Lyd og lydighet - En auditiv undersøkelse i norsk middelalder

Kirkeklokker ringer, bjellesauen breker, hornsignal gjaller og folkemengdene roper. Middelalderen var full av lyd.

Bildet kan inneholde: tekstil, kunst, maleri, vegg, rektangel.

Ufrie bønder blir drevet til å arbeide fortere under kornhøstingen. Illustrasjon fra omkring 1300. Av Ukjent. Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Av Liv-Helene Slettum Sivertsen
Publisert 3. juli 2024

Tema og problemstilling

En del av historien som i nyere tid har fått større oppmerksomhet er det auditive aspektet. Hvordan mennesker levde i et lydlandskap, og hvordan de tolket lydlige fenomen rundt seg.

Jeg ønsker å utforske temaene lyd og lydighet i norsk middelalder. Middelalderen og kristningen av Norge markerer utviklingen av en ny tidsforståelse. Hvordan er lyd med på å skape rom, tid og forventninger. Ved å undersøke kildemateriale med et auditivt perspektiv ønsker jeg å se på den symbolske og bokstavelige kraften bak lyden og dens rolle i å forme samfunnsmessige forventninger til lydighet. Hvordan er lyd, støy, stemmebruk, kirkeklokker og tidebønn med på å utfordre og skape oppfattelser og normer?

Kunnskapsstatus

Norsk middelalderforskning har en lang og omfattende historiografi. I meget korte trekk beveger den seg fra en sterk nasjonsbyggende orientering for deretter å gjennomgå en dreining mot et marxistisk syn hvor klasse spilte en sentral rolle paret med et svært kildekritisk syn. Siden 1970 har middelalderforskningen, som mange historiske forskningstemaer opplevd en diversifisering av tematiske tilnærminger som følge av «den kulturelle vendingen» og en hevet toleranse for middelalderhistorikeres tilnærming til materien med teoretisk tilsnitt og modellbruk for å si noe om det større samfunnet samtidig som den stiller seg kritisk til en universaliserings tankegang. Sentrale navn her er Knut Helle, Kåre Lunden, Erling Sandmo, Hans Jacob Orning og Jón Viðar Sigurðsson for å nevne noen.

Auditiv historie

Ut av omveltningene på forskningsfronten på 1970-tallet vokser grenen av auditiv historie fram og føyes inn i et bredere forskningsområde fokusert rundt sansehistorien. Et viktig begrep i utpekning av det spesifikt lydlige er «soundscape» som lanseres av R. Murray Schafer i The tuning of the World fra 1977, senere gjenutgitt i 1994 som The Soundscape: Our Sonic Encironment and the Tuning og the World. Viktige internasjonale bidragsytere som knytter lydhistorien til middelalderen er Charles Burnett i «Sound and Its Perception in the Middle Ages» fra 1991 og Lane B. Baker i sin artikkel «The sound of Sin: Episcopal Noise regulation in the later middle ages» fra 2021. I norsk kontekst er det meg bevisst lite som går utover det rent musikkhistoriske. Et viktig unntak og særlig bidrag er Miriam Tveits artikkel «Hornsignalet og urban orden» utgitt i Landslova av 1274 i 2023 hvor hun tar for seg hornets juridiske rolle samt hvordan det er med på å forme og organisere byrommet.

Kildemateriale:

Man kan enkelt argumentere for at det skriftlige kildematerialet til norsk middelalder sammenlignet med nyere perioder har begrenset omfang. Sentralt i forskningen står sagamaterialet med påfølgende debatt om troverdighet og bruksområder. Nedskrevet fra ca.1150-1290 er de likevel regnet som sikrere kildegrunnlag for høymiddelalderen med skille mellom samtids- og fortidssagaer. Sagamaterialet som jeg ønsker å undersøke er imidlertid ikke det eneste kildetilfanget som kan være relevant for dette prosjektet. Jeg ønsker også å se på Gammelnorsk homiliebok, lov-materiale og normative, didaktiske skrifter som Hirdskråen.

Publisert 3. juli 2024 14:05 - Sist endret 9. apr. 2025 13:55