Om å drikke dinosaurpulver, men ikke være fisk, selv om vi fikk innendørs fontene

Forrige uke tilbrakte jeg langflat i senga. Et virus inntok kroppen, og jeg lå nede for telling. Når man er borte fra skolen i Kina, går det ut over sluttkarakteren, og den eneste måten å unngå dette på, er å skaffe seg sykemelding. Til dette formål (men ikke så veldig mange andre) duger Peking Universitys eget sykehus godt. En konsultasjon her koster ikke så mange kronene; ulempen er dog at legene (som minner mistenkelig mye om vaktmestere i legefrakk) ikke snakker engelsk. Dessuten har de ofte flere pasienter inne til konsultasjon samtidig, så dette er kanskje ikke stedet man går hvis man ønsker å holde sine kroppslige problemer for seg selv.

Heldigvis har jeg en god forsikring gjennom ANSA, så jeg kom meg raskt avgårde til Beijing United Family Hospital for en grundigere helsesjekk. Legens råd: drikk lavasteinpulver med jordbærsmak.

 

Denne uka har jeg jobbet hardt for å ta igjen det tapte på skolen, selv om det kan være vanskelig nok bare å holde tritt. I muntlig-klassen har temaet vært studiebyrde - det vi utvekslingsstudenter gjennomgår er ingenting i forhold til hva kineserne selv må tåle. Det er ikke nok studieplasser, så konkurransen for å bli tatt opp ved et dugandes universitet er knallhard. Man må gjerne ha gått på en god videregående skole først, men for å komme inn der, bør man ha gått på en bra ungdomsskole... Kineserne møter presset allerede i barnehagen. Når foreldrene presser barna, er det imidlertid bare fordi de ønsker det beste for barnet sitt; de vil 望子成龙, se sønn bli drage. Feiler barnet, mister dessuten familien ansikt, som i Kina er omtrent det verste som kan skje. Leketid kan barna altså bare glemme.

Hva kjennetegner så en god ungdoms- eller videregående skole? Den lærer elevene den tankeløse puggingen de trenger for å komme seg gjennom opptaksprøven til neste steg på utdanningsstigen. Kinesiske studenter er notorisk dyktige i å kunne fakta utenat, men de er kanskje ikke alltid like flinke til å tenke sjæl. Kineserne selv synes systemet er forferdelig, for tross alt, 授人以鱼不如授人以渔, det er bedre å lære noen å bli fisker enn å lære dem å bli fisk.

For å være godt forberedt til en hard uke, planla vi å legge oss tidlig søndag kveld. Det funket dårlig. Klokken halv elleve knakk blandebatteriet i dusjen nokså uprovosert av røret, så plutselig fosset det ut litervis med vann. Sluket klarte ikke å ta unna alt, så parketten i gangen begynte også å bli relativt fuktig. Stoppekrana var gjemt unna i et annet rom på et ulogisk sted der den ikke kunne finnes, så mens vi ventet på rørleggeren, måtte vi stoppe lekasjen selv. Heldigvis bor jeg med kreative mennesker. Ved hjelp av en vinkork, den sveitsiske lommekniven, et par meter gaffateip og et syltetøyglass fra IKEA, klarte vi endelig å stagge vannmonsteret.

Emneord: Kina, PKU, Kultur, Studier, sykdom, Øst-Asia, leilighet Av Tobias Judin
Publisert 14. nov. 2012 06:20 - Sist endret 21. juli 2015 10:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere