Anne Eriksen

Kandidat til fakultetsstyret for fast vitenskapelig ansatte ved valget 2018

Om meg

Jeg er professor i kulturhistorie ved IKOS. Mye av forskningen min dreier seg om kunnskapshistorie, historieforståelse og bruk av fortida. For tiden er jeg også med i tre NFR-finansierte prosjekter: Museum, a Culture of Copies; Literary Citizens in the World og klimaprosjektet The Future is now. Jeg har tidligere vært instituttleder, og gjennom årene har jeg jobbet mye med utvikling, iverksetting og ledelse av nye studietilbud. De aller morsomste oppgavene har vært knyttet til utformingen av det tverrfaglige masterprogrammet i europeisk kultur, EKUL. Forskningsbasert undervisning er viktig, men dette arbeidet har lært meg at undervisningsdrevet forskning er like spennende.

Arbeidsmiljø og forskningspolitikk

Humaniora er viktig for samfunnet og HF står sterkt. Det er en utvikling jeg håper kan fortsette under ny ledelse. Som representant for fast vitenskapelig ansatte vil jeg være opptatt av hva dette betyr for arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Det er viktig at strategier, satsninger og prioriteringer ikke går på bekostning av kollegialitet og faglig autonomi. Insentivordninger og «identifisering» av forskere og forskergrupper fremmer kvalitet gjennom konkurranse, men har også ulemper som vi må snakke om. Systemenes tendens til å forveksle kvalitet med kvantitet er velkjent. Oppsplitting av fagmiljøer og pulverisering av kollegial lojalitet er også en risiko. Rangeringer, fokus på forhåndsdefinerte mål og konkurranse om ekstern finansiering kan fortrenge faglig substans og kjerne.

Arbeidsmiljøet blir bedre hvis vi snakker kritisk og åpent om dette. Vi må unngå at endringer som i stor grad påvirker arbeidssituasjonen for den enkelte og for fagene, innføres i form av teknikaliteter og «implementeres» administrativt. Vi trenger ikke flere excel-ark, vi trenger en diskusjon om hva arkene gjør med den virksomheten de brukes til å planlegge.

Studier og utdanning

Studietilbudet ved HF trenger strukturell forenkling og mer samarbeid. Humanioras betydning og relevans dreier seg ikke bare om forskning, men i høy grad om utdanning. Det store flertall av våre kandidater skal ut i jobber i det norske samfunnet. Det er vårt ansvar å gjøre dem rustet for det. Mye fint utviklingsarbeid foregår ved HFs mange studieprogram og –tilbud. Det arbeides med praksisemner, utveksling og studentaktive læringsformer. Men HF har mange tuer, og reell erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av program- og instituttgrenser er ofte vanskelig. Gode ideer forblir lokale og tverrfagligheten lider. Eierskap til emner, studiepoeng og fordeling av inntekter gjør institutter og fagmiljøer til konkurrenter i stedetfor tilsamarbeidspartnere.

Publisert 12. nov. 2018 16:55 - Sist endret 12. nov. 2018 16:55