Team Amundsen har lansert et klart program om prosjektbasert ledelse. Vi har beskrevet i alt syv prosjekter som vi lover velgerne å gjennomføre de neste fire årene. I alle disse prosjektene inngår internasjonalisering og samfunnskontakt, og den tredje prodekanen skal være aktiv i dem alle. Vi kommer til å lykkes med disse prosjektene, og de vil gi HF økte inntekter innenfor forskning, studier og prosjektarbeid. Derfor blir dette en riktig investering.

Med vennlig hilsen
Arne

Spørsmål 10

BRUK AV NORSK VED HF OG UIO.
Engelsk synes mer eller mindre bevisst å bre seg som bruksspråk og til dels hovedspråk på en rekke arenaer ved HF og UiO: i nett- og prosjektsider som bare finnes på engelsk, i programvare, studentarbeider, stillingsutlysninger, fagterminologi osv.Som humanistisk/språk-utdannende fakultet har vi et stort ansvar for språkrøkt ved vårt eget fakultet, og også en kompetanse og et ansvar for å fremme dette overfor UiO ellers. Norsk språkrøkt og -bruk (for både bokmål og nynorsk) er imidlertid overhodet ikke tematisert i dekanatlagenes plattformer - mens fremmedspråk er. Som det klart største HF-fakultet i Norge dreier det seg ikke bare om et ansvar vi har innenfor UiO, men også nasjonalt sett.

Hva tenker dekanatlagene om hva som kan og bør gjøres med dette? Det trengs etter min mening en snarlig og systematisk kartlegging av forholdene og en bevisst politikk utmyntet i konkrete og forpliktende tiltak.

Reidar Aasgaard, idéhistorie/IFIKK. 22.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Reidar,
takk for at du tar opp en viktig problemstilling. Forholdet mellom norsk og (særlig) engelsk i moderne universitetsliv er sammensatt. HF må på den ene siden forholde seg til klare politiske målsetninger om økt internasjonalisering av forskning og utdanning. Forskningen, og i stigende grad utdanningen, er internasjonal, og det er viktig å kunne samarbeide med kolleger utenfor Norge om prosjekter innenfor begge områder. På den andre siden er det en klar del av samfunnsoppdraget for institusjoner i norsk høyere utdanning å bidra til formidling av forskningsresultater på norsk, å delta i samfunnsdebatt på norsk og å sørge for at komplekse faglige fenomener kan beskrives godt ved hjelp av et nyansert norsk fagspråk. UiO har gode språkpolitiske retningslinjer, men det er selvsagt viktig å følge kontinuerlig med på hvordan de følges opp i hele organisasjonen.

HF er langt fremme blant fakultetene på UiO, noe vi fikk bekreftet av direktøren av Språkrådet da hun besøkte Utdanningskomiteen tidligere i høst for å presentere Språkrådets veileder for god språkbruk i akademia. Mange HF-ansatte og studenter er særlig engasjert i språkpolitiske spørsmål og gir uttrykk for klare synspunkter på fakultetets språklige praksis. Det er vi glade for. HF har også fagmiljøer med spesialkompetanse på norsk språkbruk og på flerspråklighet i det norske samfunnet. Det er miljøer fakultetet kan utnytte for å basere våre språkvalg på oppdatert kunnskap.

Vår ambisjon er at HF skal være en aktiv deltaker og bidragsyter til UiOs språkpolitikk. I en tid der internasjonaliseringen øker, skal fakultetet ha en enda mer bevisst holdning til språkvalg på alle nivåer i studietilbudet. HF skal legge enda bedre til rette for at nye ansatte som ikke snakker norsk, kan lære seg det raskt gjennom et tilbud som er fleksibelt og holder høy kvalitet. Vi ønsker at språkforhold skal tas med i alle avgjørelser der de er relevante slik at vi kan finne en god balanse mellom ønsket om internasjonalisering og ønsket om å bevare et levende norsk fagspråk.

Med vennlig hilsen
Arne

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Ja, språkpolitikk er viktig, og du peker i ditt spørsmål på flere forhold som vi bør ta tak i når en språkpolitikk skal utformes.

HF ved UiO er Norges største og viktigste humanistiske fakultet, og vi skal selvsagt ha norsk som hovedspråk. Like selvsagt har vi også et ansvar for både bokmål og nynorsk. Norsk skal i hovedregelen være arbeidsspråket på HF. Og selv om norsk neppe kan sies å være et truet språk, er det viktig å være oppmerksom på faren for domenetap, og forskning er som kjent et av de utsatte «domenene» i så måte. Etter vår mening må norsk holdes i hevd som forskningsspråk – og man må kontinuerlig arbeide planmessig for å utarbeide og nyansere terminologi og fagbegrep på norsk, og ikke bare passivt overta engelske eller anglifiserte fagbegrep.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at internasjonal publisering, og da særlig på engelsk, vil bli mindre viktig i årene som kommer. En adekvat språkpolitikk må også ta hensyn til denne virkeligheten, og vi må søke å forbedre kompetansen i akademisk engelsk, både hos ansatte og studenter.

En gjennomgang av språkpolitikken ved HF må også finne sted i lys av at staben vår er blitt mye mer mangfoldig, både språklig og kulturelt, de siste ti-femten årene. Det forutsettes som kjent at nyansatte skal lære seg norsk, og det er en selvsagt del av deres integrering i fag- og arbeidsmiljø ved HF. Samtidig bør vi ha mer informasjon på engelsk tilgjengelig på nett, for å gjøre det enkelt for nyansatte internasjonale kolleger eller studenter å orientere seg. Eksisterende og potensielle internasjonale samarbeidspartnere vil ha samme behov.

Vi tenker oss derfor at utarbeidelsen av en bedre språkpolitikk ved HF, etter en kartlegging, bør følge tre parallelle prinsipper:

-    Norsk, i begge målformer, må være hovedspråk, og holdes i hevd som arbeids- og forskningsspråk
-    Gode, kvalitetssikrede engelske oversettelser av all informasjon på nett skal foreligge
-    Vi skal også søke kvalitetsheving av bruken av engelsk, i publisering, søknadsskriving og undervisning

Til slutt er det verdt å understreke at en god språkpolitikk også vil være et element i mangfoldsledelsen ved fakultetet – internasjonale nytilsatte og studenter skal ikke møte en uoverstigelig språklig mur ved HF.

Her er det mange spennende og viktige problemstillinger å ta tak i, og vi ser fram til godt samarbeid rundt disse spørsmålene også!

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 9

Hei,

Mange av våre studenter er ikke klar over hva slags kompetanse de får av å studere på HF, eller hvordan denne kompetansen kan være nyttig for dem i arbeidslivet. Og de mener gjerne selv at det ikke finnes noen "relevant" jobb for dem utenom lærer- eller forskeryrket.

Dere er begge inne på temaet i valgplatformene deres, men jeg lurer på hvilke helt konkrete tiltak dere vil gjennomføre for å gjøre studentene bevisst på hva de kan og hvordan dette kan være nyttig i arbeidslivet - og for at de skal klare å formulere dette for seg selv og andre?

Hilsen Anna K. Høyem, studiekonsulent på ILOS. 22.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Anna,

som studiedekan er dette noe av det jeg har arbeidet mest med i inneværende dekanatperiode, og jeg mener at det er avgjørende at vi fortsetter å ha dette høyt på agendaen i en ny periode. At studentene lykkes etter at de har gjort seg ferdig på HF, er et av de viktigste målene på at studietilbudene våre fungerer etter hensikten. Men studier er ikke forberedelseskurs til bestemte jobber, og det er derfor viktig at studieårene setter studentene i stand til å uttrykke hva de kan bidra med. Mye av det studentene lærer i den faglige fordypningen har overføringsverdi til mange yrker, og det å studere humanistiske fag innebærer også trening i mange ferdigheter som er nyttige i et bredt spekter av jobber. De bransjekartleggingene som ble utført i forrige dekanatperiode viser sammen med kandidatundersøkelser at HF-kandidater jobber i mange forskjellige yrker.

Et av Team Amundsens felles prosjekter dreier seg nettopp om studentenes ferdigheter. Det første vi vil gjøre i dette prosjektet hvis vi blir valgt, er å starte en bred idédugnad med ansatte, studenter og arbeidsgivere om hvilke ferdigheter fremtidens student vil trenge. Vi mener at en slik diskusjon vil gi oss mye viktig kunnskap samtidig som den kan bevisstgjøre hele fakultetet. Vi mener at tiltak som skal bevisstgjøre studentene om mulige måter å bruke det de lærer på, bør integreres med faginnholdet i studiene. Dette vil vi gjøre f.eks. ved å bruke de eksterne medlemmene i programrådene mer aktivt. Dette er personer som kjenner både HF og arbeidslivet, og som kan være viktige bindeledd. Det handler om helhetlig utvikling av studietilbudene.

Vi vil også styrke studentenes skriveferdigheter ved å systematisere den gode opplæringen i akademisk skriving som gjøres på ex.phil., på UB og på mange institutter. Det sittende dekanatet har arbeidet mye med å styrke praksistilbudet, og det vil vi fortsette med. Også her er det mye å hente i å systematisere det gode arbeidet som allerede er gjort. En måte vi vil gjøre dette på er å hente praksispartnere inn gjennom hele studieløpet slik at de kan bli bedre kjent med HFs studenter.

Det er mange måter å få til den bevisstgjøringen du etterspør, og jeg tror HF er på god vei. Men det er ingen grunn til å slappe av, det er fremdeles for få som velger praksis som del av utdanningen, og vi kan tenke enda mer kreativt rundt kombinasjon av faglig fordypning og relevans for arbeidslivet. Norske arbeidsgivere trenger den kompetansen HFs studenter har, og det er HF-ledelsens oppgave å legge til rette for dette. Vi i Team Amundsen vil gjøre det.

Med vennlig hilsen
Eirik

---------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Hei!
Dette er en kjernesak for oss, som Gunn Enli også vektla i sin tale på valgmøtet i forrige uke. Vi har satt denne utfordringen høyt på agendaen, og har en rekke konkrete tiltak vi vil iverksette dersom vi blir valgt.

For det første, vil vi jobbe med helhet og progresjon i studiene, for å tydeliggjøre sammenhengen i studieløpene, særlig på bachelor. Studentene bør få en langt klarere idé om hvordan gradene og studieprogrammene henger sammen, og bygger på hverandre i et forløp.

For det andre, vil vi styrke metodeundervisningen og gjøre den mer relevant både for forskning og arbeidsliv. Dette vil gi bedre arbeidslivsrelevans, fordi metodekunnskap representerer overførbare ferdigheter. Noe av det man «kan» etter en universitetsutdanning er å jobbe metodebasert, og metodekunnskaper er generelle og overførbare. Med en klarere bevissthet om det metodiske vil studentene også enklere kunne si noe om hva de kan som er generelt interessant for en arbeidsgiver, hva enten dette gjelder tekstanalytiske ferdigheter, billedanalyse, statistikk, historisk kildekritikk eller datalingvistiske metoder, for bare å nevne et lite knippe.

For det tredje, vil vi samarbeide tettere og mer systematisk med alumni og arbeidsliv. Vi vil inkludere tidligere kandidater i undervisningen, og skape en tydeligere bro mellom universitet og arbeidsliv gjennom dialog med arbeidsgivere. Dette aspektet bør også bli en del av pensum og undervisningsopplegg der dette er mulig. I dagens arbeidsliv er f.eks. teamarbeid stadig viktigere og våre studenter bør trenes også i slike arbeidsformer gjennom studiet.

For det fjerde, vil vi styrke det eksisterende, gode samarbeidet med Karrieresenteret, som tilbyr et mangfoldig sett av kurs og veiledninger. I følge leder ved Karrieresenteret, Gisle Helsten, er HF grovt underrepresentert på så vel kurs og tilbud som drop-in tjenester hos dem. Det synes med andre ord å være for langt fra Karrieresenteret og eksisterende avtaler til sluttbruker, dvs. studenten. Dette bør vi ta tak i ved å bedre kontakten og samarbeidslinjene mellom administrasjon, vitenskapelig ansatte og studentene. Veien må bli kortere fram til sluttbruker, og da må dette tilbudet bli en bedre integrert del av hva vi tilbyr studentene i løpet av studieløpet, og det bør komme inn tidlig – ikke bare som et tilbud om CV- og søknadskurs i siste semester.

For det femte, vil vi bidra til at studentene blir mer oppmerksomme på de ressursene som er tilgjengelige, blant annet ved å gi en av studiekonsulentene på hvert institutt arbeidslivsrelevans som et definert ansvarsområde, med dertil hørende opplæring og kompetanseheving.

For det sjette, vil vi inkludere flere arbeidslivsrelevante komponenter i studiene, for eksempel ved at flere emner inkluderer arbeid i team, muntlige presentasjoner, digitale ferdigheter og skrivetrening i ulike sjangre. Her vil det være viktig også å utvikle tilbud om flere praksisemner innenfor BA-graden, slik at dette kan være et tilbud til så mange studenter som mulig. Vi vil også markedsføre ARB-emnene skikkelig og gjøre dem mer synlige for studentene. Til slutt vil vi at studentene skal få mer og bedre tilbakemeldinger underveis, slik at de derigjennom får bedre bevissthet om hvilke ferdigheter de utvikler gjennom studiet (kritisk-analytisk tenkning, selvstendighet, formuleringsevne osv.).

På et overordnet nivå bør HF også klargjøre bedre hvilke ambisjoner vi – og studentene – har om karriereveier etter avlagt grad.

Hele denne problemstillingen inngår i en vekselvirkning som det er vitalt å få bedre til. Det er ikke bare viktig å jobbe målrettet med dette fordi vi ønsker at HF-kandidater skal gjøre det godt i arbeidslivet og være etterspurte. Det er også vesentlig fordi det etter alt å dømme påvirker studentenes studiehverdag og motivasjon. Den studenten som har en klarest mulig identitet som student, og som har klare ideer om hvor studiene kan lede, vil også være en mer målrettet student. God arbeidslivsrelevans vil altså, tror vi, virke positivt på studentenes hverdag og bidra til å øke gjennomstrømningen, samt øke sjansene for at studentene ender sine studier med avlagte grader.

En viktig grunn til at vi har stilt til valg er med andre ord at vi tror at vi kan bidra til å forbedre dette arbeidet – og det er nødvendig, for studentene, for HF og for det norske samfunnet.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 8

Kjære kandidater,

Hvordan skal internasjonalisering foregå i praksis, på en bærekraftig måte, når UiOs ansatte må venne seg til å reise mindre med fly?

Vennlig hilsen
Sissel Furuseth, forskningsleder ved ILN. 19.10.2018.

Team Amundsen svarer:

Kjære Sissel,
dette er et viktig og utfordrende spørsmål! Forskningen er internasjonal, og mye kunnskapsutvikling skjer ansikt til ansikt. Samtidig vet vi at utslippene av klimagasser må ned. UiO har hatt en strategi for «Grønt UiO» siden 2011, men det går for sakte fremover.

UiO har undertegnet Copernicus-charteret som forplikter universitetet til å «fremme bærekraftige forbruksmønstre og en miljøbevisst livsstil overfor ansatte, studenter og samfunnet som helhet.»

Hvis vi blir valgt, vil vi arbeide aktivt for å bedre HFs miljøprofil. Det innebærer å påvirke UiO som institusjon og å arbeide på fakultetsnivå.

Helt konkret må vi jobbe for at

- ansatte i større grad bruker ny teknologi for å samarbeide på tvers av landegrenser. Vi kan f.eks. la oss inspirere av det nye masterstudiet «Music, Communication and Technology» som lar studenter i Trondheim og Oslo møtes uten å reise.

- ansatte og studenter vurderer hvilke reiser de vil prioritere med mål om å redusere klimagassutslippene.

Vi vil at ansatte skal ha et godt grunnlag for å ta miljøvalg i hverdagen på HF. Derfor vil vi lage en sjekkliste over god miljøskikk i samarbeid med forskningsmiljøer på UiO som har spesiell kompetanse på dette området.

Med vennlig hilsen
Arne
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei,

Dette er et viktig spørsmål, og et dilemma, som vi nok har hatt for liten oppmerksomhet rundt til nå. Man skal jo være forsiktig med å spå om framtiden, men det virker sannsynlig at vi må venne oss til å reise mindre med fly, som du sier. Og ikke minst kan det hende man må være mer forsiktig med å velge de lengste reisene.

Men hvis vi skal lykkes med internasjonalisering, må man dog reise. Særlig gjelder dette i oppstartsfaser – om man skal bli kjent med nye steder og gjøre kontakter ute til levende og reelle samarbeidspartnere, så må man også møtes ansikt til ansikt. Og fremmedspråk læres best i de lokale kulturene hvor språkene snakkes. Hvis vi vil lykkes med internasjonalisering av studiene, må også studentene få reise med fly – men det kan hende at miljøaspektet også bør telle med i valget av konkret reisemål og utvekslingsavtale.

Der vi står i dag, tror jeg svaret på ditt spørsmål er at vi må bli flinkere til å vurdere andre kontaktmåter, der dette lar seg gjøre. I forhold til forskningskontakter som er godt etablert, kan man f.eks. ofte klare seg godt med digitale plattformer, fra epost til videokonferanser og skype. Videre er det viktig å forsøke å ”optimalisere” utbyttet av reiser, altså å forsøke å kombinere flere ting når man først reiser.

På dette området har vi nok generelt vært for fantasiløse hittil, og jeg tror ditt spørsmål bør tas med inn i politikkutviklingen på dette området.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 7

Ledelsen ved ILOS har nedlagt bachelor i portugisisk, og faget går mot en styrt avvikling - trass i at det står i Humaniorameldingen at "De økte kontaktene med Brasil kan tilsi en sterkere satsing på portugisisk."

Dette har skjedd med den nåværende fakultetsledelsens gode minne. Men det er ingen skam å snu! Derfor vil jeg spørre begge kandidatene om hvordan de stiller seg i denne saken:

-    Hvordan ser de på Humaniorameldingens ord om "en sterkere satsing på portugisisk"?

-    Vil de gjenopprettholde bachelor i portugisisk?

-    Vil de gå inn for å få gjenopprettet en fast stilling i portugisiskspråklig litteratur og kultur (med vekt på Brasil), slik faggruppen har bedt om flere ganger?

-    Og hvordan ser de generelt på stillingen til "små" fremmedspråk ved HF - "små" fordi det er få ansatte, og fordi de ikke hører til de vanligste skolespråkene, enda de er verdensspråk (som portugisisk) eller store og viktige språk ellers.

Diana Santos, professor i portugisisk. 17.10.2018

Team Amundsen svarer:

Hei Diana,
fremmedspråk er et av satsingsområdene for vårt team. Det er en viktig oppgave for HF å gi samfunnet oppdatert kunnskap om språk, kultur, historie og samfunnsforhold i land og regioner utenfor Norge. Et studietilbud i portugisisk er en av måtene HF kan oppfylle denne oppgaven på. Ledelsen ved ILOS har ved flere anledninger sagt klart at de ikke ønsker å legge ned tilbudet i portugisisk, men at de aktivt har lett etter måter å tilby dette språkfaget innenfor rammen av instituttets virksomhet.

Den sittende fakultetsledelsen har støttet opp om instituttets forsøk på å finne gode løsninger for portugisiskfaget i en trang studieøkonomi. Studiedekan Eirik Welo har hatt flere konstruktive møter med ambassadørene i Portugal og Brasil for å gi nye portugisiskstudenter en god start på studiene. Instituttet har også lagt til rette for at portugisiskstudentene ved ILOS kan benytte gode utvekslingsavtaler med universiteter i portugisisktalende land for å dekke de læringsbehovene som faget med sin nåværende bemanning ikke kan dekke i Oslo. Det er ikke aktuelt å tilby en bachelorgrad i portugisisk slik den nåværende situasjonen er når det gjelder søkning og gjennomføring i studietilbudet. Dette kan endre seg, og skulle det skje, vil det kunne være aktuelt å styrke fagmiljøet. Dette er det ILOS som må vurdere.

Portugisisk er, som du sier, ikke et lite språk på verdensbasis, men faller allikevel i kategorien små språk. Vårt dekanatteam er interessert i å utforske muligheter for å styrke fagtilbudet gjennom samarbeidsløsninger og nye, digitale undervisningsmetoder. For å oppfylle våre ambisjoner om kunne tilby et bredt spekter av studietilbud innen fremmedspråk er vi avhengige av tett samarbeid med eksterne partnere, god oversikt over kompetanse innad på UiO og en kreativ bruk av nye teknologier. Portugisisk vil være en naturlig del av dette arbeidet på linje med de andre fremmedspråkene på fakultetet.

Mvh Arne
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei,
Det er vel noe pessimistisk å si at faget portugisisk «går mot en styrt avvikling»? Det er i alle fall ikke noe vedtak som tilsier noe slikt. Og selv om bachelor-graden er nedlagt, så består jo mastergraden, og instituttet arbeider for at man skal kunne få et godt studieløp fram mot en master.

Uansett så går ikke vi til valg på noen avvikling av flere små språkfag ved HF. Det er vårt grunnsyn at bredden i HF er del av vår styrke, og at det også er et sentralt element i UiOs status som solid breddeuniversitetet. Vi skal ha mange små (og også døde) språk; dette er del av kjernen i humaniora, og skal forsvares.

Men deler av dine spørsmål ser også ut til å implisere omkamper om vedtak som er fattet for ganske lang tid siden. Dette vil vi ikke gå inn på.

Derimot vil det være behov for å arbeide videre med fremmedspråkene og fremmedspråkopplæringen, for å styrke dem ytterligere. Og da vil nok også spørsmålet om utfordringer i et fag som portugisisk dukke opp. Ett utfordrende aspekt ved portugisisk er jo at det, som du sier, ikke er et vanlig skolespråk i Norge. Men det er allikevel viktig i seg selv, som verdensspråk, og det er viktig fordi det fins interesse og behov for faget innenfor andre disipliner på UiO, så som statsvitenskap – og som et av BRICS-landene er liten grunn til å tro at Brasil f.eks. skulle bli mindre viktig i årene som kommer.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 6

Hei
Internasjonalisering er et prioritert område for Universitetet i Oslo. Hva vil dere gjøre for å forbedre og utvikle fakultetets norskopplæring som gis av fagmiljøet Norsk for internasjonale studenter (NORINT) på ILN

Beste hilsen Victor Hansen
Undervisningskoordinator, NORINT. 17.10.2018

Team Amundsen svarer:

Kjære Victor,
vi er opptatt av at utenlandske studenter som velger å komme til Universitetet i Oslo for å studere får et godt tilbud om norskopplæring. Det gjør dem i stand til å delta i sosiale sammenhenger der det snakkes norsk og gir dem tilgang til et bredt utvalg utdanningstilbud. Her gjør NORINT-miljøet en viktig jobb, ikke bare for HF, men for hele UiO. Vi har merket oss det innovative undervisningsopplegget dere tilbyr i mooc-en «Introduction to Norwegian» og ønsker å samarbeide med ILN og dere i fagmiljøet for å videreutvikle tilbudet. Det er et mål for fakultetet at flere norske studenter skal reise ut, og et av virkemidlene vi ønsker å bruke for å stimulere til dette er å koble norske og innreisende studenter tettere. Det forutsetter et godt norsktilbud. Vi vil gå i dialog med dere om hvordan HF kan fortsette å tilby et sterkt og nyskapende opplæringstilbud i norsk. 

Med vennlig hilsen
Arne
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei,
Ja, internasjonalisering er et prioritert område, også for oss. Og som vi poengterte under debattmøtet på torsdag, er innreisende studenter en viktig del av dette. I denne forbindelse er selvsagt det tilbudet som gis dem, blant annet norskopplæring ved NORINT, usedvanlig viktig.

NORINT tilbyr jo allerede en imponerende bredde av kurs og emner, fra de enkleste innføringer i norsk språk og kultur til ganske avanserte og omfattende litteraturhistoriske kurs. Og den samme bredden finner vi blant de ansatte, noen har sin primære interesse i den praktiske språkopplæring, mens andre skriver avhandlinger og publiserer i anerkjente fagtidsskrifter. Vi tror det er viktig å beholde denne bredden i kompetanse og tilbud. Da må selvsagt NORINT ligge i et fagmiljø hvor de kan få impulser utenfra og selv gi bidrag til et omkringliggende miljø, og det gjør de jo i dag (ILN). Vi har ingen ambisjoner om å endre på dette, da vi tror at hele spekteret av aktivitet ved NORINT har godt av å leve i samspill med relevante fagmiljøer innenfor et større fag-institutt som ILN.

Norsk for internasjonale studenter er spesielt også fordi det er direkte finansiert av UiO sentralt, og det utgjør en viktig del av HFs bidrag til internasjonalisering ved hele universitetet. Dermed er det også et viktig tilbud og miljø, som skal ivaretas og gis muligheter til forbedring og utvikling. Det er vårt inntrykk at så er tilfellet innenfor dagens modell, men dersom miljøet opplever vansker eller utfordringer i så måte vil vi være en lydhør ledelse også i dette spørsmålet.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 5

Dekanene ved HF i Bergen og Oslo leverte i vår en utredning om framtiden til Det norske instituttet i Athen. Denne hadde egentlig ingen klar anbefaling om hva som burde gjøres. Det er visstnok en ny komite som nå sitter med akkurat den jobben. Hele prosessen har forøvrig vært ganske ugjennomsiktig så langt for oss som driver med forskning i Hellas.

Hva mener dekankandidatene om fremtiden til Athen-instituttet?  Og hvilke alternativer til nedleggelse finnes? Og sist, men ikke minst, hva har dere tenkt å gjøre for oss som har langsiktige forskningsprosjekter og forpliktelser overfor andre prosjektpartnere og greske statlige institusjoner om instituttet blir lagt ned?

Knut Ødegård, IAKH. 15.10.2018.

Team Amundsen svarer:

Hei Knut,
Eirik og jeg er glade for at du stiller dette spørsmålet! Eirik har i flere år sittet i styret for Instituttet i Athen, og jeg har deltatt i en utredning om fremtiden for instituttet. Allerede før denne utredningen ble laget, skrev jeg en anbefaling til ledelsen ved Universitetet i Oslo om at Athen-instituttet burde bestå. Begrunnelsen for dette var en tydelig økt interesse for å bruke instituttet fra fagmiljøer ved UiO.

Så er det to utfordringer her: Athen-instituttet har historisk sett vært finansiert av de fire, store universitetene våre - Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Uten foregående konsultasjon trakk Trondheim og Tromsø seg ut av samarbeidet, og det skapte en akutt situasjon rent budsjettmessig. Plutselig skulle budsjettet dekkes kun av Bergen og Oslo. Den andre utfordringen er knyttet til de forpliktelsene som Athen-instituttet har påtatt seg gjennom å være "arkeologisk skole" i Hellas. Instituttet forvalter formelle gravetillatelser, men påtar seg samtidig forpliktelser når det gjelder konservering og tilgjengelighet for arkeologiske funn og funnsteder.

Instituttets styre, der Eirik har sittet, har anbefalt videre drift av instituttet. Evalueringskomiteen, der jeg var medlem, anbefalte det samme, men vi pekte samtidig på at virksomheten måtte konsentreres og gjennomgås. Det vi ikke hadde kompetanse til å vurdere, var de rettslige og forvaltningsmessige dimensjonene i saken. Det er grunnen til at det nå er enda en komité i arbeid, oppnevnt av UiB, som har det administrative ansvaret for Instituttet i Athen.

Dette høres veldig byråkratisk ut, og det ER byråkratisk - i positiv forstand. Det er viktig at alle forhold rundt Athen-instituttets virksomhet blir belyst og vurdert, fordi de også har rettslige og politiske dimensjoner. Vi er sikre på at det er det som nå skjer. Så ligger den endelige beslutningen på rektorbordene i Bergen og Oslo. Men vi for vår del vil anbefale fortsatt, men mer konsentrert drift av instituttet. Og den vitaliseringen som de siste årene har skjedd ved Det norske instituttet i Roma kan være til inspirasjon også for en videre utvikling av Athen-instituttet.

Om vi blir gjenvalgt, vil vi følge denne saken med positiv støtte, så stem Team Amundsen!

Mvh Eirik & Arne

----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei!
Som du sier er dette en pågående prosess, og det er (nok) en komite i gang, som skal se på spørsmålet. Vår primære bekymring akkurat nå går på den manglende transparensen som du peker på. Det er viktig at beslutningsgrunnlaget her blir så klart som mulig, og at alle berørte parter får anledning til å bli hørt i prosessen videre.

Spørsmålet om Det norske instituttet i Athen er vanskelig og sammensatt, og vi håper at det kan finnes en god løsning, som uansett ivaretar også de hensynene du peker på. Vårt generelle syn er at det i en tid hvor internasjonalisering blir viktigere og viktigere, så virker det noe utidsmessig å skulle legge ned utenlandssentrene.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 4

Som leder av Tekstlaboratoriet, som har utviklet, og drifter, over 30 databaser (for ILOS, IKOS, IFIKK, IMV og ILN) gjennom årene, er jeg opptatt av hva dekanlagene planlegger når det gjelder digitale løsninger. HFs egne utlysninger om forskningsinfrastrukturmidler har i det sittende dekanatets tid unntatt databaser. Det er alvorlig på HF, hvor det for svært mange fag nettopp er databaser som er det nyttigste digitale verktøyet.

I valgplattformen til Amundsens lag står det: ”Vi ønsker å kartlegge hvilke løsninger våre forskere, administrativt ansatte og studenter trenger for å kunne legge til rette for en bedre digital hverdag. Opprettelsen av databaser har vært i kraftig vekst de siste tiårene. Dette har vært en stor suksess, men vi ser at basene krever ressurser for vedlikehold. Vi mener at dette må finne nye finansieringsløsninger på nasjonalt nivå.” Dessuten: ”opprette forpliktende samarbeid mellom universiteter i Norden for å etablere digitale samarbeidsløsninger i små språkfag. ”

Laget til Helland skriver: ”Vi vil jobbe for at HF skal ligge i front når det gjelder å ta i bruk nye verktøy for å samle inn, systematisere og analysere data. Vi vil i samarbeid med instituttene utarbeide en strategi for digital humaniora, for å sikre en digital forskningsinfrastruktur der forskere kan samarbeide med studenter om å analysere stordata og tekstkorpus.”

Det ser ut som om begge dekanlagenes hovedplan bare er å kartlegge og lage strategier.  Spørsmål til begge: Vil deres lag ta ansvar og faktisk finansiere databaser?

Hilsen Janne Bondi Johannessen. 12.10.2018.

Team Amundsen svarer:

Hei Janne,
Dette er et tema vårt team er veldig opptatt av. Du har rett i at vi i vår plattform legger fokus på å kartlegge og vurdere mulige løsninger for fremtiden. I svaret vårt ser du hvorfor vi tenker slik.

Når det gjelder nordisk samarbeid om små språkfag basert på nye, digitale løsninger, har vi latt oss inspirere av de digitale løsningene som det nye nasjonale masterstudiet i musikk-teknologi har fått til. Vi er stolte av at dette prosjektet er et resultat av politisk arbeid fra sittende dekanat! De løsningene som MCT-masteren bruker, kan med fordel også brukes i språkundervisning på tvers av institusjons- og landegrenser. På et nordisk dekanmøte i mai i år ble det bestemt å arbeide videre med dette, og det kommer vi til å følge opp om vi blir valgt.

Når det så gjelder de lokale databasene og arbeidet med dem, er situasjonen sammensatt. HF finansierer for så vidt allerede mye på dette området. Vi opprettholder kompetanse på fakultets- og instituttnivå, og instituttene betaler i tillegg over sine budsjetter for arbeid med databaser som deres forskere melder behov for. Hovedutfordringen slik vi ser det, er ikke utvikling eller anskaffelse av databaser, men vedlikehold, drift og tilgjengelighet. Her er det flere spørsmål vårt team vil arbeide videre med i nært samarbeid med HFs ansatte og enheter:

1. UiO arbeider med en ny, helhetlig IT-plan. Her har sittende dekanat vært aktivt med, kommet med forslag og synspunkter, og startet diskusjoner med andre fakulteter, ikke minst MatNat-fakultetet. Utfordringen i dette arbeidet er hvor i UiOs organisasjon ressurser og kompetanse skal plasseres. Vi vil argumentere for at et sterkt sentralt kompetansemiljø må ha nær kontakt med behov og interesser på forskernivået. Og samtidig må UiO som helhet arbeide med plattformsproblematikken - altså hvordan de ulike databaseløsningene kan "snakke sammen" på tvers av brukerbehov og med sikte på fremtidens behov.

2. Tidligere i år gjennomførte UiO en stor brukerundersøkelse om IT-tjenestene. HFs bidrag til denne undersøkelsen ble ledet av IT-seksjonen. Resultatene er veldig klare, og de har blitt lagt positivt merke til ved hele UiO: Våre forskere har stort behov for digitale tjenester og digital kompetanse, og de ønsker samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Problemet ser ut til å være at det fortsatt er for stor avstand mellom det som forskerne våre trenger og spør om, og det UiO som helhet kan tilby. Det er derfor vårt team vil starte med å kartlegge hvilke løsninger våre forskere, administrativt ansatte og studenter trenger for å kunne legge til rette for en bedre digital hverdag. Når vi får klarhet i hvor skoen trykker, kan vi med styrke arbeide for å finne løsninger der det som er viktigst - brukerbehovene - kan møtes med de ressursene UiO råder over.

3. Problemet er at dagens finansieringsmodell for universitetene ikke gir uttelling for eller dekning av drift og vedlikehold av databaser. Det betyr at denne virksomheten må dekkes inn via andre inntektskilder, og dette er en håpløs situasjon. Flere av de store konfliktene i vår sektor de siste årene har oppstått i forbindelse med databaser. Ved Universitetet i Oslo var det for eksempel stor oppstandelse da universitetet ikke lenger så seg i stand til å vedlikeholde de digitale ordbøkene. I stedet tok Universitetet i Bergen over denne oppgaven. Vi er veldig glade for at UiB tok ansvar for dette, men mener at situasjonen aldri burde ha oppstått. Diskusjonen om Senter for Ibsenstudier har også med denne problemstillingen å gjøre.

Vi argumenterer derfor for en politisk løsning på dette, nemlig at staten tar et helhetlig økonomisk ansvar. I Regjeringens forslag til revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fastslås det at den teknologiske utviklingen er i ferd med å endre måten vi lever på. Regjeringens holdning til digitalisering er grunnleggende positiv, selv om den påpeker at det kan være problemer knyttet til sikkerhet. Ingen steder drøfter Regjeringen likevel hvordan vedlikehold og oppgradering av eksisterende forskningsdatabaser – som er superviktige digitale verktøy for forskere og studenter – skal finansieres. På dette punktet vil vi arbeide politisk for å finne nye løsninger.

Vi tar deg med i videre diskusjoner om disse spørsmålene, så vi håper at du stemmer på Team Amundsen!

Mvh Arne
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei,
Det sittende dekanatet har både fjernet de øremerkede midlene til digital humaniora, unntatt databaser fra utlysninger av midler til forskningsinfrastruktur og generelt motarbeidet initiativ innenfor digital humaniora. Dette er alvorlig, og har ført til at et standard spørsmål fra utenforstående nå er, hvordan det kan ha seg at det ikke lenger skjer stort på HF innenfor DH, og hvorfor det momentumet som fantes for fire-fem år siden ikke ser ut til å være til stede lenger. Her har man ikke bare sovet i timen, men aktivt motarbeidet framtidsperspektivet.

Det er på denne bakgrunn at vi mener man må begynne umiddelbart med å utvikle en framtidsrettet strategi, og en kartlegging inngår selvsagt i forarbeidet – ganske enkelt fordi man må få en full oversikt over de ressurser som fins, se hvilke miljøer som fortsatt arbeider med dette, og hvor mye skade som er skjedd de siste fire årene. Men vi vil ikke lage strategi for å spare penger, eller bruke manglende «finansieringsløsninger på nasjonalt nivå» som unnskyldning for å legge ned/svekke eksisterende databaser eller miljøer. Vi vil så absolutt ta ansvar på dette nivået.

Men behovet for en strategi er der først og fremst fordi DH er mye mer og større enn det som ligger i databaser eller digitale arkiv. Det dreier seg bl.a. også om diskursanalyse på makronivå, ‘topic modeling’, digitale stilundersøkelser, bildegjenkjennelse, 3D-teknologi, stordataanalyse av offentlig diskurs, sosiale medier eller eldre tekstkorpus, og det handler om musikkteknologi og RITMO sitt ekstremt interessante arbeid med rytme og bevegelse.

Sist, men ikke minst, vil vi ha en strategi for digital humaniora som også omfatter undervisningen. Digital humaniora bør være en komponent i langt flere av våre emner og programmer, og det er hevet over tvil at studentene i økende grad vil etterspørre slike perspektiver.

Vi vil med andre ord først søke å knytte bedre sammen alle de som jobber med DH hos oss, for å få tilbake trykket, og for å kunne utnytte eksisterende ressurser best mulig både innenfor forskning, undervisning, dokumentasjon og formidling. Så skal strategien peke mot flere veier videre, den skal være åpnende og samlende, og den skal utfordre og inspirere.

Beste hilsen,
Frode

Spørsmål 3

For all snakk om formidlings betydning og nødvendighet, finnes det tilsynelatende få resurser for å fremme formidling prosjekt som innebærer mer enn kommunikasjon i form av kronikk, intervju eller blogg. 

Ved en del  topp internasjonale universiteter er bruk av film, teater, installasjon, m.m. for innovativ formidling ikke bare støttet aktiv men ofte godkjent som en del av vitenskapelig virksomhet. 

Hva har dere å si om HFs holdning til tiltak for å løfte i allmennhet  formidlings prestisje og å skape bedre støtte til mer tid og resurs krevende, innovativ formidlings virksomhet?

Takk.  Med vennlig hilsen, Robert Marc Friedman, Professor, IAKH. 11.10.2018

Team Amundsen svarer:

Hei Robert Marc,

Det er et viktig spørsmål du stiller! Vi er stolte av HFs dyktige formidlere, og du er selv i en særklasse her som vinner av UiOs formidlingspris. Så ser vi at HFs formidlingsstrategi begynner å bli utdatert, så den må vi se nærmere på.

Vi vet at flere av instituttene på HF har avsatt egne midler til mer kollektive formidlingstiltak av typen norgeshistorie.no og Norsk Folkeminnesamling. Senter for Ibsenstudier er også finansiert av HF, og der er formidling en av oppgavene. HFs kommunikasjonsavdeling har dessuten prioritert støtte til formidling basert på våre toppforskningsmiljøer. Når det gjelder annen formidling bygget på HF-forskning, mener mitt dekanteam at finansiering må være prosjektorientert - altså at et langsiktig formidlingsprosjekt kan finansieres på grunnlag av en søknad og et budsjett, og at formidlingsaktiviteten kan avregnes i arbeidsplikten på grunnlag av avtale med instituttet.

Men vi må også løfte blikket: HF må få en større plass i samfunnet! Det er grunnen til at vi har utvidet vårt dekanteam med en egen prodekan for samfunnskontakt og internasjonalisering. Det er ikke for å gjøre dette til et eget, separat felt, men for å gjøre det til en integrert del av hele fakultetets virksomhet.

Vi vil gjerne ha deg med på videre diskusjoner om dette - så stem Team Amundsen!

Mvh Arne
-----------------------------------------------------------------------------------
Team Helland svarer:

Hei,

Dette er et viktig, og vanskelig, emne. For, som du peker på, gir ikke finansieringssystemene ved universitetene uttelling for formidling. Men det er et viktig poeng i vår plattform at vi vil arbeide for at humaniora skal bli mer synlig, og ikke minst, bli tydeligere. Og heri inngår selvsagt formidling som et svært viktig moment.

Vi vil derfor oppmuntre til mer innovativ formidlingsvirksomhet. Det er generelt viktig å utvide repertoaret for formidling. Her bør det samtidig understrekes at HF har betydelige formidlingsressurser gjennom sine informasjonsmedarbeidere, som i større grad enn i dag kan kobles på slike formidlingsprosjekter.

Vi vil også ha som mål å frigjøre ressurser til innovative formidlingsprosjekter, som vil bli tildelt etter en søknadsrunde. Samtidig vil vi søke eksterne samarbeidspartnere og finansieringskilder til slike prosjekt.

I forskningsrådet er det for eksempel alltid et krav om formidling og formidlingsplaner i forbindelse med søknader om prosjektstøtte, og der er det muligheter til å søke om midler til formidlingstiltak. Disse mulighetene kan opplagt utnyttes bedre enn hva tilfellet ofte er i dag.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 2

1. Ved HF er snittlønn for ansatte, spesielt i vitenskapelige stillinger, til dels betydelig lavere enn det man finner ved andre fakulteter som f.eks. TF, UV og SV.
F.eks var snittlønn for en 1. amanuensis ved HF ca 593 000 tidligere i år, mens tilsvarende for UV var 632 000 og SV 663 000. Sammenligner man med Med, Jus  og Odont. er forskjellene enda større.
Jeg lurer på om kandidatene oppfatter lønnsnivået ved HF som et problem, og hva de eventuelt har tenkt å gjøre med det.

2. I HFs kunngjøringstekster blir for eks. 1.amanuensisstillinger lyst ut med en årslønn på 517 700 - 600 200 (l.tr. 60 - 68), dvs med et øvre tak som ligger vesentlig lavere enn snittlønnen på UV og SV. Lav startlønn for 1.amanuensis gjør det også vanskelig å få til et tilstrekkelig  lønnsopprykk ved prof.opprykk., og nivået holdes lavt over tid også for prof.gruppen. Nyansatte fra andre norske læresteder må  ofte gå ned i lønn.
Risikerer ikke HF å miste de beste kandidatene ved å kunngjøre stillinger for 1.amanuensis  med et alt for lavt spenn?
Vil kandidatene vurdere å innføre kunngjøringer for vitenskapelige stillinger med et lønnsspenn som er mer i tråd med andre UiO-fakulteter og andre norske læresteder for å rette opp noen av dagens skjevheter?

Kaja Schiøtz
Lokaltillitsvalgt på HF for Forskerforbundet, 10.10.2018

Team Amundsen svarer:
Hei Kaja,

Takk for viktige, men kompliserte spørsmål! Lønnsnivået ved HF er et tema som både tjenestemannsorganisasjonene og sittende fakultetsledelse har vært opptatt av i lang tid. Denne diskusjonen er ikke på noen måte avsluttet.

For drøyt et år siden gjennomførte HF en analyse av lønnsnivået, og et viktig funn var at vel lå HF noe under gjennomsnittet på en del andre fakulteter ved UiO, men vi lå over HF i Bergen og under HF ved NTNU. Det belyser nok det forholdet at konkurransen om arbeidskraften ved de humanistiske fakultetene hittil ikke har vært like sterk som ved en del andre fakulteter og fagområder. Det er imidlertid tegn som tyder på at dette er i ferd med å endre seg, og at det vil påvirke lønnsnivået også på HF hos oss. Samtidig er lønnsnivå noe som påvirker hele fakultetets økonomiske handlingsrom, så et ansvarlig helhetsperspektiv er det viktig å ha her.

Når det gjelder avlønning av universitetslektorer, forskere og stipendiater lå HF i 2017 greit rundt UiO-snittet. Da gjenstår gruppene av professorer og førsteamanuenser, der lønnsgjennomsnittet ved HF i 2017 lå ca. 3 lønnstrinn under UiO-snittet. I UiO-snittet er imidlertid lønnsnivået ved fakulteter som konkurrerer sterkt om arbeidskraften regnet inn.

Ser vi nærmere på avlønning av førsteamanuensene ved HF, er spennet ganske stort, og flere er også avlønnet høyere enn stillingsutlysningene antyder, blant annet fordi instituttene ofte bruker muligheten til å justere lønnen innen ett år. Ser vi på avlønning av nyansatte førsteamanuenser de siste årene, ligger snittet for dem høyere enn for hele gruppen samlet. Det må tolkes som at det skjer en positiv utvikling av lønnsnivået for denne gruppen ved HF.

Når det gjelder professorlønningene, lå HF i 2017 rett nok under UiO-gjennomsnittet, men klart over snittet for HF i Bergen og Trondheim. Og ser vi på snittet for lønnsfastsettelse ved professoropprykk, har det skjedd en markant økning fra 2015 og fremover.

Kort sagt: I min dekantid har det skjedd en bedring av lønnsforholdene. Dette er en utvikling som tar tid, men som jeg som dekan har arbeidet ganske mye med. Vi er alle opptatt av å kunne lønne godt, men utviklingen må ta hensyn til at et stort fakultet som HF der det meste av basisøkonomien er knyttet til lønn, må bevege seg med ansvarlighet. Men det beveger seg altså i det jeg oppfatter som en riktig retning.

Mvh Arne
------------------------------------
Team Helland svarer:

1.) Så store gjennomsnittlige lønnsforskjeller mellom HF på den ene siden og SV eller UV på den andre, virker urimelig, og er et problem – ikke minst på lengre sikt. Hvis dette er en utvikling som får fortsette, vil det kunne gå ut over HFs anseelse og mulighetene til å få gjennomslag.

Så store lønnsforskjeller mellom ellers sammenlignbare fakultet ser for meg også ut til å være i strid med UiOs lokale lønnspolitikk, hvor det jo nettopp understrekes at «lønnspolitikkens prinsipper skal ha gjennomgående gyldighet ved hele UiO». Det er vanskelig å se at det skal være spesielle eller strategiske forhold som kan begrunne en slik forskjell mellom HF og f.eks. UV. Derfor må dette tas opp i samtale med UiO sentralt.

Det vil være et langsiktig arbeid å ta igjen et slikt etterslep, men nettopp derfor bør dette arbeidet påbegynnes med en gang, og i alle fall ikke neglisjeres eller feies under teppet.

2.) Hvis det er slik at HF lyser ut førsteamanuensisstillinger med et mindre, og lavere, lønnsspenn enn UV og SV, er det ikke underlig at det resulterer i lønnsforskjeller mellom fakultetene. I så fall er dette et resultat av en villet lokal politikk ved HF, og det må det bli slutt på. Vi bør ved HF ha et lønnsspenn ved utlysninger som er i tråd med fakultet som det er naturlig å sammenligne seg med. Å rette opp i dette misforholdet vil også bidra til å dra de som alt er ansatt opp i lønn, for som det heter i UiOs «Generelle lønnspolitiske prinsipper»: «Fleksibilitet ved nyrekruttering forutsetter samtidig en aktiv satsing på lønnsutvikling for det øvrige personalet som allerede er tilsatt.»

Det er klart at dagens lønnspolitikk på sikt vil svekke våre muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene til ledige stillinger. I disse spørsmålene ligger det også et likestillingsaspekt. Startlønnen er den viktigste lønnsfastsettelsen for alle ansatte, og den som starter lavt, vil som regel fortsette å ligge lavt – og dette rammer kvinner oftere enn menn, blant annet fordi menn er mer påpasselige enn kvinner i å be om høyere lønn ved nyansettelse.

Det heter i UiOs dokument om lokal lønnspolitikk at «Enhver lønnsfastsetting skal være forankret i en bevisst og forutsigbar lønnspolitikk, som skal være gjort kjent for de ansatte. Lønnspolitikkens legitimitet er avhengig av åpenhet rundt praktiseringen av denne. Arbeidsgiver har derfor et spesielt ansvar for at de ansatte er informert om hvordan lønnspolitikken praktiseres både i forbindelse med nytilsettinger og ved lokale lønnsforhandlinger». Det kan se ut til at det har sviktet litt på dette området ved HF.

Beste hilsen
Frode

Spørsmål 1

Hva mener dere om muligheten til å opprette 4-årige BA-grader i «vanskelige språk» (arabisk, japansk, kinesisk), nå at vi vet at det ikke blir avsatt penger til formålet i statsbudsjettet?

Mark Teeuwen (japansk), 10.10.2018

Team Amundsen svarer:

Hei Mark,

Takk for et veldig viktig spørsmål! Vårt dekanat arbeidet hardt for å få planen om 4-årige BA-grader i japansk, kinesisk og arabisk inn i Humaniorameldingen. Vi var også sentrale i å argumentere for hvor viktig dette er og hva kostnadene vil være, da Humaniorameldingen var til høring i KUF-komiteen på Stortinget i fjor vår.

IKOS og fagmiljøene der har gjort et stort arbeid for å designe og planlegge hvordan de 4-årige BA-studiene skal se ut. Det er et viktig, første steg.

Vi er svært skuffet over årets budsjettforslag fra Regjeringen, men kommer ikke til å gi oss med dette. Om vi blir valgt, vil vi arbeide videre politisk for å skaffe finansiering av 4-årig bachelor i spesielt vanskelige språkfag. Sammen med universitetsledelsen vil vi ta direkte kontakt med Kunnskapsdepartementet for å høre hva de tenker om finansieringsmulighetene.

Mvh Arne

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Team Helland svarer:

Vi vil arbeide aktivt overfor departement og politiske myndigheter for å få gjennomslag for en slik 4-årig BA-grad, også ved å ytre oss om spørsmålet i offentligheten. Det er et faktum at dette er språk som krever mer ressurser og tid dersom studentene skal bli virkelig gode, og det er et like opplagt faktum at Norge trenger ekspertise innenfor disse språkene og kulturene - og ikke minst at dette neppe vil bli mindre nødvendig i framtiden. Vi savner slike initiativ fra dagens fakultetsledelse.
Når det ikke blir satt av ressurser til en slik økning i statsbudsjettet nå, må vi se på hva vi kan få til med de ressursene som er tilgjengelige - for at studiet skal bli så sterkt som mulig innenfor dagens rammer.
I dette spørsmålet har vi UiO sentralt på vår side, og spørsmålet må også tas opp der: Hvis Storting og regjering ikke vil bevilge ekstra penger til dette, bør HF foreslå at fordelingsmodellen til UiO sentralt gir oss ekstra midler til å kunne starte opp slike fireårige BA-grader.

Beste hilsen
Frode

Publisert 9. okt. 2018 09:47 - Sist endret 26. okt. 2018 17:02