Skroter ideen om søppel

For nøyaktig to uker siden befant jeg meg på Stansted Airport i London, med en sekk så tung og så full av faglitteratur om retorikk, CSR og Public Relations, at jeg måtte vurdere risken ved å ta luftveien.

Flyselskapet, som begynner på R og slutter på R, sådde selvfølgelig sin tvil om å sleppe meg inn på flyet, men heldigvis har pilotene deres fått litt erfaringer nødlandinger den siste tiden. Grunnen til at jeg nå befinner meg i London er selvfølgelig fordi jeg har fått stillingen som praktikant (ellers ville jeg ikke ha skrevet denne bloggen) hos en bedrift som kaller seg for TerraCycle. Ukjent? Om du fulgte med på «Garbage Moguls» på National Geographic – som handlet om TerraCycle, eller så på God Morgen Norge den 13. august 2012, så hadde de en amerikaner ved navn Tom Szaky på besøk. Dette er TerraCycles grunnlegger og CEO, og han kunne fortelle at TerraCycle driver med intet annet enn resirkulering og oppsirkulering av avfall som ellers ikke blir gjenvunnet. Jeg behøver kanskje ikke utbedre betydningen av hva det vil si å resirkulere noe, ettersom vi nordmenn har fått dyttet dette begrepet ned i gapet siden vi gikk på barneskolen. Oppsirkulering derimot, dreier seg om å lage et nytt produkt av avfall som ellers havner i forbrenningsovnen eller på søppeldynga. Det vil si at de lager artige brukervennlige produkter av emballasje o.l, samtidig som de forlenger markedsføringen av produktet som blir gjenvunnet. Sjekk ut hjemmesiden eller Facebooksiden deres, så forstår du hva jeg mener.
 
TerraCycle sin nordiske avdeling har kontorer i London sammen med alle de andre europeiske avdelingene. Dette vil si at vi er om lag 17 personer på jobb hver dag, som alle snakker forskjellige språk. Takket være den flotte oppfinnelsen som kalles for engelsk er ikke dette noe problem. Halvparten av oss er utplassert som praktikanter, mens resten jobber fast. Jeg jobber da selvsagt mot det norske markedet i den nordiske fløyen, sammen med svenskene og dansken. Så de alt for store kulturkollisjonene blir det ikke. Den nordiske fløyen består av to svenske praktikanter, en dansk, tre heltidsansatte fra de respektive landene og meg selv. Sikkert en god grobunn for fremtidige «svensken, dansken og nordmann vitser» her altså. TerraCycle har virkelig tatt meg inn varmen – bokstavelig talt – for maken til hyggelig arbeidsmiljø har jeg aldri vært borti. Her er det high-fives, kallenavn, gjøn og kake på kontoret opptil flere ganger i uken.
 
Til nå har mine arbeidsoppgaver stort sett dreid seg rundt markedsføringen av TerraCycle til den norske befolkningen. TerraCycle driver såkalte innsamlingsprogrammer, også kalt Brigader på sitt eget fagspråk. Brigadene går ut på at forbrukerne sender inn avfallet som ellers ikke lar seg resirkulere til dem, så sørger de for at avfallet blir resirkulert eller oppsirkulert til nye brukervennlige produkter. I Norge har de så langt bare fått i stand ett innsamlingsprogram med varmdrikksmaskinprodusenten Tassimo. Dette programmet, eller Brigaden, går ut på at nordmenn som bruker Tassimo-maskiner til å brygge kaffe, te og kakao, kan sende inn de brukte kapslene og emballasjen til TerraCycle. Deltakelsen skjer helt gratis ved at man melder seg på på TerraCycle sin hjemmeside. Og for hver kapsel man sender inn, mottar man automatisk 10 øre som man kan donere til en veldedighetsorganisasjon, skole eller lokallag etter eget ønske. Så ikke nøl med å melde deg på om du er i besittelse av en Tassimo-maskin.
 
Mine arbeidsoppgaver har, som jeg nevnte kort i stad, stort sett dreid seg om å markedsføre TerraCycle til den norske befolkningen. Så langt har jeg for det meste drevet med såkalte «case studies». Det vil si at jeg intervjuer personer som deltar i innsamlingsprogrammet, skriver artikler om dem og innsamlingen deres, også pitcher jeg dette videre til lokalavisene hjemme i Norge. I tillegg drifter jeg også Facebook- og Twitter-kontoene deres, tar meg av kundeservice og oversetter danske og engelske tekster. I det siste har jeg også fått lov til å jobbe med å sette opp konkurranser.
 
Så langt stortrives jeg både med arbeidet og ikke minst selve arbeidsplassen. Det er som sagt løs snipp og full guffe hver dag, så tida flyr som aldri før – ettersom pølsefingrene er i konstant aktivitet. En til to ganger i uken er det alltid et eller annet møte å delta på. Som praktikant føler jeg at man da lytter mer enn man faktisk deltar. Ettersom jeg til nå har lite med praktisk erfaring fra kommunikasjonsbransjen, er det interessant å se hvordan en virksomhet driller sine ansatte innenfor hvilke rutiner og mønster de helst burde følge innenfor felt som blant annet næringsutvikling og markedsføring. Det er altså ikke slik at hver og en kjører sitt eget løp i forhold til hvordan de tilnærmer seg interessentene utenfor bedriften.
 
Fra alvor til revolver (bokstavelig talt), så er alle ansatte i TerraCycle utstyrt med sin personlige NERF-Gun, som skyter skumgummi-darts. Det å få en skumgummi-pil i øye på en tidlige mandags morgen er faktisk mye mere oppkvikkende enn man skulle ha trodd. Litt mykere form for britisk hooligan-ånd på dette kontoret med andre ord – ettersom det er disse artigkrokene som stort sett starter rabalderet. Så på dager internettilkoblingen ikke ønsker å spille på lag, og arbeidet går i stå, kan man alltids gå til krig mot folkene på nabokontoret.
Emneord: London, arbeidsoppgaver, praksisrapport, kommunikasjon, praksisplass, retorikk, Praksiserfaringer Av Filip Meder Wennerød
Publisert 6. okt. 2012 15:44 - Sist endret 6. juli 2015 15:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere