Danseren fra Yangshuo og glasset som aldri ble tomt

I år var jeg så heldig å fylle år mens jeg var på reisefot i Kina. Tidlig ettermiddag på 22-årsdagen min ankom vi Yangshuo, en liten by rett sør for Guilin. Etter at reisepartneren min hadde spandert middag på meg, dro vi ut. Dette er historien om min hittil mest tilfeldige tur på byen.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Det var ganske tidlig på kvelden, så selv om byen kunne tilby et godt utvalg av utesteder, var det glissent med mennesker på de fleste klubbene. Til slutt fant vi imidlertid et sted som så noenlunde livlig og innbydende ut, så vi slo oss ned og bestilte et par overprisede mini-drinker.

Etter hvert begynte folk rundt oss å få med seg at vi kunne litt kinesisk, og før vi visste ordet av det, kom en kinesisk jente bort til oss med øl og terninger - kinesere elsker å spille med terninger når de driker. Et par runder senere sa hun brått at hun måtte gå, siden hun hadde "fremføring". Vi skjønte ikke så mye til å begynne med, men da hun etter et kjapt klesbytte kom tilbake og begynte å danse og klatre oppetter en jernstang plassert midt på dansegulvet, fatta vi tegninga. Etter dansen kom hun tilbake til bordet vårt og rullet terninger som om ingenting hadde skjedd.

Jenta kjente ikke bare bevertningen på utestedet, men selvsagt også DJ-en, som plutselig satte på bursdagssangen til min ære, både på engelsk og kinesisk. Fremmede mennesker sang med, og jeg fikk til og med nuss på kinnet av en søt, liten Kina-pike (hva hun gjorde på utestedet er selvsagt en annen historie). Før vi visste ordet av det var vi invitert til nabobordet, hvor en (rik?) kineser insisterte på å spandere øl og vannmelon på oss. Når en kineser skåler med deg, er det ikke frivillig å tømme glasset. Undertegnede er ikke spesielt glad i øl. Det ble kanskje litt for mye av det gode.

Rundt midnatt, etter mange terninger, ølglass og runder på dansegulvet, inviterte kineserne oss med på nattmat - selvsagt på deres regning. En sykkeldrosjetur unna ventet privatrom på en halvluguber restaurant, hvor de disket opp med scampisuppe og flere kjøttretter på deling, deriblant en rett som utelukkende besto av oppskjærte, stekte grisetarmer. Det mest sjokkerende er imidlertid at jeg tømte hele tallerkenen nesten på egen hånd! Det smakte baconsvor, og akkurat da var det ingenting i hele verden som smakte bedre enn nettop dét.

Danseren trener stadig hardt for å forbedre stolpedansingen sin.

Emneord: Kina, Kultur, Moro, Reise, bursdag, sosialt, tarmer, Øst-Asia Av Tobias Judin
Publisert 4. okt. 2012 13:59 - Sist endret 21. juli 2015 10:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere