Utvid verdensforståelsen i FNs hovedkvarter

Den beste måten å lære om utenrikspolitikk og eksperimentere med kamerakunster samtidig er uten tvil å være presse- og mediehospitant hos den norske FN-delegasjonen.

Meg i midten sammen med de fine praktikantkollegaene mine Johannes, Synne, Jenny og Jan. Vi har blitt en fin liten gjeng som har det moro sammen både på jobb og på fritiden. Foto: NorwayUN/Ragnhild Simenstad

Du får et FN-pass rundt halsen som stadfester at du er del av den norske staben og har tilgang i Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen og konferanserommene på lik linje som diplomatene som haster rundt om i gangene. Det er utrolig hvor fort du blir komfortabel med denne frie tilgangen, og ikke minst hvor mye selvtilliten din vokser når du kan gå rett inn delegate’s entrance, uten sikkerhetskontrollsjekk eller kø. Da Anne Hathaway talte på kvinnedagen, eller Malala Yousafzai ble fredsambassadør hadde jeg selvskreven plass fremmerst i salen for å knipse bilder. Da leder av FNs miljøprogram og undergeneralsekretær Erik Solheim var i byen fikk jeg være med på å invitere inn utenrikskorrespondentene på pressemøte og selv delta på det eksklusive pressemøtet og stille miljøsjefen sjøl spørsmål om hvordan vi kan redde kloden (vi ”bondet” over at ingen av oss var særlig til kjøttetere). Da utenriksminister Børge Brende møtte FNs relativt ferske generalsekretær António Guterres for første gang var jeg tilstede for å dokumentere møtet. Tilværelsen som hospitant/praktikant hos den norske FN-delegasjonen innebærer alt annet enn å være kaffekoker.

Så man får kule oppgaver. Men hvordan er arbeidsmiljøet? Når man jobber på Manhattan med noen av Norges fremste diplomater, føler man seg kanskje fort underlegen og utilstrekkelig som student? Og er det ikke stiv og formell stemning hvor man dessuten bare snakker om verdensproblemer? Ikke nødvendigvis. Når det kommer til kleskode er bekledningen riktignok noe formelt både på FN og på kontoret, selv om jeg ved et par tilfeller har vært et unntak til akkurat den regelen. Som en del av emnet skriver du en omfattende semesteroppgave, hvilket krever at du tar ut skrivedager i ny og ne. Jeg veksler mellom å ”ta fri” for å sitte på kafé og skrive, eller om jeg bare sitter på kontoret. Ved sistnevnte er jeg ikke så nøye med å kle meg i finere skjorter og høye hæler, selv om jeg er omringet av dresskledde menn og draktkledde kvinner. En dag jeg trodde jeg kun skulle sitte asosialt innerst på kontoret og skrive, viste seg å være en særdeles travel dag i FN. Sjefen min var på ferie, og dermed var jeg eneste kommunikasjonsperson på huset til stede. Ambassadøren og nestlederen vår May-Elin skulle holde norsk innlegg i både Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet, noe som selvsagt fortjente litt oppmerksomhet på sosiale medier. Så jeg ble med ned i FN, ikledd skinny jeans, joggesko, en noe for stor skjorte og en sliten hårtopp tilfeldig samlet på toppen av hodet. På vei inn i Sikkerhetsrådet beklaget jeg til ambassadøren for at jeg stilte opp i joggesko, jeg trodde jo ikke jeg skulle i FN i dag. Og her kommer vi til det som er så karakteristisk for det jordnære og inkluderende utenriksstasjonen som jeg er så heldig å være en del av: I stedet for å rynke på nesen og samtykke i at jeg så lite representabel ut akkurat denne dagen, trøstet hun meg ved å si at første gang hun skulle tale i Sikkerhetsrådet på vegne av Norge måtte hun steppe inn på kort varsel, kledd noe uformelt selv. Den lille historien på veg inn i salen gjorde at selvtilliten min ble løftet fem hakk, og jeg hadde enda bedre motivasjon for å gjøre en god jobb. Før jeg reiste hit var jeg noe nervøs for hverdagen i Norges mest populære utenriksstasjon. FN-delegasjonen er en av utenriksstasjonene med høyest rapportert arbeidspress, men dette går imidlertid ikke utover de stasjonerte diplomatenes innsats for å skape et godt arbeidsmiljø. Her sitter praktikanter og toppdiplomater side om side og spiser lunsj, forteller skrøner og utveksler erfaringer. De to ambassadørene på stasjonen er begge opptatt av å ivareta alle medarbeidere, praktikanter inkludert, og sørger for å opprettholde et så flatt hierarki som mulig. Sjefen min er mer enn bare en sjef – hun er også en kommunikasjonsguru jeg kan spørre om råd, hun tar ansvar for å holde blodsukkeret oppe ved å alltid ha en skål M&Ms stående på kontoret og hun løfter deg frem ved å gi deg mye frihet og rom for kreativitet i arbeidet. Jeg er ikke i tvil – Norges beste arbeidsplass er i New York. Den dårlige nyheten for meg er at arbeidsplassen er min for kun ett semester. Den gode nyheten for deg er at den kan bli din dersom du søker deg inn på JOUR4900-emnet. Jeg lover deg at det er verdt det.

Emneord: FN, Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet, Manhattan, New York Av Ida Andersen
Publisert 2. mai 2017 00:47 - Sist endret 11. mai 2017 08:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere