Mr. Speaker, mr. Speaker....

Det er noe spesielt med britisk politikk. Klipp fra de nokså livlige debattene i Underhuset viser noe av det mest særegne med den britisk politiske diskursen; de vittige og harde angrepene mot motstanderen pakket inn i drepende sarkasme og humor. Ingen er trygge, ingen blir skånet. Nå har jeg vært i London en god stund. Å ta en titt på The Guardian, enten i papirform eller nett, har blitt en daglig rutine.    

Det som jeg opplever som  mest fremtredende  med britisk politikk er deres helt særegne evne til å komme med brutale og svært elegante angrep. Det er imponerende hvor retorisk vittige de verbale angrepene eller forsvarene kan være. Gjerne med referanser til kjente figurer fra litteraturen, velkjente serier eller en Shakespeare-skurk for å illustrere et poeng.                                                  

For å gi et eksempel skal jeg gå litt tilbake. Theresa May har fått rimelig hard kritikk for verken å ha noen plan for Brexit- prosessen eller å gi noen detaljer om hvordan dette skal foregå. Høyesteretts- dommen som nylig slo fast at begge kamre i parlamentet måtte stemme over avgjørelsen om å forlate EU har gitt henne litt pusterom. Samtidig gav dette en gylden mulighet for det skotske nasjonalpartiet (SNP) og Nord- Irland til å fremme sine interesser. Den mest åpenbare strategien er å først presse May for detaljer vedrørende Brexit og senere, med blant annet SNP sine 56 MP (Members of parliament) stemme imot Brexit i Parlamentet. Politisk sett har da partileder for SNP Nicola Sturgeon, sitt på det rene og kan med godt belegg si at hun har gjort jobben sin i Westminster. For la oss huske på at både Skottland og Nord – Irland stemte for å bli i EU. På SNP sitt landsmøte tidligere i år minte Sturgeon om at hun nettopp ikke stolte på "the likes of Boris Johnson and Liam Fox" til å lede forhandlingene med EU.     

Det var en liten, men nødvendig digresjon. Så, tilbake til denne humoren. I en av statsministerens spørretimer i parlamentet nylig, grillet Ikke overraskende Corbyn Theresa May angående hennes obskure planer for Brexit. Tåkefyrsten Jonas Garh Støre må muligens se seg slått av May sitt høyst tåkete svar. Corbyn benyttet deretter sjansen til å anvende den britiske sarkasmen, ved å trekke en sammenligning av May til Baldrick fra Blackadder. Enhver som har sett noe som helst av serien Blackadder vet at dette ikke er en spesielt flatterende figur å bli sammenlignet med. Baldrick eier ikke manerer, er rimelig treig og en komplett idiot. Corbyn lånte et sitat fra Baldrick for å spørre statsministeren om hennes «cunning plan is to have no plan». Både jubel og de karakteristiske "hear, hear" var å høre fra hans partifeller. I tillegg til "hear, hear" er også «bobbing» en viktig tradisjon i parlamentet (se faktaboks).  

På en god dag kan det også være munter stemning i Underhuset. Et veldig godt eksempel er David Cameron sin siste spørretime som statsminister. Den var preget av humoristiske kommentarer og en nærmest hjertelig tone mot Cameron, men dette hindret  ikke opposisjonen I å få inn noen gode poeng og vice versa. De hadde til og med noen råd om Camerons videre karriere, deriblant som programleder av Top Gear. Cameron var på sin side nærmest imponert over Corbyn sin stahet i valgkampen om lederskapet i Labour, som har vært et eneste stort rot. Englands tidligere statsminister sa det best selv: "I am beginning to admire his tenacity. He has reminded me of the black knight from Monthy Python's The Holy grail. He has been kicked so many times, but he says "Keep going, is only a flesh wound. I admire that". Kommentarer som dette er for meg noe av det mest særegne ved britisk politikk. Vittig sarkasme kombinert med kulturelle referanser på høyt nivå.                                      

Av Ane Vestby Øiesvold
Publisert 19. nov. 2016 19:03 - Sist endret 16. jan. 2017 10:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere