En spesiell by

Nå som jeg har vært her nede en stund og har funnet meg selv mer til rette og fått opplevd gode og mindre goder sider av byen, føler jeg meg istand til å spre inntrykkene mine videre. Firenze var på 1000 tallet en stor by i datidens målestokk og hadde flere tusen innbyggere og ifølge meg må de ha vært veldig aktive for i det historiske sentrum som jeg tror er bygd rundt den tiden er ikke et lite avgrenset sted.

Det tar faktisk mye tid å krefter å gå igjennom de gatene og bli kjent med hele området. Det er ganske stort og i dag er hele området i høyeste grad veldig aktivt. Det vrimler av små og store butikker (bottegaer), barer og spisesteder, og det tok lang tid før jeg klarte å se et tomt lokale som ikke var brukt til handel. Med andre ord, ordet finanskrise synes ikke på overflaten i denne byen. Jeg er imponert over handverkerne her fordi byggene er så gamle men de viser ingen tegn til forfall. En ting er malingen eller murpussen som kan være forfallen men selve linjene til vinduene og dørene er fortsatt like rette å solide som da de ble bygd, ingen er blitt skjeve eller flyttet litt på seg ennå.

Det skulle bare mangle at et så stort området som fortsatt er som nytt ikke skulle brukes i dag. Det er ganske spesielt å være omringet av en så gammel arkitektur, kunst og håndverk og samtidig av moderne mennesker, elektriske busser og annet av moderne flettet i sammen med middelalderbyen.

Det humanistiske fakultet som jeg har valgt fag i, ligger i denne delen av byen. Byggene er veldig gamle og gatene trange. Gatene ble bygd den tiden man brukte hest og vogn og man tenkte ikke på to biler i bredden derfor er gatene enveiskjørte. Bygningene er som de er og man kan ikke gjøre annet enn å være fleksibel og løsningorientert når man skal få plass til 6000 studenter på fakultetet, derfor er biblioteker, aulaer, kontorer, kantiner spredt rundt omkring i nærmiljøet men ikke verre en at det er i gangavstand. Selv om man kan bli sliten av å traske på smale fortau som man aldri for ha for seg selv og trafikkstøy fordi det er en litt trang bydel som er full av mennesker, turister, butikker og studenter. Jeg har hatt seks timer undervisning tre dager i uken så det har blitt litt mye gåing fram å tilbake og jeg føler meg sliten etter siste undervisning klokken syv. En undervisningserie er slutt nå, så fremover blir det kun fire timer tre dager i uken. Det ser jeg frem til.

Kvaliteten på universitets materiell svinger veldig, alt fra gamle datamaskiner til veldig nye maskiner. Gamle slitte aulaer, seminarrom og lesesaler til nyoppussede og veldig flotte rom. Vi har alt vi trenger til å skrive, kopiere, lese, mat, drikke og scanne Historiefaget har et eget bygg som er et historisk palass, trappen er av marmor og det er fresker på tak og vegger. I helhet så er fakultetet i sentrum i gamle, flotte, stilfulle, slitte og tøffe omgivelser og jeg er glad jeg ikke skal hjem i januar fordi jeg føler det er mer å oppleve her enn hva jeg hittil har fått til pga av at det har tatt meg tid å finne frem til effektive studierutiner.

Her er noen bilder fra inngangene og campus til humanistiske fakultet i sentrum;

 

 

 

 

 

Som sagt så er det masse studenter her nede og selv professoren ka bli overrasket. Etter at den første aulaen var for liten flyttet vi til denne som har plass til de over tre hundre studentene som ville følge forelesningene til historien til det italienske språket,

 

I denne timen måtte vi sitte på gulvet. bak kateteret, langs veggen og i døråpningen før professoren fant et større rom,

Emneord: hf-student, utveksling, Undervisning, erasmus, firenze, humanistiske fakultet. Av Andrea Della Mea
Publisert 24. nov. 2013 12:23 - Sist endret 20. juli 2015 18:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere