Episoden er transkribert ved hjelp av KI (UIO Autotekst og GPT UiO) og er sett over og redigert for å ligge så nær lydopptaket som mulig, men vær oppmerksom på at det kan være enkelte avvik eller feil.
[Kjenningsmelodi avspilles: Inneholder musikk, lyder av sykkel-ringeklokke, graving og en stemme som sier “Eva, en podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift”]
Tina: Og der var tiden inne for en ny episode med Eva, arkeologiske podkast. Velkommen tilbake til studio. Jeg heter fortsatt Tina. Dere husker meg kanskje fra den første episoden vi ga ut. Og med meg i studio i dag har jeg Jannicke Skrinde Heier. Som er min medstudent på arkeologimaster, siste året.
Jannicke: Siste året. Fortsatt master.
Tina: Ja, haha henger i der.
Jannicke: Ja, enn så lenge så er vi fortsatt masterstudenter Tina.
Tina: Enn så lenge... Janni har jo skrevet en tekst til studentmagasinet Tabula, som også er drevet av arkeologistudenter. De av dere som har lyst til å sjekke ut det, kan sjekke ut Tabula på foreninger.uio.no/tabula. Der ligger alle utgavene digitalt, så dere kan lese artikkelen til Jannicke og mange andre spennende. Men artikkelen din, hva heter den?
Jannicke: Ja den heter så mye som 'Formidling av arkeologi over bardisken, 'Fyllesamtaler om pyramider'. Kort og konsis. Kjempebra.
Tina: Det kom jo rett fra med hva den handler om. Hvordan ble den til?
Jannicke: Det er kanskje en grei side note å ha med at jeg jobber som bartender. For det er ingen som har råd til å bare være student i Oslo lenger. Kremt, kremt. Nei da. Så det er i regi av det. Av å stå på jobb og rive seg i håret, gå ut på bakrommet og ha lyst til å skrike når det kommer folk. Vanlige folk, litt fulle kanskje, eller begynner å bli det. Og så spør de om “hva driver du med sånn ellers, da, når du ikke er bartender”? Og så svarer man jo da at nei, studerer arkeologi. Og da er det som regel gjort.
Tina: Da er det gjort! Og det er det sikkert mange som kan kjenne seg igjen i. Jeg vet jo at mange som hører på “Eva” kanskje enten er arkeologer eller også arkeologistudenter.
Jannicke: Og da kan man jo fort komme borti de tilfellene hvor man plutselig må ta seg sjøl litt i å ... ikke blir irritert. Nå høres det jo ut som at alle somkommer har noe negativt å si om arkeologi, det stemmer jo ikke. De fleste syns jo det er kjempespennende. De fleste som har lyst til å prate om det, i alle sammenhenger egentlig, og som er lekfolk og ikke arkeologer, da, har jo et genuint ønske om lære mer, ikke sant. De syns fortida er spennende. Og vi forvalter jo ... Også deres fortid, selvfølgelig.
Tina: Den tilhører oss alle.
Jannicke: Den gjør det.
Tina: Det kommer jo rett og slett fra ... Jeg liker ikke å bruke ordet uvitenhet, men nysgjerrighet.
Jannicke: Ja, absolutt. Og grunnen til at jeg river meg i håret, er jo ikke at det kommer folk som syns det er spennende med arkeologi. Det er jo gjerne fordi ... Jeg vil si vi har et problem, og vi har et formidlingsproblem når det kommer til arkeologi.
Tina: Ja, du bruker jo adjektivet. Jeg husker litt fra norsken. Stammespråk bruker du i teksten din, og det syns jeg var en utrolig god måte å si det veldig kort på. Det er jo akkurat det som er noe av kjernen i problemet.
Jannicke: Ja det er jo det. Vi blir jo kjempeflinke, spesielt når vi går på ymse universiteter rundt omkring og må skrive oppgaver og tar ph.d-er og forsker og må skrive rapporter og ... i det hele tatt. Vi blir utrolig flinke til å skrive og kommunisere og prate på et språk som er ganske uforståelig for alle andre. Og ... ja, det gjør jo noe med deg, da. Det gjør jo noe med at da sitter vi jo rundt i våre egne klikker og prater, og det er bra. Misforstå meg rett, det er kjempeviktig at vi gjør det. Men da mister man også kanskje litt av den kompetansen som man må ha for å prate et språk som folk forstår, sånn at de også kan få innsyn i hva det egentlig er vi driver og soser med.
Tina: Ja, det er jo litt sånn forskerspråk blir det jo da, litt sånn stammespråk. Så blir det jo fort kanskje at man mister litt bakkekontakten, da. Glemmer litt ... Det er jo ikke bare fagpersoner man henvender seg til.
Jannicke: Det er jo ikke det.
Tina: Du har jo et sitat som jeg syns var utrolig bra, så jeg kan jo lese opp det. 'Vi må ikke bli så sekretiske at vi glemmer hvordan vi prater med folk' 'som ikke allerede vet noe om arkeologi.' 'Så vi ikke kun belærer folk, men kommuniserer med dem.'
Jannicke: Sa jeg sekretiske? Jeg trodde jeg sa sekteriske haha. Jeg mener ikke at vi skiller ut noe rar veske!
Tina: Haha. Kanskje jeg har skrevet det feil? Men ja, poenget står jo der uansett om det er meg eller deg. Og så har vi siste setningen her. Det er vår fuckings plikt å sørge for en åpen og opplyst samfunnsdebatt. Og det er jo kanskje litt den største konsekvensen av at vi utelater en stor gruppe mennesker fra det vi driver med.
Jannicke: Det er nettopp det. For jeg tenker... ja. Det som ligger til grunn for de tankene jeg gjorde meg, som gjorde at jeg følte at jeg måtte klore ned denne artikkelen og sende til Tabula... Er jo nettopp det at vi er gode på forvaltning. Vi er gode på forskning. De to F-ene i de tre F-ene, som du nettopp lærte meg ... Jeg trodde F sto for noe helt annet.
Tina: Skal vi ta en oppsummering på hva de tre F-ene er?
Jannicke: Formidling, forvaltning og forskning.
Tina: Det er altså da samfunnsplikten til en arkeolog.
Jannicke: Ja. Vi er gode på de to siste. Det er vi. Det fins jo mange gode formidlere der ute. Men sånn jevnt over så blir det kanskje litt neglisjert i en arkeologs hverdag. Og også i studenters hverdag. Så vidt jeg veit, så er det ett ... Ett fag, som er arkeologi og formidling. Kunne jo kanskje vært en inkludert del i alle fagene og alle emnene vi tok, tenker jeg da. For å understreke at det er en viktig del av det arbeidet vi skal gjøre.
Tina: Det er det absolutt.
Jannicke: Ja ... Og det er jo noe med det, at hvis vi ikke på en måte gjør oss sjøl forstått, så gjør vi heller ikke arkeologien forstått, ikke sant. Og da gjør vi ... Det er en veldig stor bjørnetjeneste når det kommer til faget som helhet, og også det ... Vår egen nytteverdi, da. Ikke sant. Vi opplevde vel det under pandemien, at ... Det er ikke alle arkeologer som er nøkkelpersonell, for å si det sånn. Det er ikke sånn at samfunn kan bygges på kunnskap vi graver fram! Men det står ikke og faller på akkurat det, ikke sant? Så jeg tror at det er lurt også, hvis man ønsker å overleve på mange måter, å klare å formidle - hvorfor er arkeologi viktig?
Tina: Og det er jo nettopp det som jeg syns er noe av det viktigste med formidlingen, og som gjør at jeg blir veldig eh.... opphengt i det da. Hvis ikke vi ... Som er de profesjonelle, da. Det er jo det vi er. Klarer å formidle hvorfor arkeologi er viktig. Hvem skal da gjøre det? Hvem skal da fortelle politikere, om det så er stortingspolitikere, lokalpolitikere, at dere må ta hensyn til kulturhistorien også. Når det bygges ut ting og ... Altså, penger. Det er jo alltid kultur. Skriker jo etter 'vi trenger penger', og da må man bygge på at det er jo viktig fordi ... Se her. Det er vi som må peke, og si at det er viktig fordi “ser her”. Hvem andre skal gjøre det hvis ikke vi gjør det?
Jannicke: Nei, da overlater man det til tilfeldighetene.
Tina: Og det er skummelt.
Jannicke: Det er veldig skummelt. Ja, absolutt 100 % enig. Og så tenker jeg jo også at når vi går på skolen, så lærer vi jo at det har gått kule folk før oss i bresjen. Allerede på 70-tallet ble det fokusert mye på at urfolksarkeologi, det er viktig. De har også en forhistorie. Det er ikke sånn at man bare er frosset fast i tiden som en stereotyp. Og så popper opp fra tid til annen, ikke sant. Nei. Og det er jo store grupper i samfunnet som også har vært neglisjert historisk, men som absolutt kan nyte veldig godt av formidling av forhistorien, også deres forhistorie, ikke sant. Ja ... Som en majoritetsbefolkning allerede har dratt nytte av, kan man si. Og dette begynte man å snakke om på 70-tallet. Hva med kvinner? Hva med samer? Hva med ... Ikke sant? Alle grupper som har blitt undertrykt, ever. Og vi har jo fortsatt ikke gjort ferdig det arbeidet. Det er jo ikke sånn at den tanken blir mindre relevant. Nei.
Tina: Det er jo fortsatt veldig mye som bør gjøres, og som gjøres, da.
Jannicke: Ja. Ja, absolutt. Og så tenker jeg det er også en del av formidling, det her hvordan ... Balanserer man sånn at ikke minoritetsgrupper bare blir en fotnote, enten det er seg i historiebøker som blir gitt ut på skolen, eller om det er i museumsutstillinger? Hvordan gjør man dette, sånn at det er tilgjengelig for folk?
Tina: For det er jo det som er kunsten.
Jannicke: Ja, og det kan være viktig for folk personlig også. Det å kunne føle en slags tilknytning til ei fortid, til tross for at fortida er fortida, og den må respekteres som seg sjæl også. Og vi lever inn nå, Thea. Jeg holdt på å si heldigvis. Vi har antibiotika. Det er nice.
Tina: Det er veldig nice.
Jannicke: Det er supersweet.
Tina: Vi har også Twitter, eller X. You win som you lose some... Men det er kanskje fint å ... Særlig hvis man tilhører en minoritetsgruppe. Å kunne ha bevis på at det er en historie der. Det tror jeg er viktig for mange.
Jannicke: Det kan være absolutt ... Ja, det kan være ... Ikke bare er det viktig, det er også lovpålagt. Hei, hei. Så noen ganger kan man ta kulturminneloven og slå den i hodet på noen, og si “se her”! Det er faktisk bestemt at vi skal ... Ja. Fremme identitetsbygging for alle folk. Ja. Og så ... Ja, så jeg mente å si ... Hva var det egentlig jeg røra meg ut i nå? Jeg mente å si at grunnleggende sett, så er formidling viktig. Og vi er jo forhåpentligvis enige om at en forståelse... eller å tilnærmer oss en forståelse for den dype forhistorien, også kan være kjempeviktig. Men ... Grunnen til at jeg river meg i håret, ikke sant, når jeg står der på jobb, vasker bardisken, og det kommer inn nysgjerrige folk ... Det er jo ikke fordi de er interessert i fortiden. Det er kjempebra. Det er ikke fordi det finnes bare dårlig formidling rundt arkeologi. Det er det ikke. Men det er ofte fordi når arkeologer, når fagfolka, kanskje ikke driver med den mest effektive formidlinga overfor befolkningen, så får de informasjon fra andre steder. F.eks. Twitter eller X da. Eller Facebook eller ... Eller YouTube, hvor det ligger masse morsomme videoer med masse kule animasjoner og sånt, men hvor informasjonen kanskje ... Ikke kanskje! Mye av den informasjonen som ligger der, er mye vås. På den beste ... Hvis man leser det i beste betydning.
Tina: Best case scenario.
Jannicke: Ja best case scenario, så er det vås og tull. Worst case så er det rett og slett konspirasjonsteorier som bruker fortida som en måte å dra folk inn i deres landskap. Og noen av disse konspirasjonsteoriene kan være ekstremt farlige. Det er ikke bare noe man surrer med på fritida og syns er gøy, ikke sant. Det er ikke det samme som å lese nattahistorie for treåringen, på en måte. Man leser ikke nattahistorie for seg sjøl når man går inn på YouTube og plutselig havner i ... Ja, havner i et konspirasjonsteoretisk landskap, da.
Tina: Ja et sånt rabbit hole.
Jannicke: Ikke sant? Yes, haha. The famous rabbit hole.
Tina: Men man kan jo absolutt bruke det som ... Og jeg har inntrykk av at jeg også ... Noen som gjør det, da, bevisst. Bruker det som nesten sånn ammunisjon for å backe sine ... sine syn på nåtiden. Og vi har sett det historisk at det ender stort sett ikke så veldig bra.
Jannicke: Nei, Tyskland, hva syns dere selv?
Tina: Så det er jo litt sånn ... Jeg tror ikke det er noen hemmelighet for de som har litt mer innsikt i arkeologisk historie, at det fortsatt er et veldig sårt punkt for arkeologer. Jeg tror mange syns det er veldig vanskelig å forholde seg til det. Man er jo litt redd for å stikke ut nakken, og si noe feil.
Jannicke: Ja! Det er jo en fyr som har fått skylda for mye oppigjennom. Altså Gustav Kossinna. Nå skal det jo også sies at han var jo ikke aleine. Så det kan alle deres studenter som vil skrive om Gustav Kossinna sitt spøkelse, finnes igjen i dårlig forskning bl.a. Det er dessverre ... Så var det jo ... Ja, så var det jo flere med han, som brukte fortida på en ekstremt rasistisk måte. Og det kan man også, dessverre, finne igjen i enkelte forskningsprosjekter i dag. Det er mye færre, heldigvis! Og den generelle enigheten er at det driver vi ikke med lenger, det er dårlig forskning. Men man skal passe seg lite grann, for plutselig så, uten å mene det ... Så kan man slumpe til med å produsere mer eller mindre rasistisk teorier eller tolkninger av fortida, hvis man f.eks. ikke klarer å presentere DNA-analyser korrekt, f.eks. Ikke klarer å kontekstualisere det. Og kanskje, noen ganger, så kan det hende at man også bruker naturvitenskapelige forklaringsmodeller. Ofte litt utdatert fordi man ikke egentlig er så god på det alltid i arkeologi. Det kan vi bli bedre på, det er gøy, det er kjempegøy! Ja! Men hvor det heller kanskje hadde vært bedre å bruke samfunnsvitenskapelige forklaringsmodeller. Ja. Og dette ... Nå parafraserer jeg faktisk en biolog haha. Så ... Ja, jeg husker ikke helt hva han heter, men det starter på Z. Han er flink.
Tina: Ja. Og arkeologer er jo gode på å hente det vi trenger. 'Den var kul! Ta den fra én disiplin, så.' 'Den var kul!' Vi er litt sånn kråker.
Jannicke: Tverrfaglighetens kråker er vi. Prøver å finne sølv og ikke kråkesølvet.
Tina: Det kan jo være vanskelig å skille av og til.
Jannicke: Det kan det, det kan det. Nei, men jeg har lagt merke til en viss sånn ... Det føltes plutselig så mye mer utbredt enn det jeg tenkte. Det her med at disse konspirasjonsteoriene drypper ut i samfunnet. Fordi ... ja, nå jobber jeg på bar, så sier jeg ikke at det er et representativt utvalg som kommer til meg og snakker om arkeologi! Det kan jeg skrive under på, at det er det jo ikke! Det kommer ikke 200 folk i uka, og de får ikke de samme spørsmålene eller de samme svarene. Men ... Jeg vet ikke om det er representativt utvalg.
Tina: Har du lyst til å male et bilde av den baren du jobber på da? Jeg har jo vært der.
Jannicke: Ja, du har vært der! Jeg jobber for så vidt på to barer.
Tina: Jeg har vært på den ene.
Jannicke: Du har vært på den fine.
Tina: Var det den fine? Haha.
Jannicke: Kan du tru? Ja, ja. Nei, jeg jobber på mellomstor bar i Storgata. For de som ikke er kjent i Oslo, så er det i dag Oslos lengste gate. Ikke fordi den er så fryktelig lang, men fordi der er det veldig mange folk med bøyde knær som bruker veldig lang tid på å gå fram og tilbake opp Storgata. Og så står det 18-åringer på hvert hjørne. De står der når jeg kommer på jobb, i store boblejakker når det er kaldt, da. Og så selger de hasj og dop og sånn, for veldig lite penger, egentlig. Dårlig idé hvis man har lyst til å bli rik. Det er litt dårlig i det å bli arkeolog òg, men jeg tror det er enda dårligere i det, da.
Tina: Så det er ikke noe side hustle for arkeologistudenter som trenger litt ekstra penger?
Jannicke: Nei, da må man finne på noe lurere, altså. Da må man finne på noe bedre.
Tina: Jobbe i bar for eksempel.
Jannicke: Ja eller gå på bar. Bruke opp alle pengene dine hos meg. Velkommen til gards! Nei, men ja, så gata er mørk, for å si det sånn. Mange folk som har det vanskelig. Ja. Inkludert de stakkars 18-åringene som står og hutrer på hjørnet og må deale med voksne narkomane. Så det er det jeg står og ser på, som et slags gateteater. Og så kommer det jo inn folk fra ... Stort sett, vil jeg si, hvis det fremdeles er greie måleenheter, folk fra arbeiderklassen og nedre middelklasse opp til øvre middelklasse. De kommer inn til meg og vil ha drinker og øl. Så ja, vi er sikkert en del av gentrifiseringa av gamle Oslo. Ikke veit jeg.
Tina: Fy skam seg!
Jannicke: Haha. Ja, jeg veit det. But I gotta make those money. Men... ja. Ofte da, ikke sant, så kan det hende at jeg må rekalibrere, og huske at jeg faktisk studerer arkeologi. Og at jeg bør være en slaks... at jeg bør ha den profesjonelle hatten på.
Tina: Ta på deg labfrakken.
Jannicke: Jeg må det lite grann, og da hender det at jeg må en tur på bakrommet og puste. Puste rolig og gå ut igjen og smile, og så prøve å formidle arkeologi på en sånn noenlunde ålreit måte. For det er jo klart at jeg, personlig, har jo lyst til å skrike når de sier sånn ... Pyramidene var bygd av aliens, ikke sant? Da tenker jeg ... Er du ... Er du gæren?! tenker jeg. Førsteinstinktet mitt er å avskrive dem som fullstendig koko, og det til tross for at de ler litt av det og er sånn ... Ja, jeg vet ikke, nei, jeg tror ikke helt på det, men kanskje det egentlig var noen andre, og kanskje egentlig ... For det er den derre mistilliten som ligger i bånn, som er litt sånn ... Fagfolka holder noe skjult, ekspertene holder noe skjult, vi får liksom ikke vite alt, og ... Og de sier aldri med 100 % sikkerhet, ikke sant? Og så er det lite grann ... Ja ... Vanskelig å forklare at sånn at ... Ja, men det hadde vært veldig uproft å si at vi er100 % sikker, ikke sant?
Tina: Og det er jo noe med problemet med formidling også, at man har jo ikke... ofte tid, eller kanskje tålmodighet, til å begynne å skulle 'unpack all of this'. Da kan man jo fort bli stående veldig lenge. Og du er jo, du er jo på jobb!
Jannicke: Man er på jobb også. Må sjenke øl også. Og det er fint da for da har jeg et slags sånn eh... jeg et slags maktmiddel. Så hvis jeg blir for irritert så kan jeg si sånn “ja åssen er formen enkli a”?
Tina: Rett og slett blackmail.
Jannicke: Haha, ja nå må du gå hjem! Nei da ... hahaha.
Tina: Graham Hancock? Ja nå stopper krana haha. Det var faktisk tomt i den!
Jannicke: Ja haha. Men da, da var det vel Unn Pedersen som har sagt til oss på et eller annet tidspunkt at ofte så er det bedre å møte folk med et smil, da. Og prøve å fokusere på det positive.
Tina: Og der er jo du godt rusta. Du jobber jo i servicebransjen! Der også har jo jeg kriga meg igjennom mer enn 10 år nå. Det blir man god på.
Jannicke: Veldig god på det. Kanskje du er bedre enn meg, eller?
Tina: Haha. Det kan hende. Folk er sånn hei, hallo! Velkommen til meg!
Jannicke: Man lærer seg noen knep.
Tina: Man lærer seg noen knep ja. Men hva er dine triks? Sånn hvis du ... Knep, når vi er inne på det. Når du må stå, og vil rive deg i håret og skrike og må gå og puste litt på bakrommet. Og så kommer tilbake igjen, smil om munnen, kanskje litt stivt. Hvordan angriper du det her? For vi snakka jo litt om det på vei opp til studio, da. At i hvert fall jeg mener, og det var for så vidt du enig i, at det verste man kan gjøre, er å begynne å skulle belære folk. Det er jo det verste vi kan gjøre. Folk kommer jo til oss med en interesse, da.
Jannicke: Ja, og hvis man skal belære, så er det bra å ikke gjøre det på en nedlatende måte.
Tina: Ja, for det er det, at du heller informerer enn å snakke ned til. For da skaper vi jo egentlig bare en større splitt da. For det er jo allerede en disconnect der. Mellom man “stoler ikke helt på de profesjonelle, de skjuler noe” og hvis man i tillegg skal begynne å “åja men du vet ikke nok” og “at du kan tro på dette vaset?!” du skaper ikke noe mer tillit da.
Jannicke: Nei, da blir det kommunikasjonsbreakdown.
Tina: Da gjør vi kanskje i verste fall vondt verre. Sånn polarisering har vi nok av i samfunnet fra før. Trenger ikke begynne med det på den fronten også!
Jannicke: Ikke over bardisken også, da! Nei, altså, mitt største triks er egentlig å helt fra starten av forsøke å skifte litt fokus, da. Men prøve å si 'Å ja, ha-ha', men vet du hva? Vi veit ikke alt, men vi veit veldig mye. Og veldig mye av det er ekstremt spennende. Og ofte så er det jo sånn at virkeligheten er morsommere, da, enn alle fantasiene våre, egentlig. Og fantasiene våre kan bli enda bedre hvis man har litt annen kunnskap i bånn. Ikke sant? Så jeg prøver ofte å ... Noen ganger, altså når de kommer de verste teoriene, da, sånn som pyramidene ble bygd av aliens, eller pyramidene ble bygd av ... En annen folkegruppe som er sånn hancockiansk ting å si.
Tina: Sånne kjemper eller superavansert samfunn eller ...
Jannicke: Ja. Et komplekst samfunn som vi bruker som et ord når vi egentlig har lyst til å si bedre utvikla, ikke sant? Smartere. Hvitere. Ja. En folkegruppe som kom og bare opplyste. Og reddet disse stakkars barbarene. Ikke sant? Ja ... Og bygde pyramidene for det og i det hele tatt og dro videre ... Da kjenner jeg at her ligger det også et såpass stort alvor at hvis folk ikke på en måte forstår at det er sånne ting de forfekter ... Når de på en måte gjentar litt sånne ting de har sett innpakka på internett ... Så prøver jeg å si til dem ... Kan vi være enige om en sånn minstefelles multiplum? At det hadde vært fint hvis man kunne operert etter den ideen om at alle mennesker er like mye verdt. Sant? De fleste er med på den! Hvis de ikke er med på den, da er de faktisk litt gærne. Så da må vi ha en litt annen samtale. Ja, ja, det har eller bare vært ... Da ... Ja, da ... Man trenger ikke å gå i dialog ...
Tina: Det blir vanskelig, rett og slett, å ha en samtale.
Jannicke: Det går ikke. Men sånn, de aller fleste er jo ikke der. Så de aller fleste er veldig enige i at ja, det er vi enige i, ikke sant? Og da kan man ta det litt derfra og si ok, greit, men sånn er det jo med fortidsfolk også. Det er ikke sånn at de var noe mindre intelligente enn oss.
Tina: De bare levde i en litt annen verden? Eller ja, samfunn.
Jannicke: Ja. De lever i et annet samfunn som ser helt annerledes ut enn vårt samfunn. De hadde kulturer som var helt annerledes enn våre kulturer. Vi har mange. Det er noen fellestrekk også, som er hyggelige. Arkeologer har lett etter disse fellestrekkene med lys og lykte, ikke sant? Og funnet noen av de, og ... Ja ja, det er et gøy prosjekt for noen som ønsker å forske på ... På det. Men kanskje like spennende er jo annerledesheten, ikke sant? Og det så prøver jeg å si til folk, at herregud ... Ok, de små tingene vi veit da, de puslespillbrikkene som vi graver fram fra jorda og tolker, ikke sant? Det er jo en del av ... Av en sånn ... Nei, hva skal jeg si? At det er ... Det er så spennende, fordi man ser plutselig det, at herregud, så fantastisk innovative mennesker er. Så fantastisk flinke folk har vært til å organisere seg på så mange forskjellige måter, som vi nesten ikke kan forestille oss engang, ikke sant? Altså ... Eller vi kan jo åpenbart det, men ... Men folk har vært vanvittig flinke til å bygge samfunnsstrukturer. Til å forandre samfunnsstrukturer. Til å tilpasse seg, til å ... Altså, vi har vært ... Det er en fantastisk rik fortid. Og den gjenspeiles ikke bare i ... Digre monumenter som vi i dag tenker at 'ja, den var fin og flott, for den var stor', ikke sant? Så jeg prøver å snakke om stolpehull! Jeg prøver å snakke om sjatteringer i grusen og si 'å, det er så spennende'. Jeg prøver å snakke om alle de tingene vi har tapt. Som kanskje vi kan finne noe av, eller finne nye metoder for å kjøre en radar over et jorde og se innprintinga av ting som har vært lagd i tre, som er borte i dag. Man kan snakke om noen samfunnsformer som vi jo veit en del om, som er kjempespennende, og hvor den generelle kunnskapen som blir videreformidla i norsk skole i dag, er helt ok, men den kunne vært så mye bedre! Og så kan man heller gi det litt sånn nuggets i ... Ja, fortell om bronsealderen, ikke sant? Fortell om ... Hei! Fortell om de vakre, fantastiske, fine ornamentene som man lagde i bronsealderen. Helt perfekte spiraler, ikke sant? Og så kommer jernalderen, det skjer nå, og så lager alle sammen kjempestygg kunst! Det er gøy. Risser inn som om noen har vært sinna på den leirkrukka. Men det er også pent og vakkert på sin måte, ikke sant? Men man kan prate om uendelige ting. Du ville sikkert ha prata om helleristninger.
Tina: Hvaaaa? Haha. Høres ikke ut som meg i det hele tatt.
Jannicke: Nei, og det er sikkert mange av de tinga som vi i dag, da, på en måte ... Ja, har i introduksjonskursa i arkeologiemner, som er kjempegøy for folk å få vite. Ikke sant? Og bare der kan man rydde litt opp. Rydde litt opp i sånn ... Hva er egentlig gode kilder, hva er dårlige?
Tina: Jeg har jobba en del med formidling sånn formelt. Nå har jo du mye uformell formidling, for å kalle det det. Litt sånn ramler i fanget ditt-formidling! Sånn... Åja! Okay I guess I gotta deal with this. Men jeg har jo også jobba på Historisk Museum, der jobber jeg nå. Og på museet i Alta. Og det som var litt interessant i Alta ... Nå er det jo på museet her i Oslo. Historisk museum, så er det jo skolebarn. Så det er et tvunget besøk sånn sett. Men de er i alle fall blitt litt forberedt, i ulik grad, av lærer. I Alta var det cruiseturister som ramler ut av båten. Blir losa opp i en buss og sier 'hei, vi skal se noe ...' ... hieroglyfer! Vi skal se noe runer! Og så sier jeg at ja, jeg har noe bergkunst. Kan jeg interessere deg i det? Så der var det kanskje en kunnskapsbase som ikke egentlig var der. Og da er det jo litt an å prøve å skape en gnist av nysgjerrighet eller interesse, da. Det er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre med formidling. Når vi snakker om pyramider og aliens, så stemmer det jo ikke helt. Og så da, som du sier ... heller peke til det vi vet. Så skaper man en sånn ... Her er det noe som kanskje ikke alle vet. Og kanskje vinkel det litt annerledes. Så skaper man en sånn “Å ja, men jeg vil være på innsiden av dette!”. Man må være litt sånn pedagogisk, nesten. Nå har ikke jeg tatt pedagogikk da haha. Men ja, inviterer folk litt inn i varmen. Ta de litt sånn under vingene, nesten.
Jannicke: Hva gjør du med skolebarna som gjesper og ikke vil være der da?
Tina: Nei det, Hva gjør jeg med de? Slår de ned! Jeg skal gi deg interessen, jeg! Nei da haha. Det er jo stor forksjell på... altså jeg har jo litt forskjellig alderstrinn. Jeg merker veldig stor forskjell på det. De aller yngste er andreklassinger. Da er du jo hva da? Sju år, åtte år. Og det er jo klart at mange av de er jo ikke opplært i å være på museum engang. Så det er liksom 'Her er house rules'. Vi skal ikke løpe. Du kan slå deg på gulvet, og det er laget av stein. Og vi skal ikke ta på monterne. De blir skitne. Altså sånne husregler. Men så prøver vi sånn ... Ja, hva syns dere er spennende rundt det vi skal se? Ofte så spør jeg om de har vært der før. Og så er det jo litt sånn ... Jeg fikk et tips av Oscar, som også har vært på denne podkasten. Han jobber også på museet. Og vi snakker mye om steinalder, da. Det er jo det vi stort sett guider i. Og da har vi veldig mye flint. Og presenterer det litt sånn ... Å, nå skal dere få se noe helt spesielt! Litt som en sånn skatt. Litt sånn Indiana Jones med sånn statue, ikke sant? Wow, se på dette, folkens! Og det som er så flott med barn, er at de blir jo helt hypnotisert. Det skal veldig lite til, for de er jo veldig ærlige i publikum. Så det beste jeg gjør der, for å holde interessen åpen. Stiller mye spørsmål. 'Hva tenker dere om dette?' Folk elsker jo å bli servert et sånt mysterium. Jeg trenger hjelp til å finne svar. Det er det som er litt flott med arkeologi. Ofte har vi kanskje ikke en fasit. Og nå, igjen, skal jeg dra opp denne bergkunsten min. Jeg bruker ethvert øyeblikk til å snakke om det. Men det er et veldig godt eksempel på ... Ofte så har vi jo ting som er ... Dette er åpenbart et reinsdyr. Andre ganger har vi ting hvor vi helt ærlig ikke har peiling. Hvor det er litt sånn fingern opp i lufta ikke sant? Og det brukte jeg mye opp i Alta også, for å skape litt engasjement hos de turistene som kanskje ikke alltid skjønte så godt engelsk, eller som egentlig hadde noe interesse av å være der, annet enn at 'å ja, det er pen utsikt', 'check that box', liksom. Vi ble losa hit. Men å si det at denne figuren som jeg peker på, den ser vi hva er. Ja, det er et reinsdyr. Helt riktig. Men hva med denne? Den er rar. Geometrisk, masse mønster, men hva er det? Kanskje var det noe de visste hva var i steinalderen? Helt sånn dagligdags. Men i dag aner vi ikke. Noen som har noe forslag? Dette forsker vi fortsatt på. Vi trenger... svar. Og det er en veldig god måte å få barn engasjert også. Det å la de bli hørt og sett. Ofte er de kanskje vant til å bli behandla litt sånn, “å ja, men de vet ikke”. Så når de da får muligheten til å ... 'Å, ja, men jeg tror dette.'
Jannicke: Det tror jeg er kjempelurt. Og da kan man jo også føle jeg trinn to kan være ... Vi har ... Vi vet ikke, men vi har mange gode teorier. Her er tre av de som er de beste.
Tina: Ja, for det er gjerne oppfølgingen.
Jannicke: Ikke sant? Ja! Ja. Nei, jeg tenker at ... For all del, altså. Det er mange gode formidlere der ute. Men det er også en ting som jeg tenker at vi alle kan bli bedre på. Ja, én ting er jo å få bukt med konspirasjonsteorier som flyter i samfunnet, det kan ikke være vår jobb aleine.
Tina: Nei, nei, absolutt ikke. Da blir det litt sånn uphill battle, mister litt livsgnist kanskje, noen.
Jannicke: Det kan hende. Men kanskje, ja, kanskje vi skal være mer Indiana Jones, da. Kanskje vi skal ... Når vi legger merke til at vårt fag blir brukt av høyreradikale krefter, så tenker jeg det er vår plikt å si ifra. Og ikke la det skje, også bare i forskningas navn like mye som i anstendighetens navn. Ikke sant? Da tar vi fram pisken til Indiana Jones.
Tina: Ja, jeg tror det er litt det å ta oss selv seriøst av og til. Jeg tror vi er litt gode på å glemme at vi er fagfolk. Vi er sånn ... 'Vi vet ikke helt, og det er vanskelig og hvis jeg sier det sånn så blir det ikke helt riktig'... men vi er fagfolk. Det er jo vi som er det nærmeste man kommer. Kanskje riktig svar, quote unquote.
Jannicke: Ja. Og da tenker jeg at det at vi ikke veit, er jo også kjempegøy! Fordi det er det som er mest spennende, det syns jo jeg. Og da tenker jeg at da kan vi ikke være redde for å si noe. Jeg er så enig med deg. Det er så mange som da legger bånd på seg sjøl og ikke sier noen ting isteden. Hvor man bare kan ta det to steg tilbake og være ærlig og si sånn 'vi veit ikke', men kanskje det var sånn og sånn? Eller kanskje det var sånn og sånn? Her er en forsker, hun tenker at det hadde noe med religionen å gjøre, ikke sant? Hva veit vi om religionen på ... Ja, bergkunst? Ja? Tidlig bronsealder ... Å ja, vi vet jo noen ting. Det kan være spennende. Den andre forskeren her, han mente det handla om jakt. Ikke sant? Mye jakt...
Tins: Masse jaktmagi!
Jannicke: Ja! Og at det er ritualer.
Tina: Det klassiske, vi vet ikke helt.... it's ritual.
Jannicke: Its ritual! Haha.
Tina: Such an easy cop out.
Jannicke: Ja, ja! Og så kan man si, men en tredje forsker, hen mente at det handler om økonomi, at det er næringsmåte, bla, bla, ikke sant? Det kan jo være så gøy å gi tre helt forskjellige svar på ett spørsmål.
Tina: Og da gir man jo også litt rom til enkeltpersonen til å tolke. Og da blir man kanskje mer interresert da.
Jannicke: Og da kanskje de kan være team-ritual, ikke sant?
Tina: Ja at vi begynn å skape mer sånn bitter ... bitter beef. Med folk fighting in the comments haha. Alle som liker denne teorien, de kan gå med en sånn rød hatt... Haha. Men jeg tror også litt det som du var inne på i sta da. Det med ... Med at vi er litt ... ikke så redd for å si at vi ikke vet. Når du får litt sånn i fanget, da ... Litt sånn ... Oi! nå er det noen som snakker med meg, og de hørte at jeg var arkeolog. Som er sånn ... Å, jeg elsker gamle Egypt. Ikke nødvendigvis fordi ancient aliens, liksom, men de syns det er veldig spennende med ... Gravarkeologien derfra for eksempel. Det er jo gjerne det man kanskje blir introdusert til først som liten. Mumier er noe folk er opptatt av.
Jannicke: Det er ofte Egypt eller Vikingtid.
Tina: Ja! Og så sitter jeg der da. Steinalderarkeolog. Knuger på denna steinkunsten min ikke sant, bergkunst. Ehhh... Kan ikke så veldig mye om Egypt. Jeg kan kanskje så mye.... Ja for de som ikke ser, kanskje en centimeter, mer enn gjennomsnittsperson på gata. Men så føler man jo litt sånn, hvartfall jeg da, ansvar. Jeg står jo her og representerer fagfeltet mitt. Og så blir jeg spurt om Egypt, og så sier jeg at Tutankhamon var kul. Ikke sant?
Jannicke: Da kan du lære dem om bevaringsforhold.
Tina: Ikke sant? Eller, vi snakka litt på vei opp til studio her og kødda litt med at kanskje skulle vi bare hatt en QR-kode. Ofte får man litt de samme spørsmålene ikke sant. Hvor mange dinosaurer har du funnet? Sånne ting. QR-kode! Da kan vi komme med den og si at her er alt du vil ha. Med linker og i det hele tatt, det hadde vært veldig greit. Typ gått rundt nesten med brosjyrer. Vær så god!
Jannicke: Kan noen finne på det? Spørsmålet til publikum.
Tina: Formidlingsmasteroppgave hvor man rett og slett lager en sånn app. Oppslagsverk! Idiots guide, kanskje ikke kalle det det, men lynkurs i arkeologi!
Jannicke: Ja. Men jeg har veldig håp på framtida, spesielt når det kommer til digitale hjelpemidler. Jeg ser for meg en dag hvor man kan ... En vakker dag! Man kan gå med mobilen sin, kanskje gå ned inn i skogene i Frogn, og så veit man at ... Det kommer et skilt, typisk skilt med kulturminnesymbolet på. Og så veit man at ... Ja okay for her så står det én setning som regel. Så står det sånn ... Her er det noen graver fra førromersk jernalder. Og så ser man skog og bakke. Sant. Og hvis man ser litt nøyere, hvis man sender opp en drone, så ser man ... Oi, her var det jo faktisk noen ringformasjoner. Her var det jo noen steiner som var lagt intensjonelt, som man fortsatt kan se. Ikke sant? Men veldig få, bortsett fra meg og pappa da, som sender opp en drone for å se på de, ikke sant?
Tina: Spesielt interesserte.
Jannicke: Men typisk spesielt interesserte, vil jeg også tro. En som er arkeologistudent, og en mann over 60, ikke sant? Men da hadde da hadde det vært flott hvis man kunne dra fram mobilen sin, og så kunne man åpne en app som bare skanna området, og så hadde det kommet opp kanskje ikke bare én, men kanskje du skanner den én gang, og så lager den en rekonstruksjon av hvordan det kan ha sett ut, og så sveiper du til siden, så kommer neste rekonstruksjon av hvordan det kan ha sett ut, for det kan jo ha sett ut på mange forskjellige måter, og så kommer det litt informasjon om hva vi veit om religionen i førromersk jernalder. Og gravsammenhenger, da. Hei, hadde ikke det vært dødskult?
Tina: Ja! Og det som er veldig kult, jeg husker ikke om du var på det? Men vi hadde jo besøk av en ph.d.-student som jobber med noe veldig likt som det du sier nå.
Jannicke: Ja, var det hun fra Nord-Norge?
Tina: Ja, Elin. Elin er en kul dame. Shout-out Elin, virkelig. Men ph.d-en hennes går ut på ... Hun jobber for Museum Nord, men særlig fokus på Lofotr Vikingsenter, eller Borg, da. Den ph.d-en hennes, hvor hun lager en sånn slags app, rett og slett. Hvor man skal gå rundt i landskapet. Dette er sånn open air-museum. Hvor du har langhus som er rekonstruert, men der det har vært et langhus i vikingtid. Men hun håper jo da i den appen å lage en sånn slags spillverden-VR, hvor man kan velge ulike tolkninger på hvordan taket ville sett ut, f.eks. Var det én eller to etasjer? Man kan se hvor funn har blitt funnet som er stilt ut i utstillingen, men i konteksten liksom ... Man går forbi, da. Sånne ting.
Jannicke: Det er helt perfekt. Og det må vi bare gjøre overalt.
Tina: Overalt! Vi trenger masse penger, så her er det bare å bli god på formidling. Så vi kan virkelig pitche dette. Men jeg vet at det finnes også ... Jeg er veldig glad i QR-koder. Jeg hadde et fag da jeg studerte bachelor som het 'Preserving the Past'. Og der hadde jeg en professor som heter James Pardoe. Legende. Shout-out til James Pardoe også. Han sa det at sånne skilt ... Vi er veldig glad i skilt når det kommer til sånne kulturminneturer og alt sånt her. De blir fort utdatert. Det tar ca. fem år så er den informasjonen gammel. Men hvis man har en liten QR-kode, så koster det ikke like mye å oppdatere infoen som det det gjør å sette opp et nytt skilt. Og nå som vi har mye moderne teknologi, så kan man jo legge inn rekonstrueringer av landskapet f.eks. Det er noe de jobber med nå, med bergkunsten min igjen. For å vise hvordan havnivået har vært der de ligger, og gjenskape landskap da. Så men å få det litt mer utbredt, da. Det hadde vært fantastisk.
Jannicke: Ja. Og ... ja. Det er også bare å begynne å lage YouTube-videoer også.
Tina: Eller podkast.
Jannicke: Eller podkast, Eva. Yeah! Tenk at dere fins, det er jeg veldig glad for.
Tina: Ja, det er veldig gøy. Så YouTube-kanal får bli neste prosjekt, til neste kull. Ja. Så vi gjør jo også mye bra, da. Vi har begynt å skjønne litt tegninga. Oi, formidling har vi kanskje vært litt dårlige på de siste tiåra så har man virkelig begynt å sette inn litt mer krutt der. Satt alle kluter til og være litt sånn oi, oi, oi, nå har vi glemt en sånn ... kjele som koker over borti her. Skru ned varmen og gjør noe. Redde middagen.
Jannicke: Det er noe med det. Ja. Nei, absolutt. Det blir gjort fantastiske ting. Men jeg håper også at det er et tema som ikke blir en etterpåtanke. For det har litt lett for å bli det også. Man er i felt, og så tenker man 'oi, skulle vi lagt ut noe på Instagram', kanskje? Ja. Men det er et alvor i det å drive god formidling også.
Tina: Det er det.
Jannicke: Og igjen, det er vår forbanna plikt.
Tina: Det er vår fuckings plikt. Skal vi runde av der?
Jannicke: Er det siste ordet, eller? Ja, jeg tror det kan være det. Veldig hyggelig å være på besøk.
Tina: Veldig hyggelig å ha deg her i studio. Jeg føler vi har sitti og yappa, ja jeg har prøvd å holde litt øye med tida, men ... Jeg blir fort revet med.
Jannicke: Ja neste gang, hvis jeg får komme en gang til ...
Tina: Det er bare å komme. Vi har masse podkast. Vi må jo formidle! Herregud!
Jannicke: Ikke bare snakke om formidling gjennom formidlingskanal. Veldig Inception. Men nei, jeg vil gjerne komme på besøk en gang til.
Tina: Kanskje snakke om masteroppgaven din? Jeg syns jo den er kjempespennende. Vil du legge inn en liten teaser?
Jannicke: Ja, nei ... Den skulle egentlig handla om hest, men nå har jeg slutta å tenke på det. Så nå handler den om norrøne og samiske relasjoner i sein jernalder og overgang til middelalder. I ... Det er veldig spesifikt! Veldig dårlig overskrift der, skjønner du.Samiske og norrøne relasjoner i Hallingdal. Veldig rar tittel. Det hadde vært lettere med bare 'hest, men'. Men ja. Nei, nå kommer det antakeligvis ... En eller annen gang skal jeg skrive ferdig en master som handler om samiske og norrøne relasjoner i fjellområdene.
Tina: Da må du komme hit når den er ferdig, eller nesten ferdig. Det hadde vært veldig spennende å høre mer om. For det er gøy. Det er kjempegøy. Så innen den tid er det mye annet som skjer også i Arkeologi-Norge. Vegard har sin spalte The Antiquities, så den kommer dere til å få høre nå.
[Kjenningsmelodi avspilles: en stemme som sier “Eva, en podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift”]
Vegard: Yes. Takk for det, Tina og alle dere i Eva og Nicolay. Da skal jeg ha min lille spalte her igjen. Siden det ikke er så lenge siden jeg hadde en arrangementsoppdatering, så skal jeg snakke litt om en morsom nyhet fra arkeologiverden. Om funn under en pyramide i Egypt. Det er sikkert flere av dere som har hørt nyheten om funn under Khafre-pyramiden. Det er jo superkontroversielt, men jeg tenkte det var et bra sted å snakke litt om det. Så here we go. Nylig ble det sluppet en nyhet om at italienske forskere har funnet strukturer under Khafre-pyramiden på Giza-platået i Egypt. Disse strukturene skal bestå av åtte sylinderformede hulrom som strekker seg 648 meter vertikalt under pyramiden. Sylinderne står på to enorme 80 ganger 80 meter steinblokker og er omgitt av en form for ganger eller markeringer som spiraliserer rundt sylinderne. Videre så hevder forskerne at enda lenger ned på 2000 meter dyp er det en massiv by som strekker seg under hele Giza-platået. Det er så mange ting med disse påstandene og metodene som er brukt for å komme frem til konklusjonene, at det er veldig merkelig og kontroversielt mye av det. Men jeg skal prøve å nevne de viktigste og kritiske tinga her. Først vil jeg bare påpeke at studien er jo ikke utgitt ennå. Så alt vi vet om funnet, er fra to pressekonferanser som ble holdt av forskerne. Først kan vi snakke litt om metoden som er brukt. Det er Synthetic Aperture Radar, eller SAR, som går ut på at satellitter sender ut elektromagnetiske pulser og tar imot refleksjonene den får tilbake av disse pulsene. Fra tidligere SAR-studier har man vært i stand til å belyse ca. 1-3 meter under bakken. Mens her så har SAR blitt brukt sammen med sonar, altså lyd. Det vil si at bildene fra disse funnene er reflekterte lydbølger. Dette er en metode som aldri har blitt brukt før og ikke testet andre steder, for å se hva slags ... Ting som eventuelt kommer opp under steder man veit det er noe, f.eks. Eller veit at det ikke er noe. Det hadde vært interessant å se hva slags resultater man hadde fått der. Noe annet som er problematisk ved studien, er at programvaren som er brukt til å lese SR-pulsene, er utviklet av en av forskerne som er involvert i prosjektet. Det her setter jo funnene fra prosjektet litt i tvil, og det er naturlig å sette spørsmålstegn når resultatene er så kontroversielle og banebrytende, da. I tillegg så har de tatt i bruk KI for å hjelpe til å tolke bildene fra SR-skanningene. Det her er jo veldig problematisk, selvfølgelig, for alle veit jo at man kan nesten få hva slags svar man vil ut ifra en KI, da. Og bildene viser jo det som skal være hulrom, som strekker seg ned. Hvis han spør en KI om det her kan være pilarer som er bygd av ... Altså hva det kan være, da, så er det veldig lett å få den inn på det sporet. At det kan være ganger eller ... Ja, hva som helst, egentlig. Det med KI er spesielt problematisk når metoden aldri har blitt brukt før. Så det, for min del, er utrolig vanskelig å ta KI-svaret for god fisk ... Da ... I bildene som bøe fanga opp av SARE-sonaren, viser det at det er et eller annet under Giza-platået. Eller fanger opp et eller annet, i hvert fall. Og på bildene ser vi at det er pilarer som strekker seg ned i bakken. Bildene er vist fra siden, mens selvfølgelig når du skanner ting med satellitt, så er det jo ovenfra du skanner det. Så det har på en måte blitt gjengitt og manipulert for å vise fra siden, da. Det er jo heller ikke noe som i seg selv betyr at det er feil, men det er verdt å ha i bakhodet, det også. Og skanningene ovenfra er heller ikke vist til offentligheten. Men de blir vel kanskje vist når studien kommer, da. Så det må man bare vente på, men ... OK, så for å oppsummere har de brukt en metode som aldri har blitt testa før, med en programvare som er utvikla av en av forskerne selv. Funnene som er gjort med denne nye metoden, er gjort ovenfra og blitt fortolket og gjengitt fra siden. Deretter har KI blitt brukt til å tolke videre hva disse strukturene er. Ut ifra det her har vi fått noen av de mest sensasjonelle funnene i historien. I tillegg, på en av de pressekonferansene tar forskerne tall og dateringer litt ut av løse lufta og forklarer egentlig ikke hvor de får ... de fra. Og den første av de pressekonferansene her så måtte man ha betaling for å kjøpe billett og komme inn, med lovnader om store, historiske funn. Og det ble også solgt bøker som en av forskerne jeg har skrevet ... Som bl.a. omhandler ancient aliens og den slags. Og i noen av de her gjengivelsene av strukturene som er gjort av KI, så er det også bilder av aliens og portaler og ... Så det er ganske mye å ta tak i her, da. Jeg anbefaler alle å se på noen bilder av funnene her. For det er jo helt utrolig at det har kommet fram til byer og at noe rart av disse bildene her. Det er veldig mange drøye konklusjoner som er tatt. Vi veit jo ikke helt hva de har funnet, egentlig, for studien er jo ikke utgitt, og den er heller ikke peer-reviewet, da. Så jeg regner med at det kommer til å falle ganske greit sammen når den blir utgitt. Hvis den blir utgitt, da. Det kan jo hende at de bare kommer med de påstandene uten å utgi noe. Jeg fant den nyheten for en uke siden, cirka, og var veldig i tvil om jeg skulle dele det på DeAntiquis. For det, jeg tar kun overskriften fra andre nettsider, og så deler jeg. Og jeg følte jeg ikke kunne stå for det her, faktisk. Det er her det var bedre forum å ta det opp i, for at man kan snakke litt mer om det og gå litt mer i dybden. Så ... Ja. Som sagt, anbefaler jeg alle å se på bilder av funnene, lese litt nyheter om det, og så er det en veldig bra ... ... video på YouTube av Metatron, som gjengir hva som blir sagt i pressekonferansen, og forteller videre, går litt mer i dybden der, da. Det er så mye dumt der at det er helt sinnssykt. Piers Morgan har også en kul, kul video hvor de snakker om de er funnet. Flint Dibble, blant annet. Jeg tror jeg aldri har sett noen Piers Morgan-episoder hvor alle har vært så enige. Men ja, sjekk det ut. Sjekk også ut deantiquis.com for arkeologiarrangementer og flere nyheter. Vi er også på Facebook og Instagram.
[Kjenningsmelodi/Overgangslyd avspilles]
Tina: Tusen takk til Vegard. Og igjen tusen takk til Jannicke, som stilte til podkast. Intervju, kind of. Samtale, i hvert fall. Som alltid så er det bare å sende inn tips, ris og ros eller ønsker til podkastinnhold til eva [AT] nicolaytidsskrift [DOT] no. Jeg vil også igjen anbefale til å abonnere på tidsskriftet Nicolay. Det kan du gjøre ved å gå inn på nettsiden vår nicolaytidsskrift.no. Da gjenstår det bare å si takk for denne gang. Og så høres vi at some point. Kanskje med nye masteroppgave fra Jannicke eller et annet tema.
[Kjenningsmelodi/Overgangslyd avspilles og drone/synth-pad går i bakgrunnen…]
Njål: Deltakere i denne episoden var Tina Sviggum, Jannicke Skrinde Heier og Vegard Lillesveen Bleken. Produsent og tekniker var Njål Uhre Kiese, og podkasten er levert av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift ved redaktør Oscar Storlid Vardund.
[Kjenningsmelodi avspilles: en stemme som sier “Eva, en podkast av Nicolay Arkeologisk Tidsskrift”]