2000 år gammel ungdomsorganisasjon

I romersk Egypt ble 14 år gamle gutter meldt inn i en ungdomsorganisasjon for å lære seg å bli gode borgere.

Gutter på Camel. Mosaikk fra senantikken, tidlig 6. århundre e.Kr. Great Palace Mosaic Museum, Istanbul. (Foto: Reidar Aasgaard)

Det forteller idé- og sosialhistoriker Ville Valtteri Vuolanto. Sammen med Dr. April Pudsey ved University of Newcastle gjør han et dypdykk ned i et materiale på rundt 7500 dokumenter skrevet på papyrus. Tekstene består både av litteratur, personlige brev og administrative dokumenter. Barndom har aldri tidligere blitt utforsket så systematisk i denne type materiale.

En far, Ofelas, ber om at hans mindreårige sønn, Pakhois, blir registert som lærling i veveindustrien. Dokumentet er datert 11. juni år 70 e.Kr. (Foto: Papyrussamlingen, Universitetsbiblioteket i Oslo)

Dokumentene stammer fra byen Oxyrhynchos, som i de første fem hundre årene etter Kristus var en stor by med over 25000 innbyggere. Byen hadde Egypts viktigste veveindustri og huset den romerske administrasjonen i området. Forskere har mye dokumentasjon fra akkurat dette stedet fordi arkeologer for hundre år siden fant tusenvis av papyruser på det som hadde vært en søppelfylling.

Bare for frie borgere

Bare gutter født av frie borgere ble registrert i ungdomsorganisasjonen, som ble kalt gymnasium.  De var barn av både lokale egyptere og grekere, og romere. Familiene måtte være velholdne nok, og ha en inntekt som plasserte i dem en såkalt 12 drakmer-skatteklasse. Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen det kan ha dreid seg om, sannsynligvis et sted mellom 10 og 25 prosent, forteller Vuolanto.

Jenter ble ikke registrert som medlemmer, men er ofte nevnt som søsken til gutter i de administrative dokumentene. Det kan ha handlet om familiens status eller skatteklasse. Både jenter og kvinner kunne ha eiendom, men de måtte ha en mannlig verge.

Gutter gikk i lære

Skulptur av romersk gutt med hår i Egyptisk stil med såkalt “Horus-lokk”. Lokken ble klippet av og forært til gudene i forbindelse med festen som markerte overgangen til voksenlivet. Første halvdel av 2. århundre e.Kr. Kulturhistorisk museum. (Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Mårten Teigen)

For gutter av borgerstanden fra velstående familier startet overgangen til voksenlivet med innrulleringen i gymnasium. Andre gutter begynte å jobbe og hadde gjerne yrkesopplæring i to til fire år. Forskerne har funnet rundt 20 lærlingekontrakter, de fleste av dem til veveindustrien i Oxyrhynchos. Du ble regnet som helt voksen når du giftet deg tidlig i 20-årene.

Jenter ble i hovedsak holdt hjemme og lærte seg det de trengte der. De giftet seg ofte sent i tenårene – litt tidligere enn guttene.

– Vi har bare funnet én kontrakt der lærlingen er en jente. Men situasjonen hennes var nok spesiell – hun var både foreldreløs og hadde gjeld å betale, sier Vuolanto.

Annerledes for slavebarn

Slavegutter kunne også være lærlinger, og kontraktene deres var de samme som for barn av frie borgere. Slaver bodde enten hos sine eiere eller hos sin mester, mens borgerbarna også kunne bo hos foreldrene.

Ville Valtteri Vuolanto, UiOVille Valtteri Vuolanto forsøker å finne ut mer om hvordan barn levde i romersk Egypt. (Foto: UiO)

Men livet var allikevel annerledes for slavebarn. Ville Vuolanto forteller at de har funnet dokumentasjon på at barn ned i to års alder ble solgt og skilt fra foreldrene sine.

I et brev oppfordrer en mann broren til å selge de små slavebarna, og noe vin. Mens nevøene skal skjemmes bort. Han skriver «…jeg sender deg noen melonfrø og to bunter gammelt tøy, som du kan dele med dine barn.».

Vet lite om de mindre barna

Forskerne vet foreløpig lite om barns liv før de dukker opp i offisielle dokumenter, og det gjør de ofte ikke før tidlig i tenårene. Men de tror at barn begynte med lett arbeid i syv til ni-årsalderen. Som gjetere, eller med å samle tørr dyremøkk til å fyre med.

– Det var nok blant annet en del barn som ikke levde sammen med sine biologiske foreldre fordi dødeligheten var høy.

– Det er som å sette sammen et puslespill. Gjennom se på papyruser, potteskår med skrift på, leker og andre gjenstander forsøker vi å danne oss et bilde av hvordan barn levde i romersk egypt, forteller Vuolanto.

Av Camilla Chausse, kommunikasjonsmedarbeider Humanistisk fakultet
Publisert 24. okt. 2014 09:07 - Sist endret 30. okt. 2017 15:26