English version of this page

Språk og flerspråklighet på den transnasjonale og ubestandige arbeidsplassen (avsluttet)

Denne avhandlingen er en studie av språk, kommunikasjon og arbeidsmigrering i den norske arbeidssektoren.

Kamilla Kraft (Foto: Nadia Frantsen/UiO)

Kamilla Kraft (Foto: Nadia Frantsen/UiO)

Om prosjektet

Denne studien, som er en etnografi over arbidsplasser befolket av polske, norske og svenske arbeidere, har blitt designet for å spesifikt bidra til pågående diskusjoner om språkets rolle og kommunikasjonen på arbeidsmarkedet i senkapitalistiske samfunn, kjennetegnet av transnasjonal mobilitet og ubestandighet.

Teoretisk er studien forankret i disiplinen kritisk sosiolingvistikk, som har vært medvirkende i beskrivelsen og teoretiseringen av forholdet mellom språklig og kommunikativ ulikhet, sosiale distinksjoner mellom talegrupper og produksjonen av sosiale ulikheter (Blommaert 2010, Hymes 1973). Dagens samfunn er i økende grad organisert på en fleksibel måte (Sennet 1998), og under slike forhold blir "myke ferdigheter"  – som språklige og kommunikative ferdigheter – mer og mer viktig (Urciuoli 2008). Følgene av disse ferdighetene har spesielt blitt demonstrert innenfor serviceyrkene, men denne avhandlingen viser at de også er viktige på arbeidsplasser i produksjonssektoren, selv om arbeidsplasser i denne sektoren ofte anses som distinkte "arbeideryrker".

Studien benytter seg av en etnografisk metode, med et fokus på hvordan arbeidere tilpasser seg og forstår sine daglige aktiviteter i sin sosiale verden (Garfinkel 1984, Goffman 1961). Med dette utgangspunktet utforsker studien de språklige og kommunikative praksisene på arbeidsplasser som kjennetegnes av en høy grad av endring og mangfold. Gjennom denne utforskningen er avhandlingen i stand til å problematisere den åpenbare motsigelsen mellom "manuelt" og "kommunikativt" arbeid, og viser at disse yrkestypene faktisk er nært knyttet sammen, noe som støttes av graden av det faktiske kommunikative arbeidet som trengs for å holde i gang de basale manuelle arbeidsoppgavene. Studien demonstrerer dermed at viktigheten ved språklige og kommunikative ressurser ikke minsker innenfor kontekstene til manuelt arbeid.

Analysekapittelet fokuserer på tre hovedprosesser på arbeidsplassen som har å gjøre med språkbruk, kommunikasjon og ideologi:

  1. Fleksibiliseringen av arbeidsforhold, arbeidsoppgaver og arbeider.
  2. Disiplineringen og kontrolleringen av den fleksible arbeideren.
  3. Underordningen av talere og valget om selvrealisering.

Ett av de sentrale funnene som har kommet frem av analysene, er at siden økt arbeidsmigrering har ført til et betydelig mangfold av språk og kulturer på arbeidsplassen, har produksjonssektoren i større grad begynt å anse kommunikasjon som en potensiell sikkerhetsrisiko (Arbeidstilsynet 2014). Som et svar på denne anerkjennelsen har selskapene som studeres satt sin lit til en løsning hvor noen polske arbeidere tar på seg oppgaven med å lære seg norsk, for å kunne fungere som "språkmeglere" mellom talere av norsk, svenks og polsk blant arbeidere og ledere. Dette nye språklige repertoaret er ikke lært på den "klassiske" måten gjennom språkkurs, men heller gjennom det arbeiderne selv lærer i hverdagslige arbeidsoppgaver. Dette gjør at de kan tilegne seg et spesifikt norsk yrkesvokabular, men det gjør også at de kan vise frem en spesielt verdsatt integrerings- og sosialiseringsadferd som passer sammen med kjerneverdiene til ledere for sosial sammhørighet på arbeidsplassen og innsats mot "god teambuilding". Siden praksisen med selvlæring er ujevnt fordelt mellom arbeiderne, gir prosessen ulike former for sosial lagdeling, mest synlig mellom de som har de ønskede språkferdighetene og de som ikke har dem, og de som har dem til en viss grad.

Oppsummert gir studien en ny forståelse av hvordan flerspråklighet og kommunikative prosesser strukturerer praksisene til internasjonale arbeidsplasser og deres organisering, samtidig som den viser hvordan prosessen med å tilegne seg spesifikke flerspråklige ferdigheter kan være til fordel for arbeidere i senkapitalistiske samfunn, men også en begrensning for yrkesmuligheter for de som ikke har mulighet til å gjøre det.

Referanser

Arbeidstilsynet. 2014. Forstår du hva jeg sier? Krav til kommunikasjon og språk på bygge- og anleggsplassen. Trondheim: Direktoratet for arbeidstilsynet.

Blommaert, Jan. 2010. The Sociolinguistics of Globalization. Cambridge: Cambridge University Press.

Garfinkel, Harold. 1984. Studies in Ethnomethodology. Cambridge: Polity Press.

Goffman, Erving. 1961. Encounters: Two studies in the sociology of interaction. Indianapolis: Bobbs-Merrill.

Hymes, Dell. 1973. Speech and language: On the origins and foundations of inequality among speakers. Daedalus 102(3), 59–85.

Sennett, Richard. 1998. The Corrosion of Character: The personal consequences of work in the new capitalism. New York: W.W. Norton.

Urciuoli, Bonnie. 2008. Skills and selves in the new workplace. American Ethnologist 35(2), 211–28.

Varighet

August 2013 – august 2016

Avhandlingen leveres inn 31. juli 2016.

Samarbeid

LINGCORP-prosjektet, Roskilde universitet

Emneord: Flerspråklig praksis, Flerspråklighet ideologier og språkpolitikk
Publisert 24. mai 2017 15:33 - Sist endret 15. okt. 2019 15:48