Om prosjektet
Prosjektet Dialektale identiteter i det senmoderne Norge, ledet av Unn Røyneland, består av en rekke studier av holdninger til aksentpreget norsk, dialektal variasjon og bruk av dialekt blant unge mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge. Et sentralt spørsmål i prosjektet er: ”Hva skal til for å høres – og se – ut som du hører til?” Det overordnete målet med prosjektet er å undersøke hvilke forestillinger unge personer i Norge har om forholdet mellom språk, kropp og sted, og å vurdere i hvilken grad unge med innvandrerbakgrunn betraktes som rettmessige, legitime brukere av lokale dialekter.
Data
Data har blitt samlet inn fra 605 elever ved elleve videregående skoler i Norge, på seks ulike urbane og ikke-urbane steder på Øst- og Vestlandet. Det er et omfattende datamateriale bestående av et nettbasert spørreskjema, verbal-visuelle masketester, forståelsestester med utenlandske aksenter og fokusgrupper/gruppeintervjuer. Det ble utviklet fire ulike masketester: en med aksentfrie stemmer fra Oslo, Bergen, Valdres og Hardanger, en med de samme aksentfrie guttestemmene koblet til bilder av gutter med henholdsvis norsk og pakistansk bakgrunn, en med de samme aksentfrie jentestemmene koblet til jenter med henholdsvis norsk og pakistansk bakgrunn, og til sist en test med guttestemmer med aksent fra de samme fire stedene koblet til de samme gutteansiktene.
Noen resultater
En hypotese, som har blitt bekreftet i analysene, er at unge gutter med innvandrerbakgrunn blir vurdert som langt mer ”norske” når de snakker en annen dialekt enn oslodialekten. Interessant nok finner vi ikke det samme resultatet for jentene. Hvor norske jenter med innvandrerbakgrunn blir oppfattet, påvirkes ikke av hvilken dialekt de snakker. Jevnt over blir både gutter og jenter med innvandrerbakgrunn vurdert like positivt som gutter og jenter med majoritetsbakgrunn. Dialektbruk er generelt positivt, men særlig gutter oppfattes som betydelig ”kulere” dersom de snakker oslodialekt. Et annet funn er at ikke-Oslo-dialekter ser ut til å ”kamuflerere” utenlandske aksent: det ser ikke ut til at respondentene registrerer aksenten ved dialekter som ikke er deres egen.
Samarbeid
Samarbeidspartnere i prosjektet er førsteamanuensis og forskningsleder, Toril Opsahl (UiO); professor Lars-Anders Kulbrandstad (Høgskolen i Hedmark og UiO), masterstudent og vitenskapelig assistent Kristin Myklestu (UiO), masterstudent Ragni Vik Johnsen (UiO) og statistiker Bård Uri Jensen (UiO)
.jpg)
Publikasjoner og presentasjoner
Resultater fra studiene er presentert i to masteroppgaver: Myklestu (2015) og Vik Johnsen (2015), Røyneland (2016) Hva skal til for å høres ut som du hører til? Forestillinger om dialektale identiteter i det senmoderne Norge. Nordica Helsingiensia og flere artikler er under arbeid. Resultater fra prosjektet har også blitt presentert ved internasjonale konferanser: The Sociolinguistics of Globalization (juni 2015) i Hong Kong, China, LANCHART-conference (oktober 2015) i København, Danmark, North/South Dialogues, Johannesburg, Sør Afrika, INPART kick off conference (mars 2016), Stellenbosch, Sør-Afrika, workshopen Dialect aquisition and migration (april 2016), MultiLing, Norway, SONE-konferansen (april 2016), Oslo, Norway, Sociolinguistic Symposium 21 (juni 2016), Murcia, Spania.
Lenke til MultiLings årsrapport (2015)