Høyt og lavt i FN

Det er oktober, høsten har så vidt meldt sin ankomst i New York, og jeg har vært her like lenge som den tiden jeg har igjen. Halvveis, med andre ord. Det har gått så alt for fort! På mange måter føles det som om det var i går jeg sa farvel til Oslo og gråtkvalt ringte mamma og sa at jo, jeg var litt nervøs likevel. Og noen ganger føles det som om jeg har vært hospitant ved FN-delegasjonen lenge nok til å snart kunne oppgradere til ambassadørtittel.

Statsminister Jens Stoltenberg i et panel med blant annet Bill Gates på et høynivåmøte om helse og innovasjon.

Grunnen til at dagene bare raser forbi er fordi jeg er på jobb store deler av tiden, og da sitter jeg på ingen måte på kontoret og tvinner tomler. Da er jeg ute og farter og tar bilder av de store gutta (og kvinnene!), skriver nettsaker og twitrer og hashtagger og står i. Arbeidsdagen starter rundt halv ni, og så går jeg hjem når jeg er ferdig. Noen ganger er det klokka fem – de fleste ganger er det langt etter at mørket har lagt seg over Manhattan. Det er vanskelig å legge fra seg det man holder på med når det jeg gjør er så interessant som det er! Jeg får vært med på alt av det som skjer av norsk aktivitet i FN, og mer til. Og så langt har det vært relativt høy aktivitet kan man si.
 
Tidlighøsten er som høytid å regne i FN-systemet for da er det åpning av Generalforsamlingen. Den starter alltid med en generaldebatt som holdes en uke i september hvert år. Da holder alle medlemslandene hovedinnlegg i FNs generalforsamling og forteller om sine prioriteringer for det kommende FN-året. I løpet av denne uken arrangeres det enormt mange side events og høynivåmøter. Det er møter hvor landene deltar på såkalt høyt nivå, gjerne med ministere eller statsledere. I løpet av denne uken fant flere norske politikere veien til New York; statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Heikki Holmås, barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell – og jeg fikk henge med dem alle sammen!
 
Utenriksminister Espen Barth Eide leder årets Trygve Lie Symposium.
 
Det er vanskelig å sette ord på hvor hektisk denne uken var. Jeg og presseråden på delegasjonen prøvde så godt vi kunne å dekke alle møter som ministerne våre var på, for så å kommunisere ut til publikum hva de sa, hvem andre som var der og hva de ble enige om. I tillegg er det mange norske journalister som også vil være med, og da var jobben vår, i samarbeid med ministernes egne kommunikasjonsfolk, å hjelpe dem med å dekke de arrangementene de var interesserte i. Det ble en del liveintervjuer, både med NRK, TV2 og til og med Al-Jazeera. Min hovedoppgave var likevel å være på så mange møter som mulig og ta bilder, twitre og lage nettsaker. Siden dette er høynivåuka møter man ofte på høystående politikere. Mitt absolutte høydepunkt var definitivt å delta på møter med John Kerry. Det er noe med amerikanske politikere – og jeg fikk snakke med han også!
 
Utenriksminister Espen Barth Eide sammen med den amerikanske utenriksministeren John Kerry.
 
For er det en ting jeg har lært, så er det at man må være litt frampå, og da hender det at man må lure seg forbi et og annet amerikansk vakthold. Så når Kerry satt på den amerikanske plassen i generalforsamlingen en dag løp jeg bort, slo av en kort prat og fikk knipset et bilde før jeg måtte returnere til min egen plass. Det var riktignok ikke den mest innholdsrike samtalen, men hallo – jeg har utvekslet ord med John Kerry. I tillegg har jeg blitt enig med både Bill Gates og Desmond Tutu at Norge er et ”beautiful country”. Så ja, her skravles det mer enn hos Skavlan!
 
Statsminister Jens Stoltenberg sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon
 
Men høynivåuka er likevel bare en uke i året (og noen uker før med intens planlegging). Når ministere, statsministre, presidenter og kongelige har forlatt FN-bygningen venter hverdagen. Og det er der vi er nå. Men her i New York og i FN er hverdagen på ingen måte noe negativt. Nå har jeg bedre tid til å sette meg inn i de møtene jeg deltar på, og har faktisk tid til å prøve å forstå hva de snakker om. Kanskje en klisjé i praksissammenheng, men jeg lærer noe nytt hver dag. En dag skriver jeg om migrasjon og utvikling, en annen dag om korrupsjon i fredsbevarende operasjoner. Jeg blir like sjokkert hver gang jeg hører om hvor fæle folk kan være med hverandre her i verden, og hvor urettferdig mye er, samtidig som jeg blir så vanvittig imponert over alle de som dag ut og dag inn prøver å dra verdenssamfunnet ett lite steg i riktig retning i et forsøk på å gjøre verden littegranne bedre. Det er som visegeneralsekretæren i FN, Jan Eliasson, sa her en dag; med en gang man går inn dørene i FN er man hekta. Det eneste som gjenstår nå, er å huske på å begynne på den semesteroppgaven før jeg blir helt oppslukt.
 
Meg, ytterst på høyre ving, sammen med noen av de andre praktikantene ved den norske FN-delegasjonen og Generalkonsulatet i New York. FN-bygningen ser du helt til venstre i bildet.
Marte
 
Du kan se flere bilder jeg har tatt på FN-delegasjonens Flickr-side.
Emneord: FN, Min praksisplass, New York Av Marte Fløen Beisvåg
Publisert 11. okt. 2013 06:08 - Sist endret 8. juli 2015 09:15

Godjenta Martemor så arti du

Godjenta Martemor så arti du må ha det!

Skrevet av: Tante Tone

anonym@webid.uio.no - 11. okt. 2013 18:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere