Kontroll over publikum

- Har du noen gang tenkt over at informasjonen du får via Twitter og Facebook er kontrollert av andre enn deg?

Et vanlig skjermbilde på jobb for FN-delegasjonen i New York. Foto: Hansine Korslien/NorwayUN.

Hvis jeg deler informasjon gjennom tradisjonelle medier, gir jeg publikum kontroll over om han/hun vil se og lese innholdet. Hvis jeg sprer informasjon gjennom sosiale medier har jeg plutselig kontroll over publikum!

La oss si jeg sender en rapport med e-post. Den vil kun bli oppfattet av de som er tilstede når mailen åpnes, eller de som fanger opp rapporten på egen hånd. Men hva skjer så når jeg deler hovedbudskapet fra rapporten på Twitter? Først havner beskjeden i nyhetsoppdateringen til alle mine følgere. Hvis beskjeden får innpass hos publikum, vil den bli delt og favorisert til mine følgeres følgere. Sannsynligheten for at beskjeden treffer er stor fordi jeg har utviklet nettverket på bakgrunn av strategisk identifisering av nøkkelspillere for min virksomhet. Ved å bruke hashtags (#) kan jeg skreddersy publikum ved og automatisk få innpass hos andre som deler interesse for det samme teamet, det samme arrangementet eller den samme personen. Jeg kan også repetere budskapet ved å forme beskjeden i nye innpakninger. Jeg kan dele bilder med hashtags på Instagram og Flickr, jeg kan skape en diskusjon i et nettverk på Facebook og jeg kan arrangere et sosialt nettmøte gjennom Google + Hangouts. Mulighetene er mange - og jeg har kontrollen!

I dette ligger min fasinasjon for mitt fagfelt. Og kommunikasjonsfeltet, som er bredere og inkluderer opplysning om hva en arbeidsplass gjennomfører dag-til-dag, omdømme, strategisk relasjonsbygging til folket, identitetsbygging og overtalelse av bedriftens nødvendighet i samfunnet, har fått et nytt verktøy i verktøykassa med sosiale medier. Og selv om vi på Blindern lærer at medievitenskap er et fagfelt med respekt, vil man i arbeidslivet måtte kjempe hardt for å spre denne fasinasjonen. I kampen mot den eldre garde kan spørsmål som «Trenger vi virkelig å være tilstede på dette internettet?» gi en svak følelse av det er et nytteløst prosjekt.

Men jeg velger å være stolt av dette verktøyet, og nekter å gå i fella av meninger om at «sosiale medier reduserer kommunikasjonsfeltets verdi». Kjør på med blogging, twittring og likes – det står respekt av å kunne skape Twitterstorm! 

Emneord: FN, New York, kommunikasjon, Praksiserfaringer, Publikum, Publisitet, Relasjoner, Sosiale medier Av Hansine Korslien
Publisert 21. nov. 2012 18:59 - Sist endret 7. juli 2015 16:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere