English version of this page

Demokratisk teori og historisk praksis (avsluttet)

Forutsetninger for folkestyre i Norge og andre land i den europeiske kulturkrets, ca. 1750 til 1850. 

Fire menn står med sverd og pil. Kvinner og barn sitter. Maleri.

Om prosjektet

Prinsippene fra revolusjonstiden på 1700-1800-tallet har lagt grunnlaget for tilblivelsen av konstitusjonelle og demokratiske styreformer. Dette prosjektet søkte å belyse hvordan historisk praksis har virket inn på forståelser av demokrati.

Helt fra revolusjonstiden på 1700-1800-tallet har universelle prinsipper hatt en viktig plass i politisk og teoretisk nytenkning. Dette la grunnlaget for tilblivelsen av konstitusjonelle og demokratiske styreformer.

Denne tenkningen var også en respons på og bearbeiding av ulike praktiske politiske erfaringer. I dette prosjektet ønsket vi å fokusere på hvordan de historiske praksiser ga liv til den teoritradisjonen som eksisterer rundt demokratibegrepet.

Delprosjekter

Bondestortingsmenn og bondepolitikk i første halvdel av 1800-tallet

Ansvarlig: Doktorgradsstipendiat Marthe Hommerstad

Målet med dette ph.d.-prosjektet var å gi mer innsikt om bonden som en praktisk politisk aktør i den nye norske statens første tiår. Med utgangspunkt i de folkevalgte representantene av bondestand ble det satt søkelys på stortingsbøndenes organisering, politikk og handlinger på Stortinget fra de fikk muligheten til formell representasjon og påvirkning i 1814, gjennom det aktive 1830-tallet og frem til starten på den nye bonderørsla i 1850-åra. 

Hommerstad forsøkte å avdekke bondens syn på seg selv som en politisk aktør på Stortinget, likheter og forskjeller i bøndenes syn og politikk, den aktuelle samfunnsdebatten i aviser og tidsskrifter, samt elitens syn på bonden som en politisk aktør og meningsbærer.

Kildematerialet var primært fra Stortinget, samt trykte medier som aviser og tidsskrifter for å avdekke bønders interessesfærer og hvordan de argumenterte for sitt syn gjennom perioden og hvilken virkning dette hadde. Det ble også benytte andre kilder, spesielt personlige arkiver i den grad dette var tilgjengelig, og regjeringsarkiver. 

Borgerånd og sosiabilitet i Danmark og Norge, 1750-1830

Psykologi og omgangsformer i lys av samtidens og ettertidens begreper om folkestyre.

Ansvarlig: Postdoktor Kai Østberg

Hvordan oppfattes begrepet demokrati, eller den styreform som tilsvarer det vi legger i begrepet i dag? Hvilke egenskaper må borgerne ha for at et demokratisk styresett skal kunne realiseres? Hvilke etablerte omgangsformer (sosiabilitet) utgjør gunstige kulturelle forutsetninger? Hva er påvirkningsforholdet mellom de kulturelle forutsetninger og de institusjonelle arrangementer? Dette var sentrale spørsmål i dette delprosjektet, som studerte Danmark (særlig før 1814), men først og fremst Norge i perioden 1750 til 1830. I det demokratibegrep som her anvendes står forekomsten av en diskuterende offentlighet med politisk innflytelse sentralt.

Den norske revolusjon i 1814 står som det sentrale omdreiningspunkt i en slik undersøkelse. Enkelt sagt kan undersøkelsen sies å dreie seg om forutsetninger for og virkninger av 1814-revolusjonen hva gjelder den politiske kulturen. Undersøkelsen vektla imidlertid dialogen mellom datidens egne oppfatninger og den demokratiteoretiske debatten i tidsspennet opp til i dag. 

