Klassetur til Shandong-provinsen

Denne siste helgen i oktober har vi fra UiO vært på skikkelig klassetur i regi av Beida til provinsen Shandong (山东, som betyr fjell og øst) et lite stykke sørøst for Beijing. Min morfar kom fra denne provinsen, men jeg så dessverre ingen som liknet spesielt på meg og kunne vært slektninger denne gangen.

Turen startet torsdag kveld med nattog fra Beijing til Tai’an (泰安) der vi skulle bestige Tai Shan (泰山), et av de fem mest berømte fjellene i Kina og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste.

Fjellet og områdets historie kan dateres tilbake til paleolitisk tid – det har visstnok blitt funnet spor etter befolkning der fra mer enn tre tusen år tilbake. Fjellet har også hatt stor betydning for bønn og ofring til guder, særlig under Han-dynastiet som av mange kinesere regnes som det største og stolteste.

De av oss som valgte å gå både opp og ned Tai Shan kunne skryte av å ha tatt til sammen hele syv tusen trappetrinn, noe som fortsatt setter sitt preg på leggmuskulaturen snart tre dager etterpå. Underveis i stignigen ble vi omgitt av flere kinesere som klaget og bar seg hakket mer enn oss og nærmest kastet seg over det siste trappetrinnet da de endelig nådde toppen. Det var heller ikke å uvanlig at de spilte høy musikk fra sine mobiler og andre elektroniske duppeditter mens de trasket oppover, men det var ålreit med noen motiverende rytmer selv om vi i Norge kanskje setter mer pris på å nyte naturens lyder i form av fuglekvitter og risling i bekker.  

 
 
Noen har litt mer å bære på enn andre opp og ned Tai Shan.
 
Etter fjellturen og én av mange opptellinger for å sikre at vi var alle mann alle, gikk bussturen videre til den lille byen Qufu (曲阜) med bare sekshundretusen innbyggere, der filosofen Konfutse (孔夫子Kǒng​fū​zǐ) ble født i år 551 før vår tidsregning. Etter middag og en god natts søvn startet fredagen med besøk til Konfutses Tempel. Dette er det nest største historiske komplekset i Kina etter Den forbudte by i Beijing. Likheten mellom de to stedene slo meg forøvrig da vi gikk gjennom en rekke rom og paviljonger før vi kom frem til tempelet. Vi fikk også se plasser der Konfutse skal ha holdt sine leksjoner og hvordan de ulike dynastiene gjennom Kinas historie har satt sine preg på området, blant annet mongolske inskripsjoner på steinsøyler etter mongolsk styre. 

 
En av de mange paviljongene i området rundt Konfutses tempel.
 
 
Noen kinesere ville ta bilde med waiguo ren - utlendingene.
 
Vi avsluttet fredagens sightseeing med et besøk til Konfutses gravsted, omgitt av en fin park der hans etterkommere også hviler. Atmosfæren var ganske fredelig frem mot selve gravsteinen. Der var det ganske folksomt og egentlig umulig å høre hva guiden vår sa. Jeg fikk i det minste med meg én trist fakta; store deler av både tempel- og gravplassområdet ble ødelagt av Rødegardistene under Kulturrevolusjonen på 1960-tallet.

 
 
Vår eminente turguide, Gao, serverer fakta om Konfutse. 
 
Konfutses gravplass.
 
Tilbake på bussen dro vi videre til  byen Jinan (济南), Shandong-provinsens hovedstad. Jeg tror ikke det bare var meg som følte seg litt malplassert da jeg datt ut av bussen i halvsøvne, med svett turtøy og sovesveis for å spise middag på en diger og flott restaurant før ankomst på hotellet. Blant gullfargede fliser, tindrende lysekroner og enorme bildebevis på at det vanligvis var banketter og bryllupsmiddager som ble arrangert på denne plassen fikk vi uansett god service, mat og en kald øl. På kvelden var vi en gjeng som ville undersøke Jinans natteliv og etter anbefaling fra en av resepsjonistene dro vi til en klubb (full av mennesker, røyk og grelle pyntegjenstander) som ville ha en minimumspris på åttehundre kuai per bord. Dette var vi alle enige om at var tai gui le (altfor dyrt) og noen av mine klassekamerater gikk i bresjen for en pruterunde. Det endte med at vi betalte førti kuai hver oss for en sitteplass og en øl, men etter over fire måneder i Kina var det fortsatt noen som syntes dette var tai gui og de fleste av oss dro tilbake til hotellet og var i seng før midnatt.
 
Idag tidlig, på vår siste turdag, dro vi til de to vannkildene Baotu () og Hei Hu (), sistnevnte bedre kjent som Black Tiger Spring. Baotu var tettpakket av kinesere på søndagstur og gåturen gjennom parken føltes som å være på Karl Johan i Oslo under barnetoget på 17.mai. Men det var veldig fint der, da.
 
 
 
Hei Hu var noe mer rolig bortsett fra noen få kinesere (et par hundre) som hadde English Corner i parken rundt vannet. Flere av nordmennene var svært populære mål for de som ville praktisere sin engelsk.
 
Etter å ha banet vei gjennom folkemengden fikk vi oss en fin tur rundt vannet og min ene samboer, Line, kjøpte seg sukkerspinn og lekte julenisse (ja, vi begynner å glede oss til jul!). 
 
Utefrisør.
 
Så satt vi plutselig på hurtigtoget hjem til Beijing for å begi oss ut på de femti siste dagene av vårt opphold i Kina, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

 

Emneord: Hei Hu, Baotu, Jinan, Konfutse, Konfutses tempel, Shandong, Tai Shan, Øst-Asia, Konfutses gravplass, Qufu Av Martine Engebretsen Li
Publisert 28. okt. 2012 14:37 - Sist endret 21. juli 2015 10:42

Så satt vi

Toms Sko
Så satt vi plutselig på hurtigtoget hjem til Beijing for å begi oss ut på de femti siste dagene av vårt opphold i Kina, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

Skrevet av:

anonym@webid.uio.no - 19. juni 2015 07:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere