På den grønne sti

Det har nå gått en stund siden jeg sist var innom her for å berette om mitt praksisopphold i en gjenvinningsbedrift. De siste ukene har gått utrolig fort.

Jeg må si jeg fikk et lite støkk da jeg leste datoen på mitt siste blogginnlegg. Dette har først og fremst å gjøre med at det har vært meget travelt på kontoret den siste tiden - til stor begeistring for oss praktikanter. For som en klok mann en gang fortalte meg (min far): «Vær glad det er mye å gjøre på jobb, da har i det minste noen bruk for deg». Med dette supplementet i den moralske lommeboka er det klart jeg setter stor pris på arbeidsmengden, for praktisk erfaring er noe jeg som humanist virkelig verdsetter.

Selv om det er litt lek og moro på arbeidsplassen, så er også veldig gøy på utsiden. London har mye å tilby, og man kan komme langt selv med romslige lommer. Facebook-siden «London for Free» kan holde mang en skrapa student oppdatert på hvordan man kan få med seg litt kvalitetskultur uten å betale for det. Det har også blitt et og annet teaterstykke, samt en triviell musikal i ny og ned – for man må jo gripe dagen når man er på besøk i, det noen vil kalle, selve senteret for vestlig kulturtradisjoner. Om du liker Alfred Hitchkock, og har planer om å ta deg en helgetur hit, så vil jeg anbefale teaterstykke 39 Steps. For å unngå at dette blogginlegget ender opp med å bli en anmeldelse av et teaterstykke skjærer jeg like godt rett over til det jeg egentlig skal snakke om her. Nemlig praksisplassen.
 
Den siste tiden på TerraCycle har som sagt vært meget travel. I høst har vi lansert to konkurranser, for å spre budskapet om å «eliminere ideen om søppel». Responsen på disse har vært noe blandet, men de har i hvert fall ført til at deltakerne i innsamlingsprogrammet har sendt inn dobbelt så mye mere avfall en til vanlig. Og ut november vil vi arbeide med å lansere en julekalender med formål om å få enda flere til å sende inn avfall til gjenvinning, øke medlemstallene, og ikke minst oppfordre til en litt «grønnere» jul.
 
Arbeidet med pressemeldinger vedrørende case-studiene går også fremover, og jeg er for tiden i gang med å pitche saker til lokalmedier, for å skape blest rundt innsamlingsprogrammet i de forskjellige regionene. Det vil som sagt si at vi velger ut en deltaker fra innsamlingsprogrammet, stiller personen noen spørsmål, skriver en sak om den, og så sender denne saken, eller pressemeldingen til lokalavisene i område den aktuelle deltakeren bor. Responsen fra lokalavisene er noe blandet. Noen redaktører vil mer enn gjerne publisere sakene, mens andre føler at stoffet minner litt for mye om reklame. TerraCycle er til nå nokså ferske i Norge, og på dette tidspunktet har den norske avdelingen kun en fast ansatt. Derfor må man på mange måter prøve seg litt frem, ettersom jobbens læringskurve har en tilnærming som minner mye om begrepet «learning by doing». Selv om man tar utgangspunkt i mange av erfaringer TC har hatt i f.eks USA, så må man på det norske markedet, på flere felt, prøve seg litt frem.
 
Så langt merker jeg at jeg har en mer eller mindre naturlig distanse til selve retorikken i det praktiske arbeidet. Jeg forholder meg stort sett til hovedprinsippene, så får man heller sette av tid til refleksjon litt senere. Man har jo selvfølgelig ikke tid til å dra frem fagbøkene hver gang man skal skrive en tekst. Det å være praktikant betyr jo også at man er nødt til å gjøre noen litt mere kjedelige jobber. Og det er jo bare en kamel man er nødt til å svelge. Dette betyr ikke at jeg er nødt til å koke kaffe og vedlikeholde kopimaskinen, men heller at jeg er nødt til å registrere forsendelsene innsamlingsprogrammets deltakere sender inn til våre lager i Sarpsborg, samt lage fraktsedler til deltakeren, elektronisk. Dette er da heller ikke så tidkrevende, så jeg føler ikke at dette står i veien for mine muligheter til å lære noe nytt.
 
Business-research er også oppgaver som tilfaller oss praktikanter, og til nå føler jeg dette har vært nokså artige å jobbe med. Ofte gjøres dette i sammenheng med at TC ønsker å skaffe nye samarbeidspartnere. Veldreide presentasjoner er et av redskapene som brukes for å fange oppmerksomheten til selskapene TC ser potensiale i.  
 
Siden jeg også skal skrive en praksisrapport mens jeg er her borte, har jeg så smått også startet med dette arbeidet. Jeg kan ikke påstå at dette arbeidet går like fort som det jeg vil det skal. På bakgrunn av lange arbeidsdager, har jeg sett meg nødt til å ta fri annenhver fredag, slik at jeg får brukt litt mere tid på å jobbe med dette. Jeg har jo heller ingen lesesal her borte, så arbeidet blir litt preget av at man sitter på kafé og skriver. I skrivende stund blir det avholdt barnebursdag på, den ellers rolige, stam-kafeen jeg søker tilflukt hos på søndagsettermiddagen. Barneskrik og ballonger er kanskje i den atmosfæren som passer best med akademisk oppgaveskriving, derfor ble det blogg i dag.
 
Dette ble nok en gang et litt langt blogg innlegg, men ettersom jeg kun har fått postet ett til nå, så tenkte jeg gjøre det litt mere fyldig. Til alle dere bachelorstudenter som vurderer å ta Nordiskprosjektsemester i løpet av sine masterstudier finner nytte i alle praksisbloggene. Om du har tid og mulighet til å reise utenlands, så anbefaler jeg alle til å satse på ett praksisopphold hos TC, her i London. Det er en utrolig morsom arbeidsplass, med flinke og hjelpsomme kolleger, og som gir mulighet for masser av praktisk erfaring og faglig utvikling. I tillegg vil du også få internasjonal erfaring, noe som alltid er bra CV-mat. Om du er opptatt av miljø, gjenvinning og markedsføring vil denne arbeidsplassen være midt i blinken for deg.
Emneord: London, arbeidsoppgaver, kommunikasjon, praksisplass, praksisrapport, retorikk, Praksiserfaringer Av Filip Meder Wennerød
Publisert 19. nov. 2012 21:41 - Sist endret 8. juli 2015 08:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere