Er det alltid en motsetning mellom moral og egeninteresse?

Skal jeg ta meg en ukes ferie og fly til Lanzarote siden jeg er så sliten og stressa, eller bør jeg heller holde meg hjemme med tanke på CO2 utslippene flyturen forårsaker? 

Å kunne identifisere hvilke hensyn og handlinger som er moralsk relevante, og hvilke som ikke er det, er kjernen i moralfilosofisk tenkning. Men hva om det ikke bare er de moralske hensynene som spiller en rolle for hva man bør gjøre?

Dette er et spørsmål som filosof Mathea Slåttholm Sagdahl jobber med i forskningsprosjektet «The Profoundest Problem in Ethics - Handling Practical Reasons in Conflict (PROFOUND)».

«Det dypeste problemet i etikken»

Det Sagdahl og de andre forskerne i prosjektet gjør, er å dykke ned i det intrikate samspillet mellom moralske forpliktelser og personlige interesser.

Det er for så vidt ikke noe nytt, men noe filosofer har holdt på med siden antikken. Først en klargjøring: 

– Hva driver moralfilosofien med? 

– Samfunnsvitenskapen og psykologien studerer også moral som fenomen, men er mer interessert i å se på hvordan folk handler og tenker rundt moral og etikk. Når vi snakker om etikk og moralfilosofi, handler det om normative spørsmål; hva som er riktig og galt, og hva en faktisk bør gjøre, forteller Sagdahl. 

Prosjektets tittel, «The profundest problem in ethics», er en frase hentet fra den engelske filosofen Henry Sidgwick (1838–1900).

Hans prosjekt var å finne et rasjonelt grunnlag for moralen, og han foretok en systematisk gjennomgang av moralske vurderinger i boken «The Methods of Ethics». 

Sidgwick endte ganske frustrert opp med et grunnleggende paradoks: Han klarte ikke å bevise at det er mer irrasjonelt å handle til fordel for seg selv enn ut ifra moral. 

– Nettopp det at han ikke klarte å bevise det, er utgangspunktet for dette prosjektet og mye av det jeg har jobbet med. Heller enn å forsøke å bortforklare denne dualismen og konflikten, ønsker jeg å forsvare at den finnes, sier Sagdahl. 

Hun tar også for seg dette i boka «Normative Pluralism: Resolving Conflicts between Moral and Prudential Reasons», utgitt i 2019.

Ser på grunner

Det Sagdahl gjør er å se på grunner bak våre handlinger heller enn moralske prinsipper. 

– Dette med grunner har lenge vært en noe obskur del av etikken. Men det siste tiåret har denne delen av filosofien fått mye større oppmerksomhet. Vi bør se nærmere på grunner fordi de er helt sentrale elementer i hvordan mennesker handler og tenker etisk, forteller hun. 

Enkelt forklart er grunner hensyn som taler til fordel for en bestemt handling, holdning, eller følelse. 

For eksempel, vaskemaskina går i stykker. I stedet for å reparere den, har man lyst til å kjøpe en ny. Den motiverende grunnen er at man raskt trenger en ny maskin fordi det hoper seg opp med skittentøy.

Men så finnes det også andre grunner, som de normative eller rettferdiggjørende, og det er de moralfilosofien er mest opptatt av. Her kan hensynet til miljøet tale for at vaskemaskinen bør repareres. 

Finnes det en overordnet verdi? 

– En vanlig antagelse innen filosofien om grunner er at det finnes en overordnet verdi, og at ulike hensyn sammenlignes og vektes mot hverandre, sier Sagdahl og fortsetter: 

– Samtidig er utfordringen at det er få systematiske forslag til hvordan en slik vekting skal foregå i praksis. Vi forsøker å gå bort fra ideen om vekting, og heller finne måter som gjør at vi kan innlemme disse motstridende hensynene i livene våre. 

Hun er skeptisk til tanken om at det finnes en overordnet verdi som kan forene disse hensynene. Derfor ønsker PROFOUND å problematisere vektingsmodellen. 

– For noen kan det virke skuffende at en filosofisk undersøkelse av våre grunner ikke kan gi entydige svar på hva vi bør gjøre, men dette kan også forstås som en fordel. Vi kan hevde at dette gjenspeiler den normative virkeligheten vi opererer innenfor.

Kan løses politisk

Sagdahl argumenterer for at et slikt samspill mellom egeninteresser, og det som kanskje ses på som moralsk riktig for samfunnet, også er et politisk spørsmål. 

– Mange konflikter mellom moral og egeninteresse kan løses gjennom måten samfunnet organiseres på. Dersom samfunnsstrukturen gir oss bedre insentiver til å samarbeide og tenke for alles beste, vil det skape færre interessekonflikter. 

– Kan en slik tenkemåte for eksempel ha noe å si for klima- og miljøkrisen? 

– Ja, fordi det kan føre til at verdiene og holdningene til den enkelte endres, slik at det å handle i tråd med miljøet stemmer bedre med ens egeninteresse, mener Sagdahl. 

Noen av prosjektdeltakerne i PROFOUND har planer om å gå videre med klima og miljøspørsmål. 

I PROFOUND ser de likevel mest på individet. Da kan et relevant spørsmål være: Kan etikere fortelle deg hva du bør gjøre? 

Det har vært en antagelse at moralske hensyn har forrang og trumfer egeninteressen. Men det kan innebære en oppofrelse og begrensninger av egen frihet. Og om individet ikke har det bra, vil det da likevel være bra for helheten? 

– For eksempel. Du er en person som lever et liv med mange forpliktelser og relasjoner til folk som er avhengig av deg. Men dette livet er ikke bra for deg, og du føler at du utsletter deg selv. Om du bryter med dette livet, bryter du også med forpliktelsene du har hatt til de rundt deg, og lar andre i stikken. Det framstår likevel ikke åpenbart for meg at hensynet til andre skal ha forrang framfor egne behov, mener Sagdahl. 

Egeninteresse kan være moralsk riktig

Egeninteresse kan høres mer egoistisk ut enn det faktisk er. Vi har andre mennesker, kjæledyr og kanskje også naturområder som vi bryr oss om. Dette inngår også i vår egeninteresse. Disse interessene trenger ikke nødvendigvis å stå i konflikt med moralen.

– I antikken var det å være en dydig person også godt for en selv. Det er en tanke som jeg til en viss grad også deler. Det finnes gode argumenter både med tanke på moral og ens eget velbefinnende for å unngå å bli selvsentrert, brutal og kynisk, avslutter Sagdahl. 

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!