Intervjuer om karriere og praksis - Side 7

Bruk mye tid på å få et overblikk, og forsøk å formulere og formidle til andre det du erverver deg av kunnskap. Så kommer jobben av seg selv, mener filosof Helge Kaasin, som er rådgiver for nye medier i NRK.

Jeg har lært å tenke kreativt og kritisk om samfunnspørsmål, sier Ny tid-journalist Torbjørn Tumyr Nilsen, som har en tverrfaglig master i Culture, Environment and Sustainability.

På HF lærte jeg å være kritisk til kilder, tenke analytisk, og å stille riktig spørsmål for å få de gode svarene, sier Kjersti Johannessen, som er vaktsjef for nyhetsavdelingen i tv2.no og har en master i Sør-Asia-studier.

Utdanningen har, i tillegg til kunnskap om ulike journalistiske metoder og teorier, gitt meg en etisk bevissthet rundt journalistrollen, forteller Sigurd Øfsti, som jobber i nyhetsredaksjonen i Smaalenenes Avis.

Muligheten til å påvirke samfunnet, gleden ved å treffe interessante mennesker og den dynamiske hverdagen – det er det jeg setter størst pris på med denne jobben, sier Birger Kolsrud Jåsund, som er idéhistoriker og journalist i nyhetsavdelingen i NRK.

Jeg bruker utdannelsen min i jobben hver eneste dag. Detaljert språkkunnskap er relevant enten jeg skriver eller bearbeider andres tekster, sier Sara Koppang. Hun har en bachelor i lingvistikk og en master i retorikk, og jobber i Geelmuyden Kiese.

Smilende mann med skjegg og lue med sjø og fjell bak. Foto.

Praksisoppholdet er en gylden mulighet til å bygge nettverk og høste verdifull praktisk erfaring, sier Marius Kolkin etter å ha tilbrakt høstsemesteret 2016 på Svalbard.

For meg har Nordisk prosjektsemester vært det mest motiverende semesteret i løpet av fem år ved UiO, sier Oda Berg Edvardsen. Oda hadde praksis i KS, kommunesektorens organisasjon, og jobbet i programmet for klart språk i sektoren høsten 2016.

Stikk hull på Blindern-bobla og kom deg ut i verden! Et praksissemester gjør deg sikrere på det du kan og vil, og dermed står du sterkere i jobbsøkerprosessen etter studiene, sier Karoline Henanger.