Habermas' begrep om den borgerlige offentlighet var et sentralt teoretisk verktøy. Privatsfærens erfaringer fikk direkte betydning for de nye politiske idealer som ble søkt realisert i den franske revolusjon. Undersøkelsen rettet seg mot denne relasjonen mellom det private og det offentlige, mellom det personlige og det politiske. Forskningsstrategien var å ta utgangpunkt i et knippe enkeltpersoner, de fleste politisk betydningsfulle andre mer perifere, og studere deres offentlige og private skrifter, samt biografiske opplysninger fra andre kilder.

Danmark-Norge og møtet mellom politisk teori og praksis, 1750-1850

Ansvarlig: Postdoktor Mona Ringvej

Dobbeltmonarkiet Danmark-Norge opplevde i likhet med England, Frankrike og Tyskland, fremveksten av det Habermas kaller en borgerlig offentlighet. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble København, og etter hvert bl.a. Christiania og Trondheim utgivelsessteder for en ny, skriftlig offentlighet ved stadig flere utgivelser av tidsskrifter og pamfletter. 

Denne offentlighet hadde også i Danmark-Norge innslag av politiske debatter, i teoretisk forstand. Man forholdt seg til opplysningstidens utforskning av de politisk-teoretiske arketyper, men debattene forholdt seg selvsagt også til den samtidige virkeligheten.

R.R.Palmer har karakterisert 1700-tallet som en tid der tusenårige politiske arketypene ble redefinert og bearbeidet i forhold til politisk praksis. Dette gjelder spesielt for demokratibegrepet, som var den styreform som i all hovedsak hadde befunnet seg i et teoretisk lukket rom. Det var blant annet antimonarkiske stemninger som åpnet for en ny interesse for antikkens republikanske former, og det athenske demokrati rommet ideer i slekt med de nye frihet- og likhetsidealer som sto i opposisjon til tidens eneveldige styreformer.

Dermed fikk det historiske eksemplet sterk idékraft, hvilket blant annet viser seg allerede i Hobbes’ oversettelse av den greske historiker Thukydids verk om Peloponnes-krigene. Verket var, skrev han i forordet, oversatt til skrekk og advarsel mot tanken om noen form for folkestyre. Den påfølgende tohundreårige traderingen av demokratibegrepet, blant annet via Rousseau og Montesquieu, omdannet imidlertid begrepet til noe som lot seg beskrive med mindre skepsis.

Ringvej undersøkte denne traderingen, slik den kom til uttrykk i den dansk-norske offentligheten fra midten av 1700-tallet til første halvdel av 1800-tallet. I engelske tidsskrifter ga denne typen offentlighet rom for en kamp om fortiden. Deriblant finner vi debatter om hvordan demokratiet i Athen skulle forståes og formidles. Den samtidige eksempelverdien for disse debattene uttrykkes ved at athenske taler blir omtalt som så blomstrende demokratiske at om de ville kunne true monarkiets legitimitet om de ble utbredt.

De første tidsskrifter i Danmark-Norge rommer også debatter om republikanske styreformer, og ble dermed sammenliknet med debattene i engelske tidsskrifter. Av spesiell interesse var tidsskriftene Tronhiemske Samlinger (1761-65), der P. F. Suhm gjorde seg til talsmann for en fri forfatning og trykkefrihet, og Bernt Børretsens Den Snaksomme Bergenser (1794-95). Børretsens blad ble av en av dets lesere ansett for å være ”de undertryktes forsvarer”, og det skal ha hatt en viss gjennomslagskraft hos de lavere sosiale lag.

Bladene sees som brytninger mellom teori, praksis og virkelighetsforståelser, hvor de teoretiske ideene om såkalte ”frie” forfatninger fortsatt har en retorisk forbindelse til den historiske forestillingen om antikkens republikker.

Den utøvende maktens rettslige funksjon på 1700- og 1800- tallet

Ansvarlig: Christoffer Conrad Eriksen

Kjønn, demokrati, dannelse

Ansvarlig: Førsteamanuensis Hilde Sandvik.

Utgangspunkt for dette delprosjektet var de mange fruktbare studier som har vist kjønnsdiskursens betydning i dannelsen av de moderne demokratiene på slutten av 1700-tallet.  

I dette prosjektet sto den juridiske og økonomiske teoriutviklingen i fokus, nettopp på grunn av de store reformforsøkene med å lage sivillovbøker i de nordiske land. Reformforsøkene strandet riktignok i løpet av  første halvdel av hundreåret, men ambisjonene er interessante.

Med tregheten, tungen og pennen som våpen

Bondemotstand i Norge 1750-1850, med hovedvekt på ikke-voldelige konflikter.  

Ansvarlig: Knut Dørum.

Dette delprosjektet tok utgangspunkt i en rekke ulike kilder og studerte mønsteret i den ikke-voldelige bondemotstanden, som ble ytret kollektivt med tunge og penn, og ved ulike sabotasjeaksjoner. Geografisk konsentrerte undersøkelsen seg særlig om Østfold, Follo og Romerike.

Den fredelige motstanden har fått mye mindre oppmerksomhet enn den voldelige. Den er interessant med henblikk på spørsmålet om det fantes spillerom for demokratisk forhandlingskultur under eneveldet. Det var således viktig å klarlegge hvilke former bondemotstanden fikk, og hvordan konflikter ble løst. Herunder hører øvrighetens, rettens og elitens forståelse, eller manglende forståelse, av allmuen som en legitim samfunnsinteresse med ytringsrett og medbestemmelsesrett, samt bøndenes selvforståelse med hensyn til politiske rettigheter. Økonomiske tvister mellom bønder og borgere eller embetsmenn så vel som saker vedrørende bønders skattenekt og embetsmenns korrupsjon kan kaste lys over dette spørsmålet.

Nordens Athen?

Den historiske frihetstradisjonen på 1700- og 1800-tallet.  

Ansvarlig: Førsteamanuensis Odd Arvid Storsveen

Historiske arbeider om det oldnorske samfunnet ble analysert med henblikk på den innvirkning de fikk på diskursen om folkestyre.

Forestillingen om en nordisk frihetstradisjon finner vi hos en så viktig politisk forfatter som Montesquieu, som integrerte den i sin politisk-sosiologiske klimateori. I Norge var ideen utviklet hos historikeren Gerhard Schøning, som mente frihetsfølelse og autonomi var formet i kampen mot et barskt klima i et grisgrendt land (Sørensen 2002). Men også hos dem som regnes som de første norske representanter for historisk vitenskap, Rudolf Keyser og P. A. Munch, spilte frihetstradisjonen en sentral rolle.

Det var ikke først og fremst heltemot og erobring disse historikerne fremhevet hos de norske vikinger, men de friheter og rettigheter som kom til uttrykk i det gamle tingsystem, i lovgivning og i lovanvendelse. Synet kom også til uttrykk i grunnlovsutkast, i politisk debatt og i Stortingets støtte til utgivelsen av Norges gamle lover.

Spørsmålet dette prosjektet utredet er hvordan slike forestillinger ga grobunn for en spesiell politisk selvforståelse i Norge, som kanskje danner en parallell til amerikanske forestillinger om demokratisk ”exceptionalism”: Et tomt land, hvor naturtilstandens likhet fikk bestå relativt upåvirket og uforfalsket. Forestillingene ga ideen om folkestyre begrunnelse i historie og tradisjon, men kunne også stimulere til bredere folkelig deltakelse i tidens beslutningsprosesser, noe som ble et kjernespørsmål over hele Europa i revolusjonsåret 1848.

Rettslige identitetsdiskurser 1750-1850

Ansvarlig: Dag Michalsen, Juridisk fakultet UiO

Publikasjon:

”Grændseskillet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhet” 
Johan Frederik Wilhelm Schlegel, Astræa og trykkefrihetens grenser anno 1797 i Hilde Sandvik (red) Demokratisk teori- historisk praksis (2010)

Trykkefrihet og sensur i Danmark-Norge ca. 1750-1814

Ansvarlig: Professor Øystein Rian

Dette delprosjektet undersøkte følgende:

  • Hvordan danske og norske historikere har omtalt og tolket spørsmålet om det rådet trykkefrihet i denne perioden.
  • Hvilke regler gjaldt, hvordan ble de håndhevet, og i hvilken grad fantes det ytringsfrihet på trykk om politiske spørsmål?

Undersøkelsen startet med et inntrykk av at de fleste historikere har lagt hovedvekt på regimets liberalitet, dels oppfattet som en opptakt til den mer frihetlige utviklingen i begge land på 1800-tallet. Målet var å tegne et helhetsbilde av vilkårene for ytringsfrihet på trykk i Danmark-Norge.

Mål

Målsetning med dette prosjektet var å se hvordan fortidens kamper om makt og definisjoner er vevet inn i hverandre. Vårt fokus var mest på de skandinaviske land og særlig Norge, men konteksten er europeisk og dels amerikansk.

Finansiering

Prosjektet var støttet av Norges forskningsråd.

Arrangementer

Sesjon på Historiedagene i Bergen

20. juni 2009

Sesjonen presenterte og diskuterte resultater fra prosjektet. Innlegg:

Seminarer

  • Disputas: Bondekamp og demokratisering, 1. september 2012
    Cand.philol. Marthe Hommerstad ved Institutt for arkeologi, konservering og historie vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae for graden philosophiae doctor (ph.d.): Politiske bønder - Bondepolitikk og Stortinget 1815-1837
  • Karin Sennefelt; Politisk mobilisering og protest i tidlig nytid. 19. januar 2012
  • Boklansering hos Demokratiprosjektet 24. juni 2010 
  • Et opinionsstyrt enevelde? Makt og ytringer ,  Danmark-Norge, 27. apr. 2010 
  • Lokalstyre i Norge: Formannskapslovene og demokratiet, 18. mai 2009
  • Politics of the public sphere, 5. mai 2009 
  • The case for democracy - from Ancient Athens to the European Union, 19. mars 2009 
  • Opptøyer og folkerett rundt 1800, 27. jan. 2009
  • Intellectual critics of popular rule, 5. juni 2008
  • Demokrati og konstitusjon, 27. nov. 2007
  • Trykkefrihet og ytringsfrihet, 30. okt. 2007
  • Den politiske dimensjon ved klubbvesen og omgangsformer i de skandinaviske land i tiårene før og etter 1789, 8. mai 2007
  • Politisk kultur under det gamle regimet, 6. mars 2007 

Publikasjoner

Bøker

Opptøyer i Norge 1750-1850

Red. Knut Dørum og Hilde Sandvik, Scandinavian academic press/Spartacus 2012

Del 1: – Skatteopptøyer

  • Skatteopptøyer og bondebevegelser 1765–1818 – Hilde Sandvik og Knut  Dørum
  • Strilekrigen i Bergen i 1765: Improvisasjon i eneveldets politiske teater – Thomas Ewen Daltveit Slettebø
  • Lofthusreisinga i Agder og Telemark 1786–87 – Ingrid Fiskaa
  • Krigsskip mot skattenektarane på Karmøy – Nils Olav Østrem
  • Bondetogene på Østlandet i 1818 – Sonja Serina Finstad Johansson

Del 2: – Hungersopptøyer

  • Delinnledning: Protester i Nødstid – Amund Pedersen og Marthe Glad Munch-Møller
  • Hungersnød og verdighet i Dypvåg 1801 – Marthe Glad Munch-Møller
  • Kornoppløpet i Arendal 1813 – Amund Pedersen
  • Kornoppløpene på Toten og i Trondheim i 1813 – Sigurd Sande

Del 3: Oppvakning og overvakning

  • Delinnledning: Oppvaking og overvaking 1848–1851 – Margit Løyland og Knut Dørum
  • Thrane-bevegelsen i et nytt lys – Knut Dørum
  • Utvising og rykte som politisk verktøy – Margit Løyland

Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850

Red. Hilde Sandvik, Spartacus/Scandinavian Academic Press 2010

  • Hilde Sandvik, Kai Østberg, Mona Ringvej: Innledning

Del 1: Demokrati og konstitusjon

  • Mona Ringvej: Athen som argument
  • Kai Østberg: Bildet av folket, Frankrike 1789–1848

Del 2: Forsamlingsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og myndighet

  • Knut Dørum: Opprør eller legitim politisk praksis? Kommunalisme og folkelige aksjoner i Norge ca. 1700–1850
  • Marthe Hommerstad: Bonden og stemmeretten – embetsmennene og synet på bøndene.
  • Øystein Rian: Sensuren i Danmark-Norge 1536-1814
  • Håkon Evju: Frihet som politisk problem i dansk-norske tidsskrifter, 1784-1799.
  • Dag Michalsen: ”Grændseskillet imellem Trykkefrihed og Trykkefrækhet”  – Johan Frederik Wilhelm Schlegel, Astræa og trykkefrihetens grenser anno 1797
  • Odd Arvid Storsveen: Ytringers frihet og ufrihet – et streiftog i norsk historisk praksis
  • Hilde Sandvik: Frihet og likhet også for kvinner? Debatten om ny sivillov og kvinnenes stilling i Sverige og Norge 1815-1845.

Mona Ringvej, Makten og ordene, Demokrati og ytringer fra Athen til Eidsvoll, Humanist forlag, Oslo 2011

Tidsskrift-spesialnummer

Revue d'histoire Nordique, The Coming of Democracy in Scandinavia 1750-1850, nr. 10,  2010

  • Kai Østerberg: Introduction au dossier/ Introduction to the theme

  • Patrik Winton: La hiérarchie contestée. La reconfiguration de l’équilibre des pouvoirs au sein et entre les ordres du Riksdag suédois, 1750-1772./Challenging hierarchy. Reconfiguring the balance of power within and between the estates in the Swedish Riksdag, 1750-1772

  • Håkon Evju: Repenser la politique. Les attitudes envers l’absolutisme dans les périodiques danois, 1789-1799/ Rethinking Politics. Attitudes towards Absolutism in Danish Periodicals, 1789-1799
  • Knut Dørum: Peasant Politics and Communalism in Norway, 1740-1850/ Les paysans, la politique et le communalisme en Norvège, 1740-1850
  • Marthe Hommerstad: Allodial Rights and the Norwegian Constitution. Christian Magnus Falsen and the Idea of the Norwegian Farmer/ Les droits allodiaux et la Constitution norvégienne. Christian Magnus Falsen et la vision du paysan norvégien
  • Odd Arvid Storsveen: Democracy and Elections: The Norwegian Experience 1830-1850/
  • Michael Brengsbo:  La démocratie : Denmark 1848: Political Transition and Civil War Le Danemark en 1848 : transition politique et guerre civile
  • Hilde Sandvik: Le Code civil en Norvège et en Suède ? Les discussions autour du genre dans le processus législatif au début du XIXe siècle/Code Civil in Norway and Sweden? Discussions of Gender in Early 19th Century Lawmaking
  • Dag Michalsen: Constitutional Tradition: Between Law and History. The Case of Nineteenthcentury Norway/ La tradition constitutionnelle : entre loi et histoire. Le cas de la Norvège du XIXe siècle

Artikler i fagtidsskrift og antologier

  • Hilde Sandvik, Knut Dørum, Mona Ringvej og Bård Frydenlund har artikler i antologien: Scandinavia in the Age of Revolution, Nordic Political Cultures, 1740–1820, Ashgate 2011
  • Kai Østberg, "Dilettantisme, demokrati og nasjonal selvstendighet. Bernt Anker og Christiania-elitens teaterlidenskap - og ønsket om å gi Norge en plass på verdensscenen", i Marie-Theres Federhofer og Hanna Hodacs (red.) Mellom pasjon og profesjonalisme. Dilettantkulturen i skandinavisk kunst og vitenskap, Tapir akademisk forlag 2011
  • Kai Østberg, ”Elitisme som demokratisk problem – tilfellet Frankrike”, i Anders R. Jupskås, Karl K.R. Kirchoff og Andreas Snildal (red.), Demokratiet før ognå. Essays fra Oslostudentenes demokratiuke, Unipub Oslo 2009, s.85–103.
  • Kai Østberg, “Sociétés et sociabilité au Danemark et en Norvège : Fonction et importance dans l’évolution du système politique, 1750-1884”, i Revue d’histoire nordique nr. 8, 2009, s.197-224.
  • Hilde Sandvik, "Kvinnelig svakhet, forutsetningn for mannlig styrke og økonomisk vekst? Linjer i Schweigaards syn på kvinners evner og økonomiske virksomhet", Ola Mestad (red.), Anton Martin Schweigaard professorpolitikeren. Akademisk publisering, Oslo 2009
  • Knut Dørum, ""Den gamle kongetroskab sættes stadig mere paa prøve."  Fant det sted et skifte i den norske allmues syn på konge og regjering i 1807-1814?", Bård Frydenlund og Rasmus Glenthøy (red) 1807 og Danmark-Norge. På vei mot atskillelsen, Unipub 2009
  • Mona Ringvej, "Københavns nyhetsmonopol ved veis ende. Christianias første nyhetsavis Efterretninger og Opmuntringer angaaende de nærværende Krigsbegivenheder blir til",  Bård Frydenlund og Rasmus Glenthøy (red) 1807 og Danmark-Norge. På vei mot atskillelsen, Unipub 2009
  • Mona Ringvej, "Trykkefrihetens grenser - på sporet av en flerstemmig offentlighet i Danmark-Norge før 1814", Arr, Idehistorisk tidsskrift 4:2008
  • Kai Østberg, Det revolusjonære Paris som forbilde og skrekkbilde i nordisk politikk. Arr. Idéhistorisk tidsskrift  1:2008
  • Mona Ringvej, "Politikens tragiske form", Marie Østergaard Møller og Sara Normann Thordsen (red) Æstetik og Politisk magt, Otte analyser av aktuelle forhold mellem æstetik og politik, Århus university Press 2008
  • Mona Ringvej, ”Den snakksomme Bergenser 1794-96”,  Eivind Tjønneland (red), Opplysningstidens tidsskrifter. Norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet, Fagbokforlaget 2008
  • Odd Arvid Storsveen, ”Hermoder – et norsk Minerva?”,  Eivind Tjønneland (red), Opplysningstidens tidsskrifter. Norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet, Fagbokforlaget 2008,
  • Kai Østberg, "Frispråk eller ubehøvlethet? Den politiske dimensjon ved omgangstone og stil blant eliter i Norge og Sverige i 1814 og årene etterpå". Heimen 2007 ;Volum 44.(4) s. 325-342
  • Hilde Sandvik, "Politiske kvinner på 1700-tallet",  Kvinnor och politik i det tidligmoderna Norden. rapport til det 26:e Nordiska historikermötet i Reykjavik den 8-12 augusti 2007, red Åsa Karlson Sjögren, Islands universitets förlag 2007
  • Kai Østberg,  "Kvinnelighet og mannlighet som dimensjoner i det politiske liv i Norge før og etter 1814". Kvinnor och politik i det tidligmoderna Norden. rapport til det 26:e Nordiska historikermötet i Reykjavik den 8-12 augusti 2007, red Åsa Karlson Sjögren, Islands universitets förlag 2007
  • Mona Ringvej,  "Historisk introduksjon til demokratiet",  Historisk tidsskrift 2/2007
  • Knut Dørum,  "Hvordan kullbøndene seiret i striden med Bernt Anker, Bondepolitikk og bondeøkonomi rundt Oslofjorden på 1700-tallet" Historisk tidsskrift 4:2006
  • Kai Østberg, ”Sosiabilitet. Omgangsformenes historie, mellom nesesnyting og demokratisk samfunnsomveltning”, i Fortid, 4/2006.
  • Mona Ringvej, "Det athenske demokratiet mellom teori og empiri", Fortid, 4/2006.
  • Hilde Sandvik, “Gender and politics Before and After the Norwegian Constitution of 1814” Pasi Ihalainen et al. (eds), Scandinavia in the Age of Revolution, Nordic Political Cultures, 1740–1820, Ashgate 2011
  • Knut Dørum, “Popular Resistance in Peasant Communities in Norway, c. 1700-1800”, Pasi Ihalainen et al. (eds), Scandinavia in the Age of Revolution, Nordic Political Cultures, 1740–1820, Ashgate 2011
  • Mona Ringvej, “Communicative Powe and the Absolutist State: Denmark-Norway c.1700-1800”, Pasi Ihalainen et al. (eds), Scandinavia in the Age of Revolution, Nordic Political Cultures, 1740–1820, Ashgate 2011

Artikler m.m. i dagspressen

  • Dag Michalsen: "Trykkefrihet og trykkefrekkhet? Mellom eneveldet og forfatningsstat, Klassekampen 6. mars 2009
  • Hilde Sandvik og Andreas Føllesdal, "Frihet som forutsetning" i anledning  Mary Wollstonecraft 250 års dag., Klassekampen 25.4.2009
  • Kai Østberg,"Filmen fordreier historien" (Om Marie Antoinette). Klassekampen 2007 s. 16-17
  • Mona Ringvej: "Dikterisk klarsyn" i Homo Politicusspalten  Klassekampen, 5.9.06,
  • Kai Østberg, "Står den femte republikk for fall? Maktspilleet i den franske eliten minner om hoffintrigene i Versailles før revolusjonen i 1789", Morgenbladet 22.9.06
  • Kai Østberg, "Marie Antoinette. Personen og symbolet"  Dagbladet  29.1.07
  • Kai Østberg, Frihet, likhet og uhøflighet, Dagbladet, 2.7.07

Ph.d.-avhandling

  • Marthe Hommerstad: Politiske bønder. Bondepolitikk og Stortinget 1815-1837,  Avhandling for graden ph.d., Det humanistiske fakultet, Oslo 2012.

Masteroppgaver

Nyttige lenker

Lenker til sentrale kilder om temaet

  • 1814-prosjektet på Nasjonalbiblioteket. Arkiv for dansk litteratur. Her finnes tekster av Malte Bruun, P. A. Heiberg, Jens Baggesen, Thomasine Gyllembourg og en rekke andre skikkelser fra den litterære og politiske offentligheten på 1700- og 1800-tallet. GAMMEL SIDE.
  • Project Gutenberg. Side med mange elektroniske bøker som ikke er copyrightbeskyttet. En rekke kjente 1700-talls verker finnes her. Voltaire, Edmund Burke, Thomas Paine med mer.
  • Universitetet i Bielefeldts hjemmeside med digitaliserte tyske opplysningstidsskrifter. Et stort utvalg viktige tyske tidsskrifter. Dansk-norske tidsskriftskribentene refererte til og kopierte fra tyske tidsskrifter
  • Dokumentasjonsprosjektet. UiOs digitalisering av tekster fra Johan Nordahl Brun, Claus Pavels, Andreas Bull og andre eldre norske litterater. 

Oppslagsverk

 

Publisert 11. nov. 2020 15:09 - Sist endret 1. sep. 2021 15:25

Kontakt

Prosjektleder: professor Hilde Sandvik

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere