Det har vært en langvarig diskusjon om også de som har fått psykiske problemer etter krigsoperasjoner, kunne vurderes for medaljen. Lenge var svaret nei, selv etter omfattende utredning. Nå er det blitt ja, takket være filosofen Immanuel Kant. Og Camilla Serck-Hanssen, som er ekspert på hans filosofi og som leder Forsvarssektorens etiske råd.
Så kropp og psyke som adskilte fenomener
Nøkkelen er synet på kropp og sjel. Til grunn for anbefalingen om at medaljen skulle gis kun til fysisk skadde ligger en idé om at kropp og sjel (eller psyke) er klart adskilte fenomener. Det som skjer med kroppen er noe personen ikke kan ta fullt ansvar for. Man kan gjøre alt riktig for å beskytte den, men ting kan allikevel skje som vi ikke kan avverge. De som er blitt kroppslig såret i strid kan derfor ikke lastes: de har gjort sitt beste og likevel har de ofret sin fysiske helse.
Sjelens eller psykens tilstand, den har vi derimot ansvar for selv. I hvert fall i Forsvaret der man driver aktiv psykologisk screening for å luke ut dem som ikke har mental styrke til å operere i stridssituasjoner. Men er dette skillet rimelig?
Også sjelen kler seg i uniform
Her er det Kant bidrar med et svar, et svar som Serck-Hanssen har brukt i sin imøtegåelse av motforestillingene i saken. Forestillingen om sjelen eller psyken som en egen type ting er en illusjon, sier han. Selv om vi gjør hva vi kan for å beskytte sinnet vårt, har vi som enkeltmennesker ikke kontroll over sinnets helse og kan ikke forventes å ha det heller. Dermed er sinnets helse ikke et privat ansvar, slår Kant fast.
En logisk forlengelse av dette resonnementet er at Forsvaret begynner å behandle kropp og sjel på samme måte, at det vedkjenner seg ansvaret for hele mennesket så lenge det er i landets tjeneste, argumenterte Camilla Serck-Hanssen.
Denne argumentasjonen gikk rett hjem. Nå er altså ikke bare kvinner og menn formelt likestilt i det norske forsvaret, men også kropp og sjel, i hvert fall når Forsvarets medalje for sårede i strid skal deles ut.