Om prosjektet
Et tverrfaglig underfelt kjent som "språkpolitikk i familien" (SPF) har det siste tiåret seilet oppover og tiltrukket seg oppmerksomheten til en rekke forskere (Curdt-Christiansen 2009; King 2016; King og Fogle 2006; King et al.. 2008; Lanza 2007; Li Wei 2012; Schwartz et al. 2013; Smith-Christmas 2016). Denne litteraturen har i hovedsak fokusert på tre brede områder: (I) barnets agens i foreldrenes avgjørelser om språkpolitikk, (II) interaksjonen mellom familieeksterne og familieinterne ideologier og diskursive praksiser og (III) koblingen mellom disse prosessene og barneoppdragelse i transnasjonale familier (Fogle og King 2013). Ved å gå nærmere inn på disse områdene har dette prosjektet som mål å undersøke språkpolitikken i brasilianske familier i Norge, en gruppe som kan gi et nyskapende bidrag til flerspråklighetsforskning, siden det ikke har blitt forsket på før. På den måten kan dette prosjektet bidra til språkteorier ved å løfte sløret av forholdet mellom språklige praksiser, migrasjon og globalisering, og ved å gå dynamikken til identitetsforhandlinger og det å tilhøre inngifte, transnasjonale familier nøye etter i sømmene.
Ved å bruke en lingvistisk etnografisk tilnærming kommer dette prosjektet til å benytte seg av ulike forskningsredskap (f.eks. spørreskjema på nett, halvstrukturerte intervju, selvopptak, deltagerobservasjon, feltnotater) for å samle inn data. Spørsmålene prosjektet ønsker å besvare er som følger:
1. Hvordan spilles identiteter ut og hvordan forhandles de frem i hjemmet av brasilianske innvandrere som oppdrar barna sine til å bli flerspråklige i Norge?
2. Hvilke roller kan transnasjonale praksiser og fremtidsplaner spille i avgjørelsene om hvilke språk som skal brukes i forelder–barn-interaksjon? Hvordan kan analysen av språklige praksiser blant familiemedlemmer bidra til den rådende forståelsen av mobilitet og tilhørighet i den senmoderne globaliseringens kontekst?
3. Hva kan samspillet mellom språklige praksiser, språklige overbevisninger og forvaltning av flerspråklighet fortelle oss om språkpolitikken i familien i ulike husstander?
3.1 Hvordan forhandles språkbruk frem blant familiemedlemmer? Hva slags spenninger finner vi i individuelle språkpraksiser og politikker?
3.2 I hvilken grad påvirker de sosiale verdiene som er tilskrevet språk av deltagerne deres språkbruk?
Referanser
Curdt-Christiansen, Xiao Lan. 2009. Invisible and visible language planning: ideological factors in the family language policy of Chinese immigrant families in Quebec. Lang Policy 8: 351–375.
King, Kendall. 2016. Language policy, multilingual encounters, and transnational families. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 37(7): 726-733.
King, Kendall & Lyn Fogle. 2006. Bilingual parenting as good parenting: Parents’ perspectives on family language policy for additive bilingualism. International Journal of Bilingual Education and Bilingualism 9: 695-712.
King, Kendall, Lyn Fogle, & Aubrey Logan-Terry. 2008. Family language policy. Language and Linguistics Compass 2: 907-922.
Lanza, Elizabeth. 2007. Multilingualism and the family. In Li Wei and Peter Auer (eds.), Handbook of Multilingualism and Multilingual Communication. Berlin: Mouton de Gruyter, 45-67
Li Wei. 2012. Special issue: “Language policy and practice in multilingual, transnational families and beyond”. Journal of Multilingual and Multicultural Development 33: 1-2.
Schartz, Mila & Anna Verschik. 2013. Successful family language policy: Parents, children and educators in interaction. Dordrecht/New York: Springer. Springer.
Smith-Christmas, Cassie. 2016. Family language policy: Maintaining endangered language in the home. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
Varighet
Desember 2016 – desember 2019