2014-prosjektet: Menneskerettigheter og nasjonal rett (avsluttet)

Det globale i det lokale og det lokale i det globale – konstitusjon, menneskerettigheter og interessekamp

Det tjuende århundre har blitt kalt ’rettighetenes tidsalder’. Norge har deltatt i arbeidet med å skape det internasjonale menneskerettighetssystemet. Her hjemme har menneskerettighetene fått en stadig sterkere stilling både i norsk politisk ordskifte og i norsk rett. Hvor sterk stilling bør slike internasjonale avtaler og rettspraksis ha i norsk rett? Spørsmålet reiser en rekke prinsipielle problemstillinger som har blitt utredet av en komité nedsatt av Stortingets presidentskap i anledning 200-års jubileet for Grunnloven. Våren 2014 vedtok Stortinget vedtar flere endringer i Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling.

Mål

Konstitusjoner danner ofte rammer for forholdet mellom internasjonal og nasjonal rett og dermed for hvilket gjennomslag internasjonale avtaler får i enkeltland. Vi ønsket å undersøke hvilken betydning ulike konstitusjonelle forhold har hatt for menneskerettighetssystemets framvekst og betydning. Et særlig sentralt spørsmål var hvordan økt internasjonal samarbeid i tiden etter 1945 har påvirket marginaliserte gruppers nasjonale politiske gjennomslagskraft. Prosjektet har hatt en hovedvekt på Norge, men det har også hatt komparative elementer.

Delprosjekter

Prosjektet har hatt to hoveddeler. Det ene var arkivbaserte studier av Norges og USAs bidrag til å skape et internasjonalt menneskerettighetssystem, med en hovedvekt på årene 1940-1954.

Det andre var en arkiv- og intervjubasert studie av Norges bidrag til framforhandlingen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin konvensjon nr 169 Om urfolks rettigheter (1989) og om den etterfølgende ratifikasjonsprosessen.

Prosjektet bidro til Norgeshistorie på nett som lanseres høsten 2015.

Finansiering

Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd ved Forskningssatsingen for grunnlovsjubileet i 2014 (GRUNNLOV), UiO ved Demokratiprogrammet og ved bruk av enkeltforskeres forskningstid.

 

Publisert 28. okt. 2011 15:29 - Sist endret 4. des. 2015 10:04