Responsible Business i 36 varmegrader

Indias hovedstad New Delhi, Delhi, eller bare Dilli, her bor jeg nå. Denne byen skal være mitt hjemsted fra nå og et godt stykke ut i desember.

Indias hovedstad New Delhi, Delhi, eller bare Dilli, her bor jeg nå. Denne byen skal være mitt hjemsted fra nå og et godt stykke ut i desember. Ingen av mine, foruten meg selv var interessert i at jeg skulle dra hit for å jobbe, langt mindre bo. Mamma og pappa nektet, venner protestert, alle ristet på hode. Men mest kritisk var mine indiske venner i Norge. – Du må ikke finne på å dra, det er farlig det.
 
Vel her sitter jeg da, har verken opplevd noe farlig eller blitt forsøkt ranet, slått ned eller voldtatt. Foruten sjåføren min fra flyplassen som lurte på om jeg skulle legge meg alene, eller om jeg trengte selskap så har alle folk på min ferd kun vært nysgjerrige på meg eller hyggelige de. Nå skal det sies at dette ikke er min første gang i India, så jeg er ikke helt tapt bak en naustdør når jeg er ute. Det er en fordel, å vite hva jeg har å forholde meg til er ganske greit.
 
Jeg var ganske heldig å fikk meg plass å bo relativt kjapt, kun etter et par dagers jakt. Jakt og jakt da….jeg var på en visning før jeg fant mitt drømmepalass i gangavstand fra kontoret mitt. En Penthouse appartement på langt større areal og kvalitet enn det jeg vrir pengeboken min i Oslo for å bo i. Her bor jeg med en veldig hyggelig tidligere bodybuilder fra Mumbai som stort sett er borte på forretninger.
 
Fritid blir det ikke veldig mye av i hverdagene, da arbeidsdagene strekker seg utover kveldene. Arbeidsdagen er fra kl.09-17.30 (ingen går kl.17.30 altså), men jeg er så heldig å ha lørdager og søndager fri. Det hjelper. Da er det fint å ha stor, privat takterrasse som man kan invitere venner man kjenner og venner som man ikke kjenner på besøk. Venner har vist seg veldig lett å få, fra alle slags nasjoner. Delhi er tydeligvis ”the place to be”.
 
                   
 
Jeg har et internship hos en indisk NGO som heter Center for Responsible Business. Her jobber jeg og 6 indere, flere er i prosessen med å bli ansatt. Men kun meg da, som ”utlendingen”. En posisjon jeg liker veldig godt. Alle er syyykt hyggelige, og vi spiser god lunsj sammen hver dag i en times tid der vi prater om alt mulig mellom himmelen og Delhi.
 
Jeg fikk veldig fort ansvar for mine egene prosjekter, faktisk første dag. Greit nok det, som hun forklarte sjefen selv: ”-det er bare du som faktisk skjønner hva en deadline betyr…..”. Jaja, og jo takk for tilliten, jeg tar det ansvaret jeg altså. Bare synd jeg egentlig ikke vet hva vi holder på med helt ennå…..
 
Så hva får jeg bruke av kunnskaper fra UIO, jo, kunsten å forholde seg til en deadline vertfall. Men ser helt klart fordeler av å ha både en grad fra Statsvitenskap og Sør-Asiatiske Områdestudier i snipp veska. Arbeidet mitt innholder mye Google og rapport skriverier, det er ganske godt kjent for en student fra Norge. Som sagt tidligere, jeg er ikke helt tapt bak naustdøren.
 
Her avslutter jeg for nå,  palak paneeren venter.
 
Namaste
 
Ps. Er det noen som sitter med spm etter dette, ta kontakt da!
Emneord: Livet generelt, Delhi, India Av Harriet Olaisen
Publisert 12. sep. 2013 08:24 - Sist endret 8. juli 2015 10:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere