Bevissthetens mysterium

Dersom bevisstheten er et resultat av fysisk og kjemiske prosesser i hjernen – kan vi da være moralsk ansvarlige for våre handlinger? Det er et av spørsmålene som stilles på utstillingen Mind gap på Norsk teknisk museum.

"Mind the Gap", Waterloo station, London Underground, 2008. (Foto: Wikimedia Commons)

Lørdag 16. april åpnet utstillingen Mind gap på Norsk teknisk museum i Oslo. Utstillingen handler om hjernen, og om aktuell hjerneforskning i Norge.

Holdes ansvarlig

Materiale fra 18 ulike forskningsprosjekter eller miljøer er utangspunktet for utstillingen. Blant forskerne som presenteres er postdoktorene i filosofi Lene Bomann-Larsen og Jakob Elster, begge fra Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk.

Bomann-Larsen har forsket på spørsmål om hva det vil si å kunne holdes moralsk ansvarlig for sine handlinger, og om vi kan være villende, moralsk ansvarlige individer hvis bevisstheten forutsetter mekaniske eller fysiske proseser i hjernen.

Hun har også diskutert legitimiteten av nevroteknologiske intervensjoner i hjernen i den hensikt å forbedre mentale egenskaper som er nødvendige for moralsk ansvar, i en straff- versus behandlingskontekst.

Pragmatisk forskning

I utstillingen blir Bomann-Larsen intervjuet om sitt syn på disse spørsmålene. Intervjuet vises på en tv skjerm som henger i et tre, og man lytter til stemmen hennes gjennom et telefonrør.

- Hjerneforskning er veldig teknisk og pragmatisk, sier Bomann-Larsen. Utstillingen er publikumsvennlig, og fremstiller hjernen som et eksistensielt mysterium, men dette er ikke nødvendigvis et univers forskerne selv kjenner seg igjen i, eller som uttrykker deres forhold til egen forskning.

Kan vi stole på at hjernen velger rett?

Elster har særlig forsket på hva som følger normativt fra ideen om at det finnes moralske strukturer i hjernen slik man kan hevde at det finnes språklige strukturer, og om slike strukturer har noen moralsk kraft, blant annet via begrepet om en 'allmenn rettsoppfatning'. Er det slik at vi *bør* handle i henhold til de moralske strukturene i hjernen, og for eksempel la disse strukturene være førende for vår forståelse av allmenn rettsoppfatning?

I 2010 gjennomførte Bomann-Larsen og Elster et forskningsprosjekt med tittelen Neurotechnology and the Law. Prosjektets hovedmål var å undesøke hvilken betydning moderne hjerneforskning har og bør ha for vår lovforståelse.

Perspektiver møtes

Utstillingen på teknisk museum har et sterkt visuelt preg og en estetisk utforming som setter igang tanker om hjernen som et naturvitenskaplig studieobjekt på den ene siden og bevisstheten som et slags kontrollrom for moralske handlinger og avgjørelser på den andre. Men hva skjer i møtet mellom disse to tilnærmingene? 

Designeren av utstillingen, Robert Wilson, har gitt temaet hjernen en konkret opplevelsesdimensjon som vekker følelser og undring. Ved hjelp av objekter, lyd, videoopptak, speilrom, trestammer, akvarier og levende rotter blir det lille vi vet om hjernen formidlet som små bruddstykker.

Informasjonen om objektene er skjult i transperente merkelapper, og publikum blir tidvis overlatt til å finne ut av spørsmålene selv.

Av Marianne Berger Marjanovic
Publisert 23. apr. 2011 21:39 - Sist endret 7. feb. 2020 13:15