Stipendiat

Språkkompetansen er uvurderlig når jeg jobber med de antikke tekstene som utgjør hovedkilden i forskninga mi, sier Pål Rykkja Gilbert, som er klassisk filolog og stipendiat ved NTNU.

Pål Rykkja Gilbert

- Beskriv de viktigste oppgavene du har i jobben din i dag

- Av de fire åra jeg har til rådighet som stipendiat, skal to og et halvt dedikeres til avhandlinga, ett til pliktarbeid (hovedsaklig undervisning), og et halvt til skolering (primært kurs i vitenskapsteori og metodologi). 

- Hva liker du best med jobben din?

- Det er mange ting, men det er jo naturlig å framheve det å kunne bruke det meste av arbeidstida til å forske på en problemstilling som typisk framstår forferdelig smal og sær for de uinnvidde, men som etter min mening angår grunnleggende filosofiske problemer med rekkevidde langt utenfor det faglige elfenbenstårnet. Men vel så viktig som å få dedikere seg til noe man brenner for, er å daglig ha et fagmiljø rundt seg befolka av andre som er opptatt av de samme og tilgrensende spørsmål. Jeg liker dessuten å undervise, og undervisninga gir den faglige horisonten en bredde som ellers er lett å miste av syne i det spissa fokuset som avhandlingsarbeidet legitimerer. Til slutt må jeg nevne den friheten som følger den fleksible arbeidshverdagen, en frihet jeg har begynt å ta for gitt etter alle åra som student.

- Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?

- HF-utdanninga gir åpenbart både form og innhold til det arbeidet jeg nå gjør. Filosofibakgrunnen er det vel unødvendig å utdype relevansen av, men greskstudiene spiller også en sentral rolle på mange plan. Foruten å ha gitt meg en mer solid generell forankring i humanistisk forskningstradisjon, er språkkompetansen uvurderlig når jeg jobber med de antikke tekstene som utgjør hovedkilden i forskninga mi. Jeg opplever dessuten at en bakgrunn som filolog i den snevrere betydninga av ordet gir en ny dimensjon til det detaljstudiet av vanskelige tekster som filosofi ofte er. Som klassisk filolog deler jeg også den i dag muligens elitistiske oppfatninga om at kunnskap i gresk og latin kan være med å gi en dypere forståelse av begreper som springer ut av denne tradisjonen.

- Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

- Personlig har jeg alltid fulgt hjertet, for å spe på med en klisjé, uten å se så langt fram i tid, så jeg er antagelig ikke den mest rasjonelle rådgiveren for de som er mest opptatt av jobbmuligheter. Men jeg tror ikke man skal undervurdere viktigheten av å forfølge det man brenner for. For de som sikter mot en karriere innen akademia, mener jeg det var viktig for min egen motivasjon at jeg beholdt fotfestet på universitetet mens jeg utarbeida prosjektbeskrivelse og søkte som stipendiat. Jeg tror det er lettere å miste faglig fokus og motivasjon hvis man begynner å jobbe fulltid i en jobb som ikke er direkte relatert til studier og forskning. Jeg tror også at en faglig dobbeltkompetanse kan ha mye å si ikke bare for en akademisk karriere, men også ellers i jobbmarkedet, så man skal ikke være redd for å fortsette å studere etter at man har avlagt mastergraden. Et siste råd jeg vil komme med, er å ikke ta for lang pause fra prosjektet sitt hvis man planlegger å videreutvikle mastergradsarbeidet til et doktorgradsprosjekt. Av erfaring kan det da være tungt å motivere seg for å dukke ned i det igjen. Antagelig burde man i en ideell verden sette seg ned rett etter muntlig eksamen og hamre ned et førsteutkast til prosjektskisse mens adrenalinet fremdeles pumper begreper og overbevisning rundt i kroppen.

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 28. apr. 2017 10:21 - Sist endret 5. okt. 2017 12:40