Historie på film. Underholdning og fiksjon, eller tro til virkeligheten? På bildet er det valgt ut Makta, Atlantic Crossing og Vikings som eksempler på underholdning med, i varierende grader, røtter i historiske hendelser og materiale.
Makta tar for seg maktkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. TV-serien presenterer seg med: «dramaserie basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse». Selv med en advarsel om kreative friheter, hvor går grensen?
Atlantic Crossing tar for seg forholdet mellom prinsesse Märtha og president F. D. Roosevelt under andre verdenskrig og hvordan de påvirket den globale politikken. Problemet er at det er manglene kildemateriale som kan støtte opp mot Märthas påvirkning på Roosevelt og politikken. Hvordan påvirker dette publikums forståelse av hva som faktisk skjedde?
Vikings er en dramaserie skapt for TV-kanalen History Channel og er basert på sagalitteratur. Sagaene ble skrevet rundt perioden 1160-1400, omtrent 200-300 år etter hendelsene, noe som i utgangspunktet gjør dem mindre pålitelige som kilder. Er en grense trosset når kildematerialet i seg selv er kjent for å være upålitelig, og hvordan påvirker det troverdigheten til historiske framstillinger i en fiksjonsserie som «Vikings»?
Under arrangementet vil spørsmål som dette undersøkes og diskuteres av paneldeltakerne:
- Hans Jacob Orning, Professor i historie, UiO.
- Ove Solum, Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.
Panelsamtale i regi av masterstudentene i historie i forbindelse med emnet HIS4050