En organisasjon i værkrise!

Hva skjer når nett, telefoni og «tech-ting» drukner i vann?

 

Her er jeg på Park Avenue, rett før stormen kom innover Manhattan. Foto: Cecilie Hammer/SUNY.

FNs hovedkvarter i Turtle Bay, NY, er stengt for tredje dag på rad. Det har hendt en gang før – nemlig 11/9. Flom i New York setter altså ikke bare mennesker, kommunikasjon og transport ut av spill, men også internasjonale resolusjoner om krig, kvinner og fred må settes på vent. Ikke bare må menneskerettsforkjempere sitte inne på New Yorks hoteller, men de sendes med fly hjem fordi FN rett og slett ikke har tid til å utsette møter – de avlyses.

I bokhylla på Blindern ligger avhandlingen om krisekommunikasjon. Dette kan jeg. Men i det «Sandy» inntok Manhattan, og NTB ville ha min kommentar til sin story om «The Perfect Storm» ble jeg litt svett og sendte reporteren videre. For hva skal man si, og ikke minst, hva skal man ikke si? Som en del av debrifingen, har vi nå funnet ut at det viktigste i samtale med pressen er at vi snakker med én stemme. Men så er spørsmålet, hvordan kombinerer man ønsket om en stemme med enormt press fra pressen? Jo, det er behov for koordinasjon – og hvordan er vi vant til å koordinere oss? Nettopp gjennom nett, telefon og teknologi. «Sandy» avslørte dette. Koordinasjonsbehovet for kommunikasjon i kriser gjelder både ekstern og internt i en organisasjon. Spørsmålet etter denne værkrisa har ikke et rett svar verken fra medievitenskaplige teoretikere eller fagpersonell ved FN-delegasjonen i New York:

Hvordan håndterer vi effektiv informasjonsdeling uten hjelp fra digitale kanaler? 

Både FN-delegasjonen og det norske Generalkonsulatet twitret om «Sandy»!

Emneord: Kommunikasjon, Strategi, Manhattan, FN, New York, Praksis, Teori, krisekommunikasjon, teknologi, Praksiserfaringer Av Hansine Korslien
Publisert 31. okt. 2012 22:08 - Sist endret 8. juli 2015 15:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere