Praksis ved MUNCH

Det er interessant å se hvordan en stor kunstinstitusjon jobber fra innsiden, og jeg føler meg spesielt heldig som har fått lov til å vanke rundt på det nye Munchmuseet i månedene før den store åpningsdagen, sier Dina Luna Patey, etter å ha gjennomført praksisemnet på Screen Cultures ved MUNCH høsten 2021.

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, ansiktshår, hake.

Dina Luna Patey

Hvilke arbeidsoppgaver hadde du da du var i praksis?

– Jeg ble ansatt som en del av MUNCHs nyetablerte Publikumslab, og jobbet her tett sammen med et tverrfaglig team for å skape teknologibaserte opplevelser i Edvard Munchs ånd. I februar startet utviklingen av prosjektet Giftig, en sanselig og interaktiv opplevelse basert på Edvard Munchs billedserie Det grønne værelset fra 1907. Jeg var involvert i prosessen helt fra begynnelsen: fra idemyldringsfasen, til utviklingen av konkrete prototyper, til brukertester av opplevelsen med interne og eksterne deltakere. Giftig består av gulv-til-tak-projeksjoner, AI-genererte bilder, bevegelsessensorer, lysdesign og lydeffekter. Designprosessen har vært eksperimentell og forskningsbasert, og prosjektet utgjør blant annet viktig forskning til en doktorgrad i interaksjonsdesign på IT-Universitetet i København. Mine hovedoppgaver har vært å lage konsepttegninger og annet visuelt materiale til brukertester og prototyper, samt bistå med design av et virtuelt 3D-rom til projeksjonene. Arbeidsdagene i Publikumslaben har ellers vært preget av et høyt forbruk av Post-it-lapper, teip, skjøteledninger og kaffe. Giftig vises på MUNCH frem til 31. januar 2022.

Hvordan brukte du kompetansen fra utdanningen på HF?

– I Screen Cultures studerer vi skjermers påvirkning på mennesker og samfunnet, og i utviklingen av Giftig har jeg jobbet med hvordan man kan bruke digitale teknologier til å skape nye kunstopplevelser i museet. Prosjektet bygger på teorier i estetikk (Screen Aesthetics), skjermteknologi (Screen Technologies), og må ses i sammenheng med lignende fenomener gjennom historien (Screen Histories and Theories). I startfasen av prosjektet hadde vi flere kreative workshops der vi samlet referanser, forskning og annet relevant materiale. Her kom kunnskapen jeg har tilegnet meg på studiet godt med. Design- og fotoferdighetene jeg tilegnet meg på bachelor har selvfølgelig også kommet godt med i et slikt prosjekt.

Hva er den største nytte av praksisoppholdet ditt?

– Det har vært veldig lærerikt å jobbe i et så tverrfaglig miljø. Det er en dynamisk og eksperimentell måte å jobbe på. Til tross for pandemi og hjemmekontor for de fleste ansatte, har jeg opparbeidet meg et spennende nettverk og møtt mennesker fra ulike avdelinger på museet. Det er interessant å se hvordan en stor kunstinstitusjon jobber fra innsiden, og jeg føler meg spesielt heldig som har fått lov til å vanke rundt på det nye Munchmuseet i månedene før den store åpningsdagen. Det har foregått utrolig mye på samme tid. Fordi designprosessen har vært såpass forskningsbasert har jeg tilegnet meg kunnskap som er relevant for studiet, videre forskning og egne kunstprosjekter.

Er det noe annet du gjerne vil formidle?

– Jeg tror mange forteller seg selv det samme: Jeg burde tatt ordet oftere og ikke vært redd for å si noe dumt. Jeg følte det litt sånn i starten, men til syvende og sist er det ikke så farlig det heller. Det er en prosess og du blir som regel varmere i trøya etter hvert.

Bildet kan inneholde: bygning, datamaskin, personlig datamaskin, dataskjerm, databord.
En vanlig dag i publikumslaben. Kaffe, ledninger, og teip..
Bildet kan inneholde: lilla, produkt, fiolett, rosa, gjøre.
Her planlegger vi hvordan teksten i opplevelsen skal se ut. Skriftstørrelse og plassering på veggen diskuteres nøye.
Bildet kan inneholde: bygning, himmel, høyblokk, borettslag, rektangel.
Det nye Munchmuseet i høstsol. Jeg holdt til i 6 etasje med flott utsikt over fjorden og operaen.

 

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 29. nov. 2021 13:46 - Sist endret 6. jan. 2022 16:13