Politisk rådgiver

Å sitte i fakultetsstyret gir deg verdifull innsikt i hvordan beslutninger fattes i store organisasjoner. Du får et nettverk og en erfaring som i høyeste grad er relevant i arbeidslivet, sier Wenche D. Åsheim, i dag politisk rådgiver i Norsk studentorganisasjon.

Wenche D. Åsheim (Foto: Norsk studentorganisasjon)

– Hvorfor valgte du å engasjere deg i studentpolitikken?

– Jeg begynte å studere på et studieprogram som var nyopprettet hvor emnetilbudet var minimalt og den lovede tverrfagligheten ble opplevd som fraværende. Det gjorde at jeg ville vite mer om hva som skjedde med utviklingen av programmet og hvorfor ting var som de var. Etter litt tid i programutvalget og programrådet fikk jeg kjennskap til arbeidet i studentutvalget på HF. For meg var studentpolitikken slik at jo mer erfaring og kjennskap jeg fikk til den jo mer interessant var den. Først og fremst ga den et fellesskap med andre likesinnede som ønsket å være med på å utgjøre en forskjell. For det andre er det veldig givende å se at man har noe å bidra med som blir satt pris på av andre og som tas alvorlig og lyttes til når man legger frem saker for ledelsen på programmet eller fakultetet. Etter hvert som jeg fikk erfaring i studentpolitikken og kunnskap om ulike saker og prosesser ble det også mer og mer givende og spennende. Dette gjorde at jeg fortsatte med flere og mer omfattende verv som leder av studentutvalget, studentrepresentant i fakultetsstyret og nestleder og studie- og forskingsansvarlig i Studentparlamentet.

– Hva er de viktigste erfaringene du har tatt med deg fra din tid som studentrepresentant i fakultetsstyret på HF?

– Det mest åpenbare er viktigheten av å forberede seg, og at det kan innebære og gjøre mer enn bare å lese sakspapirene. I tillegg kommer viktigheten av å lytte til hva andre mener og hvorfor de mener det. Det er lett å argumentere mot hverandre og snakke forbi hverandre fordi man er mer opptatt av å formidle noe selv, enn å lytte til andre. Da kan det vise seg at man egentlig ikke er så uenige som det først virket som. Hvis man innser det er det lettere å komme frem til noe man kan være enige om. Arbeidet i fakultetsstyret har også lært meg mye om hvordan akademia fungerer som jeg har mye nytte av i jobben min i dag. Dette gjelder spesielt beslutningsstrukturer i store utdanningsinstitusjoner, hvordan diskusjoner med å vedta strategier, satsninger og prioriteringer gjennomføres og hvordan argumentasjon brukes i disse diskusjonene. Jeg lærte også mye om hvordan ledelseskulturen er i akademia og hvilke utfordringer akademia spesielt står overfor når det gjelder personalpolitikk og arbeidsmiljø. 

Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?

– De viktigste arbeidsoppgavene mine er å utarbeide innspill, kommentarer og svar til politiske saker det arbeides med og diskuteres enten på Stortinget eller av regjeringen og kunnskapsdepartementet. Med andre ord å følge med på arbeidet med stortingsmeldinger, statsbudsjett, høringer om lovendringer og lignende.
  
– Hva liker du best med jobben din?

– Det må bli variasjonen i det politiske arbeidet. At det er alt fra å lese og skrive kommentarer til stortingsmeldinger til å delta på konferanser, arrangere konferanser, skrive kronikker, analysere forskningsartikler til å diskutere saker med andre interesseorganisasjoner.

– Hva av det du lærte på HF har du hatt størst nytte av i denne jobben?

– Det viktigste jeg har lært av å studere religionshistorie er at det alltids finnes andre perspektiver, tilnærminger eller løsninger på en sak. Det har gjort at jeg alltid ønsker å finne andre svar og løsninger enn de som fremstilles som de eneste mulige eller som en majoritets løsning og derfor riktige.

– Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

– Jeg tror en vanlig holdning blant studenter på HF er at man venter med å tenke på hva man skal gjøre etter studiene til man nærmer seg slutten av studiene. Når man begynner på bachelor er det lett å tenke at det er mange år til man er ferdig med studiene og at man derfor kan vente med å tenke på det. Mitt tips er å begynne å tenke på hva man ønsker å bruke utdanningen til så tidlig som mulig. Hvis man ønsker å ta master og etterpå begynne å arbeide innenfor et bestemt område eller hos bestemte arbeidsgivere, så bør man skrive en masteroppgave som er relevant for det de arbeider med. Og da bør man ta emner på bachelor som forbereder en på å skrive om det temaet på master.

Av arbeidslivskoordinator HF, Torunn Nyland
Publisert 28. apr. 2017 10:21 - Sist endret 5. okt. 2017 12:43