Å flytte til New York

Jeg begynte søknadsprosessen til dette praksisoppholdet i februar. I mars fikk jeg jobben, og siden har jeg ventet og ventet og ventet enda litt til. Før jeg – omsider – kunne ta med meg alle de nye kontorklærne og de godt oppsamlede nervene mine til en av verdens største byer. Så her er jeg, i New York, og jobber som hospitant ved den norske FN-delegasjonen.

Her hadde det jo passet med bilde av meg hvor jeg er gråtkvalt og blank av svette i ansiktet, men jeg synes det er mer kledelig med dette bildet hvor jeg poserer i air condition-forhold foran utsikten fra kontoret mitt. Det er i 38. etasje. Høhø.

Jeg har vært her i fire uker, og sakte, men sikkert kommer forståelsen av hva min rolle er på delegasjonen. Jeg jobber med presseråden, og sammen har vi to ansvaret for alt som har med presse og kommunikasjon å gjøre. På høsten er ikke det så rent lite, for da er det noe som kalles høynivåuke her i byen. Da åpner FNs generalforsamling og statsledere og ministere fra alle medlemsland inntar byen for det som kommer til å bli den travleste uken så langt i livet mitt. Men mer om det når det har vært! I denne posten tenkte jeg å fortelle litt om mitt første møte med New York – byen som aldri sover, som de sier, og det har jeg heller nesten ikke gjort siden jeg kom en klam augustnatt for fire uker siden.

Klam er vel strengt tatt en underdrivelse. Nå har det heldigvis begynt å gi seg litt, men det var en periode hvor det rant av alle mann her borte. Med en varme jeg trodde bare fantes i de sydligere strøk, et totalt fravær av noen som helst form for vind og en luftfuktighet så høy at man fikk slukket tørsten ved å trekke pusten, skulle jeg ut på det amerikanske leiemarkedet og finne meg tak over hodet. Pakk det hele inn i et seriøst tilfelle av jetlag, så har man det man mildt sagt kan kalle et mareritt. Det holdt på å rakne for meg.
 
Å skulle finne seg et sted i New York uten noen kontakter som kan hjelpe deg, er ikke bare lett. Da må man ty til blant annet Craigslist (tilsvarende Finn.no) og lete seg gjennom et mylder av seriøse og til tider særdeles useriøse annonser. Jeg sendte ut sikkert 60-70 e-poster i løpet av par dager, og desperasjonen grep meg ganske greit når jeg bare fikk svar på 4-5 av de. Nå er jeg i tillegg av den sorten som ofte tenker de negative tankene før de positive, så man kan si jeg fikk en del mental trening den uken jeg trålte rundt på jakt etter noe som kunne kvalifiseres som fast bopel.
 
Men så plutselig, ut av det blå, så ordnet det seg! Det gjør jo alltid det. Jeg tvilte litt, jeg innrømmer det, men det er begrenset hvor ille det kan gå, og det vet man jo sånn innerst inne. Så nå bor jeg på Upper East Side, blant doormen, friserte hunder og forretningskledde folk med yogamatte under armen. Det er ganske mye roligere, og bittelitt kjedeligere, enn på Lower East Side hvor jeg bodde de første to ukene, men man trenger nok ingen ekspertvurdering for å anslå at kakerlakk- og rottebestanden er betydelig lavere her oppe enn der nede.
 
 
Siden jeg kom har det gått i ett. Når jeg ikke jobber er jeg ute og prøver å få med meg så mye som mulig av byen. Det har vært masse restauranter, sing-a-long-kino og mange takterasser. Bildet ovenfor er fra taket hvor jeg bodde da jeg kom hit. Nydelig! Spesielt etter en lang arbeidsdag og man tar med seg take-away og en kald øI. I løpet av semesteret skal jeg forsøke å rapportere så ofte som jeg kan, og i mellomtiden kan dere sjekke ut litt av hva jeg driver med ved å følge Twitter-kontoen som jeg er med på å oppdatere (@NorwayUN).
 
Til alle dere som vurderer å søke - gjør det! Det er så mye bedre enn å sitte på lesesalen..
 
Marte
Emneord: Livet generelt, FN, New York Av Marte Fløen Beisvåg
Publisert 12. sep. 2013 05:25 - Sist endret 8. juli 2015 09:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere