Not my president

Det skjedde. Det som alle lo av og mente var totalt umulig for et år siden har nå skjedd. Donald Trump skal bli USAs neste president. Dagen etter valgt var Berkeley var i fyr og flamme. Å gå rundt på campus dagen etter valget var å være vitne til noe historisk, men samtidig noe vanskelig. Det var så mange som hadde det så vondt.

Berkeley er kjent for å være en plass for politisk demonstrajon. Som moren min nevnte i sitt gjesteinnlegg, så var hippiene store på Berkeley, selv om man ikke så noen tegn til dem når de var på besøk. Den 9. november var campus litt som å se filmen eller musikalen "Hair", bare med noe annerledes klesstil. Det var demonstrasjonstog fra Sproul Hall til The Campanile hvor det ble holdt taler av sinte, bedende og redde studenter. Du så mennesker som klemte hverandre for å trøste, plakater i luften, helikoptere, politi og flere tusen som ropte: "Not my President!". Classes og eksamen ble avlyst med løfte om at alle skulle få fullpott på den. "In times like these, it is important to spread some extra kindness", sa Professoren og sendte alle hjem med en A. 

Det som traff med sterkest var en jente i klassen min med Meksikansk opprinnelse. Etter at Professoren hadde opplyst om at timen var avlyst og oppfordret alle til å delta i demonstrasjonen, ble en liten gjeng av oss stående og snakke med Professoren om Trump. Plutselig sier jenta: "I don't know what is going to happen to my country", også gråt hun. De fleste av oss som sto rundt var norske utvekslingsstudenter og kommer mest sannsynlig (håper vi) ikke til å bli påvirket av dette valget. Men som Arnulf Øverland sier så flott i diktet "Du må ikke sove": "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!" Jeg tror vi alle som sto der fikk en liten "reality check" akkurat der og da. Vi deltok på demonstrasjonen på campus etterpå. 

De holdt på i flere dager, og om jeg ikke tar helt feil, så er det fortsatt planlagt et par til, nå nesten to uker etter resultatet. Som utvekslingsstudent var det stort å få være vitne til et valg i USA. Hele valgprosessen er så annerledes enn det vi har i Norge, og jeg må ærlig innrømme at jeg foretrekker norske valg bedre. Nå er det 28 dager til hjemreise og jeg gleder meg! En annen utvekslingsstudent her nede hadde fått flere frierier etter at Trump vant valget, så plutselig tar vi alle med oss noen amerikanere hjem. Hei! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen? 

Publisert 21. nov. 2016 06:27 - Sist endret 21. nov. 2016 06:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere