Hva skjer i Beograd?

Etter noen ukers inaktivitet på bloggen min er det på høy tide med en oppdatering fra Beograd! Det har skjedd mye de siste par ukene og dette blogginnlegget er dedikert til høydepunktene.

 

Besøk til den kroatiske grensen og givermøte

På lørdag for en uke siden reiste jeg sammen med ambassadens delegasjonsleder og en lokal ansatt til den kroatiske grensen for å overvære hvordan det sto til med transporten av migrantene der. Norge gir økonomisk hjelp til en rekke humanitære organisasjoner som opererer i området, spesielt med migrantene, og offisielt drar den norske ambassaden i felten for å overvære at pengene blir brukt på en forsvarlig måte. En annen viktig grunn til disse besøkene er selvsagt at vi vil se med egne øyne hvordan situasjonen utarter seg, og om det vi ser stemmer overens med det vi leser om i rapporter og hører på ulike møter og konferanser. 

Før jeg reiste var jeg derfor svært nysgjerrig på hvordan situasjonen var – på UNHCR-møter hadde jeg hørt mye om opphoping av migranter, særlig enslige menn, ved grensen til Kroatia på grunn av strengere grensekontroll. Jeg hadde også hørt rykter om økt frustrasjon blant disse "strandede" migrantene og om en generell dårlig stemning blant dem. Derfor ble jeg svært positivt overrasket da jeg kom frem. Først reiste vi til et transittsenter i Adasevci, hvor det overveldende flertall av flyktninger var barnefamilier. Barna løpte omkring og lekte eller så på TV. Foreldrene smilte og tok med seg småbarna for at vi skulle hilse på dem. Det fantes ikke frustrasjon, kaos eller dårlig stemning på transittsenteret, tvert imot. Mens vi ble vist rundt av en serbisk ansatt i en NGO, kom en liten syrisk jente stabbende bort og ga meg "tegningen" dere ser på bildet nedenfor. Etter dette reiste vi til togstasjonen som var stort sett tom, bortsett fra lokale humanitære arbeidere og en håndfull tenåringsmigranter som hang rundt av mangel på andre ting å gjøre. 

Hilsen fra en syrisk flyktningjente :)
Hilsen fra en syrisk flyktningjente :)

 

Vi forlot den kroatiske grensen i godt humør, men som min kollega påpekte – de som befant seg ved denne grensen og spesielt de ved transittsenteret der er mennesker som har blitt tillatt gjennomreise til Kroatia, og vet at de vil få reist videre til nordvest-Europa. Hvordan stemningen er blant dem som ikke får reist videre trenger vi ikke å gjette engang – det ser vi på bilder og videoklipp fra den gresk-makedonske grensen.

Også tilknyttet mirantkrisen - for et par uker siden ble det avholdt et stort givermøte i Beograd, ledet av den serbiske sosialministeren Aleksandar Vulin. Det var en artig samling serbiske politikere, representanter fra FN, EU-og humanitære organisasjoner og ambassadører fra alle mulige land. Bygningen møtet ble avholdt i er forøvrig en av de mest fascinerende jeg har vært i.

Filmpremiere

For tiden avsluttes Serbias største filmfestival, «Fest», og jeg var så heldig å få en av de siste ledige billettene til premieren på den serbiske filmen «Dobra zena». Filmen er basert på en sann historie og dreier seg om dilemmaet en serbisk husmor står overfor når hun finner kommer over en video hvor hennes ektemann begår krigsforbrytelser under krigen i Bosnia. Den norske ambassaden har bidratt økonomisk til produksjonen av denne filmen, og dette var noe alle vi ansatte var stolte av da vi gikk ut av kinosalen. Som min kollega da sa, "money well spent" :)

Fra filmfetivalens facebook-side

Og så er det oppgaven da

Det er dessverre lett å nedprioritere semesteroppgaven når det finnes arbeidsoppgaver med mer umiddelbare frister på ambassaden. Men jeg er allerede godt i gang. Hvor mye arbeid ved ambassaden kan lønne seg for denne oppgaven fikk jeg bekreftet for et par uker siden. Ved en tilfeldighet hadde Aleksandar Popov, lederen for det vojvodinske «Senteret for regionalisme» avtalt et besøk med min kollega ved ambassaden. Siden en annen kollega visste at min oppgave skal dreie seg om nasjonale minoriteter og multikulturalisme i Serbia, fortalte hun meg at et av hovedområdene senteret for regionalisme arbeidet med var nettopp dette - minoriteters status i Serbia.  Derfor huket jeg like greit tak i den gode herren og introduserte meg da han var på vei ut. Etter en særdeles hyggelig ti minutters samtale ble jeg fortalt at han skulle sende meg alt han kunne tenke seg var aktuelt for oppgaven min, og inviterte meg til Novi Sad for en samtale hvis dette skulle være nødvendig. Og riktignok, dagen etterpå mottok jeg en haug publikasjoner, artikler og undersøkelser som alle er svært relevante for oppgaven min. Sender derfor takk til Aleksandar Popov og Darko Bastovanovic for å ha bistått med oppgavens litteraturliste :D

Fritid

Man har jo fritid også, selv om man er student og praktikant/hospitant. Da mangler det ikke på ting å gjøre i Beograd. Noe jeg alltid gjør mye oftere på Balkan enn i Norge er å dra på teater. Hvis det er noe som kan motbevise fordommen som finnes det "råe" og "ukultiverte" Balkan, er det den velutviklede teaterkulturen i området. Jeg blir alltid like imponert både over kvaliteten på teaterproduksjonene her og over selve interessen for teater og kultur i Beograd. Nesten hver teaterforestilling jeg har vært på, og jeg har vært på mange, har vært utsolgt. Det sier sitt i et land der gjennomsnittslønnen er 300 euro i måneden.

 

Litt reising har det også blitt. Det artige med Beograd er at dens beliggenhet kjennes så sentral etter et helt liv i det forholdsvis "isolerte" Norge. Budapest, Sarajevo, Zagreb, Sofia – alle disse hovedstedene befinner seg mindre enn 40 mil unna Beograd og er ypperlige muligheter for helgeturer. Forskjellen på "flykulturen" i Norge og i Beograd kan ikke være større. Her er alt en håndstrekning unna, og hovedregelen er å ta bil og buss overalt - enten det er til andre byer i Serbia eller den greske og tyrkiske kysten. Jeg har møtt mennesker på 50 år som aldri har flydd i sitt liv, noe selvsagt også den økonomiske situasjonen er en viktig årsak til.

Da jeg reiste til Zagreb for en måneds tid siden, var fly derfor aldri et alternativt. Tidligere, under mitt utvekslingsopphold i Zagreb i skoleåret 2013/2014, benyttet jeg meg av et minibusseselskap når jeg reiste fra Zagreb til Beograd. Denne gangen fant jeg en facebook-gruppe for folk som tilbyr og søker skyss til mellom Zagreb og Beograd. Dette er en ypperlig sjanse til å bli kjent med nye folk, og fra å være en gjeng tilfeldig samlede fremmede i minibussen på vei til Zagreb på fredagen, vendte vi tilbake til Beograd på søndags kveld som en lystig samling bekjente. Istedenfor å la oss frustrere av ventingen ved den serbiske grensen, fordrev vi tiden med å synge på jugoslaviske evergreens fra 70 og 80-tallet. 

Selve besøket til Zagreb var fantastisk - det gjør meg alltid godt å se både byen og gamle venner der :)

 

Allsang med en gjeng ukjente reisende på minibussen fra Zagreb il Beograd :)

 

Dette ble et laaaangt blogginnlegg som jeg brått ikke har tid eller krefter til å skrive en kreativ avslutning på.

Til neste innlegg sender jeg hilsener fra Beograd!

Emneord: film, Beograd, Serbia, Zagreb, Kroatia, teater
Publisert 6. mars 2016 16:52 - Sist endret 14. apr. 2016 10:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere