Berkeley Mom

Gjesteinnlegg skrevet av mamma, Kari Kolstad.

Det var en lang og frustrerende prosess fra bekreftelsen kom om plass på UC Berkeley til vi delte en litt tårevåt avskjed på Gardermoen i august. Det hadde vært mange spørsmål og få svar for student og foreldre. Det var derfor godt å bli møtt av en fornøyd Berkeley-student på Oakland airport, da vi, mamma og pappa, kom på besøk i høstferien. 

Å besøke Golden Gate er naturligvis obligatorisk! 

Alt nytt er vanskelig og vi ha forstått at startproblemer har det vært nok av. Men etterhvert som problemene har løst seg, har trivselen tydeligvis økt. Vi tenkte umiddelbart at dette var den rette anledningen til vårt første besøk i USA. Billetter, hotell og bil ble bestilt en kveld Norwegian lokket med "kveldens tilbud", bare nå, aldri mer. 

Uten lokalkunnskap om området viste det seg at hotellet lå i nærheten av San Francisco airport. Synd, siden Norwegian lander på Oakland airport ca 1 time fra hotellet vårt. Men vi hadde leid bil, så dette kunne neppe være noe problem. Etter nok en titt på karter oppdaget vi at Berkeley også lå relativt langt unna hotellet. Nok en gang trøstet vi oss med at vi hadde leid bil! 

En viktig fjellvettregel er: "Lytt til erfarne fjellfolk". I overført betydning: lurt å spørre noen som har vært der før. Men med stor glede så vi at avstanden til sentrum var helt akseptabel. Hotellet Bay Landing viste seg dessuten å være et hyggelig sted å bo med et hjelpsomt og forekommende personalet. Til tross for nærheten til San Francisco Airport var det ingen flystøy på hotellet. For alle som er fasinert av å se fly komme og gå var det underholdning hele døgnet! 

Bil-leie var en selvfølge etter råd fra andre amerikafarere. Leiebil skulle derfor vente på oss på flyplassen. Heldigvis ble vi møtt av Tonje som visste at vi måtte ta em buss til utleiefirmaet. Der ble vi møtt med all verdens velvilje. Bilen vi hadde leid var av de mindre modellene, men de byttet greit over til en større, og vi var klar for biltur til hotellet med en kirsebærrød Nissan Altima. GPS fikk vi med, men denne viste seg etterhvert å ha litt kontaktproblemer.

Alle som mener det er enkelt og logisk å kjøre bil på amerikanske veier er heldige! Vi syntes ikke det var enkelt! Men øvelse gjør mester heter det og vi klarte å navigere oss frem til hotellet, til tross for en hastighet som føltes ubehagelig fort. Ved ankomst hadde vi skulderne oppunder ørene, en usunn puls, og en tanke om at dette ikke var særlig gøy. Etter noen dager tok vi imidlertid mot til oss og dro ut på biltur igjen. Vi kom fram til Berkeley uten problemer, og la deretter i vei mot Livermore for outlet shopping. Alt vel helt til vi satt kursen tilbake til hotellet. Da var det blitt mørkt. GPS-damen med kontaktproblemene sviktet helt og da var det  ikke annet å gjøre enn å kjøre rett fram på highway 101. Tanken på å tilkalle nødetatene streifet oss, men etter en stopp på veiskulderen og ny-orientering på hvor vi befant oss, klarte vi å finne tilbake til hotellet. Fornøyde med at vi ikke havnet i LA, besvimte vi i søvn den kvelden.

Ut fra vår erfaring nå, vil vi neste gang vudere nøye behovet for bil. Det finnes mange muligheter for å komme seg rundt i San Francisco. Uber-taxi er et flott system som vi benyttet fram og tilbake til byen, raskt, stressfritt og slett ikke så dyrt. Selvfølgelig er bil en stor fordel hvis det er områder utenfor byen som skal besøkes. Stressnivået synker dessuten etter noen turer, heldigvis! 

Nå høres det kanskje ut som besøket hos Tonje bare var strevsomt og stressende. Det er derimot ikke riktig! Vi hadde noen fantastiske dager i San Francisco. Universitet Berkeley var stort og lå på et vakkert og grønt område. Det besto av mange flotte, gamle bygninger og formidlet lange tradisjoner om kunnskap og forskning. Minner fra 60-70 årenes hippie-tid var ikke å se, men universitetes område og San Francisco viste et mangfold og toleranse for ulike folkgrupper og ulik oppførsel. Kanskje vi burde stoppet opp og deltatt i en yoga-time i parken, eller i en thai-chi-gruppe ved fontenene når vi stresset som verst. 

Feriehilsen fra en mamma som er så heldig at jeg kan kalle meg en ekte "Berkeley Mom" 

 

 

 

Publisert 13. okt. 2016 17:55 - Sist endret 13. okt. 2016 17:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere